Ble stukket tusenvis av ganger på Bohemen
Ble stukket tusenvis av ganger på Bohemen
“Fornøyd med resultatet!“
Tatoveringskunsten strekker seg om lag hundretusen år tilbake i tid, men på Ås er den å betrakte som betydelig yngre. Tatoveringen har like mange bruksområder som den har bærere. I noen kulturer har den en statusfremmende rolle, blekket kan gi spirituell beskyttelse og gruppeinnlemmelse. Er det spirituell veiledning som lokker Ås-studentene til Bohemen ved ugudelige tider, eller er det kanskje prospekter om innlemmelse i en større helhet og klan? Tuntreet har i denne utgaven fått eksklusive møter med noen av dem som har lagt seg under nålen.
Journalist: Anna Gjems French
Fotograf: Thale Jensen Hevrøy
De som ble en del av noe større
I noen kulter brukes tatovering, svimerking og fysiske innrisninger for å vise gruppetilhørighet. I Ås-kulturen kryper medlemmer til Bohemen for å få sitt merke. Ved fire-draget etter semesterkickoff snublet student og korist Ragnhild Aksetøy seg opp de lange trappene til Bohemen for å la seg merke. Å være en aktiv del av studentmiljøet hadde hun ved dette tidspunktet under huden, nå skulle pikekoret IVAR foreviges i huden hennes. På ribbeina, beskrevet som en av de mest smertefulle tatoveringsplasseringene, tok hun en IVARblomst. Det er ikke bare Ragnhild som har latt tatoveringstilbudet på Ås bli arena for gruppe-merking, Vincent Kollbotn svinset til terrassen på Bohemen en tidlig morgen i tre-draget. Han ville at alle skulle vite at nettopp han var leder for Robotnik foreningen ved NMBU. Han ga sin lit til foreningen med Robotnik-logoen på armen i øyeblikket som tok blekk-dommen hans. Sist, men ikke minst, viste Tuntreets Synne Louise Stromme sin gruppetilhørighet ved å tatovere Tuntreets velkjente «T» bak øret – en tatovering som representerer Tuntreet i seg selv, Ås som en forgrening, samt samhold og fri presse.
Dyrisk mot
På enhver bodega-kveld kan en kjenne de dyriske tendensene til Ås-studentene på kroppen. På Bohemen-nach smykkes kroppen også populært sett med dyr. I eget hjem tok Lærke-traver, Helene Sylvarnes en brølende tatovering. På innsiden av fingeren til Helene står det nemlig: «RAWR» og hun ble ikke født sånn. Langt mindre vanlig enn Rawr, er kombinasjonen av reke og katt som Ragne Anette Bjerva har på ankelen. I gjerningsøyeblikket, var den tatoverte godt beruset og i sin YOLO-fase, sittende midt på bordet på bohemen. Hun beskriver selv at det ikke ligger så mye betydning bak tatoveringen – dermed omfavner ikke tatoveringen dikotomien mellom hav-liv og landedyr som lever i enhver biologi student. Sørover i Fredrikstad har Ås-dyrene også fått løpe fritt. Pernille Høili Øhrn, tok med humor tatovering av – du gjetta det – en ørn. Hun tok tatoveringen sammen med sin søster, men lite visste hun da at hun studerer med en likemann. Hauk Øren har i likhet med Øhrn, med humor tatt en tatovering av nettopp en hauk på armen, ikke med sin søster, men riktignok med søsterens strek!
Estetikk og spirituell beskyttelse
Det er ikke til å stikke under en stol at mange tatoveringer også tjener et rent estetisk formål. Når man er trøtt, full og på guttetur til Tyrkia appellerer eksempelvis en midtplassert lår-tatovering av Shreks frekke ansikt sterkt til den estetiske sansen – iallfall var det slik for Håkon Bjørlin Basma. Litt lenger vest på Rhodos tok Regine Finstad en tatovering med den meningstyngede teksten «YOLO» på innsiden av underleppa. Underleppa er tross alt en kjedelig overflate, perfekt til å fylle med et kunstnerisk mesterverk lik Regines. Langt mer planlagt enn de ovennevnte tatoveringene, er Tuntreets redaktør Marie Tjeltas tatovering. Hele fire ganger måtte hun til tatoveringsstudioet, i det hun selv beskriver som: “ingen lett seier, en kamp mellom meg og skjebnen selv”. Den som venter på noe godt venter sjeldent forgjeves, og Marie bærer nå stolt en fargerik løvetann – og i kampen gjennom kansellering og kunstnerisk konflikt viser hun at hun er like sterk som løvetannen som vokser seg gjennom alt, strekkende mot lyset.
The man, the myth, the legend
Denne artikkelen har gitt et innblikk i mange av de kreative tatoveringene som finnes på Ås. En gjenganger i tatoveringshistoriene fra Ås er Bohemen, men hvem er mennesket som lar Ås-studentene gå hjem fra nach med ferskt blekk? Du ser han med en elg på brystet, en møll på magen, roser på hoftene, fire katter hvorav en er et spøkelse (og lista fortsetter). Hvis du ikke har gjettet det enda så er Ronald Spro Lamarque selveste tatovøren på Bohemen. Etter å ha blitt tatovert flere ganger i uken av lærlinger i en periode plukket han opp en ting eller to og gjorde en profesjonell investering som straks skulle tilbakebetale seg, både i tatoveringer på seg selv og i minnerike øyeblikk på Bohemen. Mange vil kanskje kalle Ronald en slags tatoverings-sjaman eller gruppeleder om du vil. Han er mannen å takke for sp(r)i(t)rituel veiledning, beskyttelse og gruppeinnlemmelse.
