Ans.Red.

Påfunn på gamlemåten

Ans.Red.
Påfunn på gamlemåten

Påfunn på gamlemåten 

I en urolig tid hvor tek-oligarkene har stilt seg bak Donald Trump, dro Tuntréet til Oslo på jakt etter et alternativ til Facebook. Der møtte vi PÅ - et nytt kalender- og tidsskriftsinitiativ som prøver å knytte folk sammen gjennom fysisk format og fysiske møter.  

Journalister: Trygve Bø Kongsbakk og Eirik Vistnes
Illustratør: Anna Bjørke


På Vega scene i Oslo blir Tuntréets medarbeider tatt imot av to vennlige ansikter, og etter hvert får vi selskap av tre til. De introduserer seg som Vilde, Tuva, Emma, Ella og Frances. Sammen er de redaksjonen bak PÅ. Tuva forteller at ideen ble til i fjor sommer, da de begynte å prate om å slette sosiale medier. Det var på den tiden da Facebook kunngjorde at de ville begynne å bruke innhold på plattformen som treningsmateriale for kunstig intelligens. PÅ-gjengen gikk med en følelse av å være distrahert og hadde gjort forsøk på å slette appen tidligere, men denne gangen gjorde de det sammen. Samtidig fantes frykten for å havne på utsiden. Alternativene til Facebook for å holde seg oppdatert på arrangementene rundt om i byen var ikke mange. De bestemte seg derfor for å skape et alternativ selv. Resultatet var PÅ. 


PÅ-kalenderen 

PÅ er i stadig utvikling, med blant annet oppslagstavler og kontaktannonser, men helt sentralt står kalenderen. Kalenderdelen skiller mellom to typer arrangementer, PÅfunn og det som er Funnet PÅ. PÅfunn er de mer klassiske arrangementene du gjerne finner på Facebook. De befinner seg i den profesjonelle enden av skalaen og er alt fra rusfri morgenrave til konserter eller kveldsomvisning i Botanisk hage. Utvalget er kuratert, slik at man velger mellom de få i stedet for å bli møtt av havet av valgmuligheter man kan finne på Facebook.  

Funnet PÅ er noe nytt, eller kanskje er det bare gjenoppdagelsen av noe gammelt. Her kan man sende inn sine påfunn til PÅ sammen med en invitasjon om å delta. I mars inviteres det blant annet til treretters for ti fremmede, skrivesirkel og åpen sanggruppe. Alt man må gjøre er å sende inn tid og sted, en beskrivelse på maks 60 ord, og hvis det trengs, kontaktinfo for påmelding eller annen nødvendig informasjon.  


Inn i det ukjente  

Etter å ha levd med sosiale medier i mange år kan en verden uten Facebook virke fremmed. Gjengen bak PÅ trekker frem det ukjente som en kvalitet de har gjenoppdaget. Der man på Facebook kan se om man kjenner noen andre som skal på et arrangement, har man ikke en slik mulighet i PÅ. Her møter man opp uvitende om hvem andre man vil møte på. De sier det kan være litt skummelt, men at det først og fremst er gøy.  

PÅ-gjengen forteller om en middag de arrangerte med 30 gjester. Som arrangører var de de eneste som visste hvem som kom, og det ble en stor suksess. Slik de skildrer det, kan det nesten høres ut som en nyreligiøs opplevelse. De forteller om en åpenhet og tilstedeværelse ulikt alt annet de hadde opplevd tidligere.  


FOMO? 

Tuntréet spør dem hvordan det er å ikke være oppdatert på alt hele tiden. “Hvis man får høre om noe i ettertid, så føles det ikke så stort. Jeg tar det ikke så tungt”, svarer Frances. Hun har slettet både Facebook og Instagram, men sier at hun ikke savner det. “Det er deilig å være uten”.  

Hvis man ser på marsutgaven, blir det raskt tydelig at gjengen ikke trenger å frykte å havne på utsiden med det første. De er i sentrum av et voksende økosystem av sammenkomster. I februar var det to Funnet PÅ-aktiviteter, i mars er det ti. På sikt ønsker de at disse skal ta enda større plass i kalenderen.  


En voksende motstandsbevegelse 

Det viser seg at gjengen ikke er helt avholds fra sosiale medier. Det varierer fra å ha slettet dem helt, til å ha slettet appene, til å ha dem fortsatt. PÅ er altså ingen anti-teknologisk kult, hvis noen skulle bli fristet til å tro det. De er dog tydelige på at de finner grunner til å yte motstand mot måten sosiale medier virker på oss. De skriver i marsutgaven om oppmerksomhet, konsentrasjonsspenn og tid som forsvinner, og om å bli “mer distrahert enn inspirert”. De ønsker seg i stedet “mer motstand, tidkrevende kultur og genuine samtaler”. PÅ er et forsøk på å starte en slik motkultur. 

De innrømmer at det føles voldsomt å ta opp kampen. Tuntréet spør om det har noe å si om vi slutter med Facebook. Ella svarer at man i første omgang kanskje gjør det mest for seg selv. De ser ikke for seg at det har noe å si for de store tek-selskapene, men opplever samtidig at de er del av en voksende motstandsbevegelse. De drar inn likheten med klimakampen. Det er lett å føle seg maktesløs, men arbeidet med PÅ har gjort det tydeligere for dem at det er mulig å utgjøre en forskjell og at det er mye lettere hvis man gjør det sammen. 

PÅ jobber med å få opprettet en nettside, men enn så lenge er det bare det fysiske formatet som gjelder. De inviterer alle til å ta del i det som foregår og til å sende inn tips og egne påfunn til paa.kalender@gmail.com. Neste utgave lanseres i Sofienberg kirke 30. mars klokken 13. Utgavene kan man ellers finne på utvalgte steder i Oslo, deriblant på Vega Scene og i resepsjonene til AHO og KHiO.  

 

Andre alternativer til Facebook

Det finnes et mangfold av sosiale nettverk som ikke ligger under de store tek-selskapene. Her er et knippe som kanskje er verdt å sjekke ut:  

Hudd: Norsk plattform som markedsfører seg som et alternativ til Facebook, fri for algoritmer og reklame. Krever Vipps for å opprette bruker på plattformer, og spør etter navn, adresse, fødselsdag, epost og telefonnummer – lagrer ellers ingen annen data om brukerne sine. Forretningsmodellen går ut på at noen brukere betaler for tilgang til ekstrafunksjoner – appen er ellers gratis. Foreløpig få brukere på plattformen, men har store ambisjoner om å vokse.    

Bluesky: Desentralisert plattform grunnlagt (men ikke lenger eid) av Twitter-gründers Jack Dorsey. Likner mye på gamle Twitter, før Musks oppkjøp og omdøping av plattformen. Det er registrert som en “benefit corporation” i USA, noe som betyr at målet med selskapet er allmennyttige formål heller enn størst mulig profitt, men er ikke et ideelt selskap. Forretningsmodellen er ikke klar ennå, og mediet lever foreløpig utelukkende på penger fra investorer – på sikt er planen å igangsette en valgfri “premium”-funksjon, og nåværende leder i selskapet har uttrykt motvilje mot reklamer på plattformen. Har opplevd stort vekst den siste tida. Finnes ikke på norsk.    

Discord: Plattform populær i flere gamingmiljø, men er i mindre grad også brukt til andre formål. Består av flere chattekanaler, og er i utgangspunktet gratis, men åpner opp for at brukerne kan bruke penger på ulike ekstrafunksjoner.    

Telegram: Personvernsorientert plattform som kan minne en del om Messenger. Appen har ende-til-ende-kryptering, dvs. at bare sender og mottaker har tilgang til meldinger sendt seg imellom. Har en kanalfunksjon hvor organisasjoner, foreninger, privatpersoner o.l. kan dele informasjon med abonnenter, litt liknende en Facebook-side. Forretningsmodellen bygger på reklame og salg av ekstrafunksjoner. Finnes ikke på norsk. Vel å merke: Stortinget har besluttet at appen skal bort fra tjenestetelefoner og andre enheter tilknyttede stortingets systemer grunnet appen sin russiske opprinnelse.  

Signal: Overlapper en del med Telegram, i at det også er en Messenger-liknende personvernsorientert plattform med ende-til-ende-kryptering. Skiller seg fra sin østlige motpart i at den driftes av en ideell organisasjon – driftskostnadene blir dekket av donasjoner organisasjonen mottar. Meredith Whittaker, kjent for sin kritikk av “big tech” og aktivisme for etisk utvikling og bruk av KI, har vært organisasjonens president siden 2022.  

Mastodon: Desentralisert plattform bestående av flere uavhengige, samfunnsdrevne servere. Likner en del på Twitter/X. Det finnes ingen øvre moderasjonsmakt, hver server bestemmer selv hva som er tillatt og ikke hos dem. Kan være vanskelig å sette seg inn i, gitt hvor fundamentalt annerledes oppbyggingen er andre mer vante sosiale nettverk. Eies av en ideell stiftelse, og driftes gjennom såkalt folkefinansiering, som er som et spleiselag bestående av flere tusen frivillige givere.