Studiet mitt blir ikke tatt på alvor
Studiet mitt blir ikke tatt på alvor
«Du kaster bort evnene dine! Hvis jeg var deg, hadde jeg valgt noe mer seriøst», sa en venn oppgitt da jeg avslørte at jeg hadde søkt på master i naturbasert reiseliv. Jeg skulle ønske andre bare visste hvor viktig det er å jobbe for et bærekraftig reiseliv – og alle de spennende mulighetene denne utdanningen gir meg.
Skribent: Maia Sunniva Finnestrand
Illustratør: Linnea Santi Moe
Jeg møtte fordommene allerede før studiestart. En medstudent mente at studiet ikke virket «seriøst nok», og i etterkant har jeg også støtt på flere misoppfatninger. Mange tror at jeg lærer om hvordan jeg kan tjene penger på turisme. Andre tenker at bærekraft ikke har noe naturlig hjem i reiselivet. Disse forestillingene er langt fra virkeligheten jeg lærer om.
Hva er naturbasert reiseliv?
Naturbasert reiseliv kan beskrives på mange måter. Én definisjon er at det handler om menneskelig aktivitet i naturområder utenfor ens vanlige omgivelser. Studiet befinner seg derfor i skjæringsfeltet mellom naturforvaltning, reiseliv og friluftsliv. Allerede første skoledag fikk vi høre at naturforvaltning ikke bare handler om natur, men også mennesker. Selv med rett kunnskap om hvordan naturen burde tas vare på, skaper nemlig menneskelig aktivitet ofte utfordringer. Som en del av masterstudiet utforsker vi derfor konfliktene som kan oppstå når vi bruker natur til friluftsliv. I tillegg lærer vi om besøksforvaltning, som er et viktig verktøy for å sikre at friluftsliv og turisme ikke går på bekostning av natur eller lokalsamfunn.
Hvorfor velge naturbasert reiseliv?
Naturbasert reiseliv var ikke alltid førstevalget mitt. Etter en bachelor i økologi og naturforvaltning føltes det naturlig å fortsette med en master i naturforvaltning. Likevel innså jeg at mennesker ofte er den største utfordringen i naturforvaltningen. Jeg ble derfor tiltrukket av samfunnsperspektivet som naturbasert reiseliv tilbøy.
Studiet er i tillegg tverrfaglig. I klassen min har vi bakgrunn fra studieretninger som samfunnsgeografi, økonomi, friluftsliv samt økologi og naturforvaltning. Dette gjør at vi lærer fra hverandre og kan utvikle gode løsninger som tar hensyn til flere perspektiver.
Fra utfordringer til løsninger
Samfunnsperspektivet er spesielt viktig i møte med reiselivets raske vekst. Turismen har nemlig stor påvirkning på både miljø og samfunn. På den ene siden er reiselivet Norges femte største eksportnæring, og gir både jobber og inntekter til kommunene. På den andre siden kan økt besøksvekst føre til redusert bolyst og prisøkninger i lokalsamfunn. Økt forurensning, forsøpling og naturtap kan også følge med, hvor særlig sårbare naturområder rammes hardt.
Ettersom reiselivet preger mange sektorer, er det viktig for en bærekraftig utvikling. FNs turismeorganisasjon (UNWTO) mener faktisk at reiselivsnæringen kan bidra til å løse alle FNs bærekraftsmål – fra økonomi og sosiale forhold til klima og miljø. Stortinget støtter også tilnærmingen, og har gjennom reiselivsmeldingen løftet frem reiselivet som en nøkkel til bærekraftige løsninger. Næringspolitikken fremover satser derfor på økt verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.
Trenger flere med reiselivskompetanse
For å lykkes med den bærekraftige omstillingen roper den nasjonale reiselivsstrategien etter økt kunnskap. Reiselivsutdanninger er derfor både ettertraktet og nødvendige for utviklingen framover. Det trengs spesielt kompetanse som strekker seg utover reiselivsledelse, og inkluderer naturforvaltning, bærekraft og friluftsliv. Dette er det kun NMBU som tilbyr.
Til tross for økt etterspørsel er det likevel stadig færre som velger reiselivsutdanninger. I 2012 fantes det ni studiesteder med reiselivsprogrammer på bachelornivå. Nå er det kun ett igjen (Høgskulen på Vestlandet) som har opptak i 2025. På masternivå er mulighetene også få: naturbasert reiseliv ved NMBU eller erfaringsbasert master i reiselivsledelse ved UiT. Dette gapet gjør fagfeltet vårt bare enda viktigere, og kompetansen vår mer ettertraktet.
Et hav av muligheter
Tilbakemeldinger fra arbeidsgivere viser at masteren i naturbasert reiseliv gir en god og tverrfaglig kompetanse. Dette gjør at vi kan løse komplekse problemer. Tidligere studenter har blant annet endt opp i jobber som prosjektleder hos Fremtiden i våre hender, forsker ved NINA, naturveileder på Hardangervidda, nasjonalparkforvalter eller selvstendig næringsdrivende. Eksempelvis fikk tidligere student Linda Henriksen jobb som verneområdeforvalter i Trollheimen rett etter masteren. Kunnskapen hun hadde innen besøksforvaltning, gjorde at hun utkonkurrerte ca. 50 søkere med lang erfaring innen både biologi og naturforvaltning.
Besøksforvaltning blir også stadig viktigere i framtiden. Miljødirektoratet krever blant annet at alle nasjonalparker må ha egne besøksstrategier. Samtidig har flere kommuner, som Senja og Hemsedal, begynt å ansette egne besøksforvaltere. Kommunene kan også få mer midler til besøksforvaltningen fremover, dersom regjeringens nye forslag om turistskatt vedtas. Dette er dermed bare starten på et voksende arbeidsmarked.
Et viktig fagfelt mot et bærekraftig reiseliv
Det er på høy tid at naturbasert reiseliv blir verdsatt som et viktig fagområde. Naturbasert reiseliv handler om ansvar og bærekraft – ikke bare kommersielle hensyn. Vi må nemlig ta tak i utfordringene og jobbe for en bærekraftig utvikling. Kun på den måten kan miljø og lokalsamfunn få mer nytte av turismen i framtiden.
