Ensomhet blant studenter

Er studentene ved NMBU mindre ensomme enn resten av landet? Når vi omtales som de mest fornøyde studentene i landet, og NMBU pryder seg med å være kåret til det beste studentmiljøet ti år på rad, kan det fremstå som om de fleste studentene har det fantastisk. Etter at Tuntréet gjennomførte en undersøkelse om ensomhet blant studentene, har imidlertid urovekkende tall antydet en annen realitet: En stor gruppe studenter føler på ensomhet i skyggen av Ås-bobla. Det ulmer en farlig ensomhet blant oss. Den er usynlig, men byr på en utrolig tyngde for dem som bærer på den alene. I denne saken deler vi historier fra både anonyme studenter som opplever ensomhet, en student som ønsker å stå frem med sin egen opplevelse, og vi får innsikt fra Helsestasjonen om hva som kan være veien ut av skyggens mørke.

Journalister: Marie Tjelta og Jan Herman Heuch Olbjørn
Fotograf: Guro A. Talgøy
Illustratør: Anna Bjørke

Bak suksessen til Ås-bobla skjuler det seg en skyggeside. Hele 80% av respondentene i undersøkelsen oppga at de kjenner på ensomhet. Det er verdt å nevne at ensomhet er et nyansert begrep. 19% deler at de føler på ensomhet ofte, 60% at det føler på ensomhet iblant, mens 20% føler ikke på ensomhet. Ensomhet er en vanlig ting å føle på og det er viktig å skille på når det er en del av det å være et menneske og når det går for langt. Likevel viser våre tall at ensomhet er mer utbredt blant Ås-studentene enn det nasjonale gjennomsnittet. Hvordan kan det ha seg at Norges mest fornøyde studenter opplever mer ensomhet enn gjennomsnittet?

Vi har dykket dypere i flere aspekter av studentlivet på Ås for å forsøke å finne ut av hva som kan være årsaken til den utbredte ensomheten. Vi har fått svar fra både studenter som stortrives og studenter som føler seg ensomme. I denne saken har vi valgt å legge ekstra vekt på svarene fra dem som opplever ensomhet, da deres stemmer ofte forsvinner i skyggen av suksesshistoriene fra Ås.

Foreningslivet og festkultur

I vår undersøkelse svarer 41% at foreningslivet motvirker ensomhet, 8% mener det bidrar til ensomhet, mens 51% opplever at det både kan motvirke og bidra til ensomhet. Mange rapporterer at de stortrives i foreningene sine, og at dette er det som holder ensomheten unna. Andre forteller at de har fått avslag fra foreninger eller ikke finner en som passer, noe som kan føles ensomt.

Foreningslivet på Ås er et fenomen med mange nyanser. Der noen føler på fellesskap, inkludering og vennskap, opplever andre utestenging, utenforskap og en boble det kan være vanskelig å komme inn i. Mange av foreningene er tross alt lukkede foreninger, hvor man i mange tilfeller må gjennom en krevende søknadsprosess hvor man må by på seg selv, passe på at man alltid er morsom, og vise seg fra sin beste side. Deretter blir man vurdert av et dommerpanel som dømmer søkerne basert på hvem som framstår som kulest og morsomst. Når man senere ser gjengen fra foreningen man ble avslått fra spankulerer inn i bodega i foreningstøy, er det en følelse som kan stikke dypt. For de som ikke passer inn i foreningslivet er dette et gjentagende svar i undersøkelsen til Tuntréet.

Festkulturen bygger videre på dette. 34% svarer at festkulturen motvirker ensomhet, 7% svarer den bidrar til ensomhet og 60% svarer at den både motvirker og bidrar til ensomhet. Mye av festkulturen er tross alt basert på hvilken forening man er med i, ettersom det er mange internfester i foreningene og på tvers av foreningene. I tillegg er det ofte en forventning om at man opprettholder et middels-til-høyt alkoholkonsum på disse arrangementene, noe våre respondenter mener bidrar til at studenter som enten ikke kan drikke, eller ikke føler seg komfortable med å være fulle, lett faller utenfor felleskapet.

Frivillighetsånden

Noe av det stolteste vi har her på Ås er den sterke posisjonen til frivilligheten, som oftest gjennom Studentsamfunnet. Nesten uansett hva man ønsker å bidra med kan man finne en passende komité. I en komité har man muligheten til å bli kjent med både nye mennesker og gleden man får av å kunne bidra til å skape glede for andre, enten man jobber festkvelder eller steker vafler i Klubben. Hele 87% av våre respondenter svarte at studentfrivilligheten er utelukkende positiv når det kommer til å motarbeide ensomhet, og kun 2% svarte at den hadde negative konsekvenser.

Når ensomheten går for langt

I undersøkelsen kom det frem at mange føler på at de har falt utenfor Ås-bobla. Noen meddeler at de føler at de ikke blir savnet, at vennene har det bedre uten dem, og at de ikke har noen å snakke med. Noe av det som blir nevnt av Ås-studentene er at de føler på å ikke passe inn i de ulike sosiale miljøene, eller å alltid være den som ikke blir invitert. Mange savner å føle seg som en selvfølgelig del av noe. “Du vet at det alltid skjer noe et sted, men ikke hvorfor du aldri får vite om det”, utrykker en respondent. En annen skriver: “Alle andre er fornøyde, da må problemet være meg”. Dette kan i lengden bli ganske tungt og tære på psyken. Tuntréet har også blitt gjort oppmerksom på at denne ensomheten hos enkelte kan gå for langt, til det punktet at man ikke lengre ser poenget med å leve. Det er her ensomheten blant studenter blir farlig. Vi ønsker å oppfordre leserne våre til å se medstudentene deres, passe på at de rundt dere har det bra og at de har noen å snakke med. Ikke nøl med å ta kontakt med Helsestasjonen for unge og studenter, studentlivskoordinatoren i SiÅs eller med studentpresten – aldri gå rundt og bær på tunge ting alene. Kontaktinformasjon til hjelpetelefoner for mental helse kan du finne lengre nede i saken.

Tanker fra en ensom student

Etter å ha hørt hva den generelle studentmassen ved NMBU føler på, ønsket vi å intervjue en student om tematikken ansikt til ansikt. Kine Lie går første året på master i Global utvikling, og forteller at hun føler seg ensom som student ved NMBU. “Jeg tror Ås dessverre er et lett sted å føle seg ensom”, forteller hun. Kine startet på NMBU i høst, som mange andre var hun helt fersk uten noe bekjente eller nettverk. Det er ikke uvanlig å komme alene til Ås, men hun forteller at det oppleves vanskeligere når man kommer for å ta en toårig master etter å ha studert et annet sted før. Fadderuken og mye av det sosiale opplegget på Ås er tilpasset til at man skal ha studert ved NMBU fra starten av.

Ås-KULTuren

Kine forteller at hun føler seg mer ensom som student på Ås enn hun gjorde da hun tok bacheloren på UIB i Bergen. Når vi spør hvorfor Ås får henne til å føle seg mer ensom forteller hun at Ås-bobla er et tveegget sverd. Mens foreningslivet og festkulturen kan være veien inn i et felleskap for noen, kan det føles ekskluderende for andre. Hun vil understreke at det ikke er rett å si at et studiested er bedre enn et annet, og at Ås ikke er “oppskriften på ensomhet” – hun passer bare ikke helt inn. Kine forstår hvorfor mange faller for studentlivet på Ås: “Det er vanskelig å ikke bli sjarmert”, ler hun. Ås-bobla er særegen, men på mange måter også firkantet. Vil man bli med i et felleskap må man passe inn i rigide rammer, og dette er ikke like lett for alle. Graskurs del 2, Torvald og Johannes, Stentor, UKA; Kine føler Ås har en veldig nisje-kultur, og at man må være med på å opprettholde denne kulturen dersom man ikke ønsker å falle utenfor. “Jeg tror kulturen i Ås og alle disse begrepene gir en samlende effekt og følelse av at det er eksklusivt og spesielt”, men det er ikke for alle.

Kine reflekterer over at hun trivdes mer i Bergen ettersom det var en storby med en mer utvidet kultur. “Det er jo bare statistikk, i en større by er det større mulighet for å møte likesinnede.” Ås derimot, er en mer restriktiv boble: “Å studere på et mindre sted er grobunn for et tettere miljø”. Dette har igjen både sine fordeler og ulemper. Det er smak og behag forteller Kine – noen passer inn, andre ikke.

Kine er for øyeblikket ikke med i en forening og har heller ikke funnet en som føles riktig for henne. Selv om hun kunne søkt seg inn et sted, frykter hun at det bare ville forsterket følelsen av ensomhet, siden hun ikke opplever tilhørighet der. Å bli med

i en forening er ingen garanti for å føle seg mindre alene. Hun beskriver foreningslivet litt som russetiden. Når det blir så tydelig hvem som har foten innenfor kretser, blir det desto tydeligere hvem som står alene.

Et annet aspekt av Ås-kulturen som har bidratt til Kines ensomhet er drikkekulturen. “Ås er tre år med fest”, sa en kompis til henne da hun fortalte at hun skulle studere på Ås. Hun innrømmer at hun selv ikke er så hard på flaska og at det kan oppleves utfordrende i et studentmiljø hvor så mye av det sosiale er bygd på drikking. Hun vil ikke være hun som er edru på festen. Da blir det lettere å holde seg hjemme.

Den ensomme hverdagen

Kine forteller at det er en stor forskjell på å være alene, og det å føle seg ensom. Hun kan sitte i en forelesning eller på en bodegakrakk på Samfunnet omringet av medstudenter og likevel føle seg ensom. Tvert imot kan Kine føle seg mer ensom i en sosial situasjon enn når hun bare holde seg hjemme alene. Det blir så tydelig når man kommer seg ut på noe sosialt og likevel føler seg ensom, at man “mislykkes”. “Hva om ingen vil snakke med meg, eller den ene jeg kjenner må på do?”. Hun forteller også at det er liten kultur på Ås for å dra alene på ting. Man må dra på ting med noen andre – men hva om man ikke har noen? Da kan spørsmål som “Er det noe galt med meg?” komme snikende frem.

Likevel ser Kine på seg selv som heldig. Hun har akseptert at Ås ikke er noe hjem, men et sted hun bare skal ta master før hun så går videre med livet. Ettersom hun har studert andre steder og har knyttet nettverk der, vet hun at verden ikke går under om hun ikke får venner på Ås. Det føles kjipt, men livet går videre. “Det er nok verre for dem som skal ta en femårig master og allerede føler på ensomhet”. Om denne ensomheten blir for tung, vil Kine oppfordre sine medstudenter til å oppsøke hjelp. Helsestasjonen har samtaletjenester for studenter man kan benytte seg av. Problemet ditt er ikke for stort eller smått til å ta kontakt, det viktigste er at du snakker med noen.

Å normalisere ensomhet

Kine deler sin opplevelse i håp om å bryte ned stigmaet rundt ensomhet. Hun mener en del av problemet er at det føles flaut å innrømme at man er ensom – selv om mange opplever det, er det få som tørr å snakke om det. Likevel skulle hun ønske at det ikke ble sett på som modig eller vanskelig å være åpen om ensomhet. Egentlig burde det ikke være nødvendig å lage en sak som denne – det å si at man føler seg ensom burde være like naturlig som å snakke om andre utfordringer i studentlivet. Hun tekner at en holdningsendring er en viktig del av løsningen.

Ut av mørket

Mange opplever dessverre ensomhet i det som ellers fremstår som den idylliske Ås-bobla. Når alle andre ser ut til å trives, er det lett å rette pekefingeren mot seg selv – men sannheten er at du er langt ifra alene. Ensomheten på Ås er utbredt, den er bare ikke alltid synlig. Men vi kan komme oss ut av denne mørke skyggen ved å tenne et lys i mørket.

Råd fra Helsestasjonen:

Slik kan du håndtere ensomhet

Ensomhet er en stor utfordring i dagens studenthverdag, men heldigvis finnes det løsninger! Tuntréet tok kontakt med Helsestasjonen for ungdom og studenter. Der har de mange dyktige ansatte som jobber blant annet med akkurat denne problemstillingen, og der vi har sett problemer har de kommet med løsninger.

1.Er det noen lavterskel ting man kan gjøre selv for å føle seg mindre ensom?

Ensomhet er en følelse de fleste av oss opplever av og til. Vi er som mennesker avhenge av sosial tilhørighet og som individer er vi mer eller mindre sosiale. Ensomhet kan ramme oss alle og særlig i overganger i livet, hvor vi skifter miljø er vi ekstra sårbare, for eksempel ved flytting, jobb bytte og oppstart av studier.

Samfunnet er tilrettelagt på en slik måte som gagner mennesker med en ekstrovert personlighet, både i det fysiske rommet og på sosiale medier. Dette kan bidra til at følelse av ensomhet kan forsterkes dersom man har en mer introvert personlighet. Om man føler seg ensom, kan dette derfor være et nyttig perspektiv å ha med seg. Det er også verdt å merke seg at vi har ulike behov for alenetid, - å velge å være alene er ikke det samme som at man er ensom.

Ensomhet er en følelse og følelser henger sammen med hva vi tenker, som igjen påvirkes og påvirker det vi gjør. Så om man føler seg ensom er det heldigvis noe man i de fleste tilfeller kan gjøre noe med. Ved følelse av ensomhet, er første skritt å legge merke til hva man tenker. Hvis man f.eks. bruker mye tid på SoMe og der kjenner seg utenfor og ensom fordi man ser hva andre er med i, så kan det gi rom rom for negative tanker og en forsterket ensomhetsfølelse, og da er det lurt å bruke mindre tid på SoMe og være selektiv. Spør samtidig deg selv hva som gjør deg godt og gir deg mening og gode følelser. Hvilke fellesskap har du eller ønsker du for å kjenne mer tilhørighet og glede?

2.Hva kan man gjøre for å hjelpe andre som sliter med ensomhet? 

Som sagt er ensomhet en følelse. Å bli sett av andre kan motvirke ensomhet. Det var grunnen til at Verdensdagen for psykisk helse i 2024 hadde kampanjen #Gi 8 minutter. Kampanjen gikk ut på at alle burde snakke med noen i minst 8 minutter hver dag, fordi det er ofte er tilstrekkelig for å motvirke følelsen av ensomhet. Der er derfor viktig å huske på at vi alle kan gjøre noe, både for oss selv og andre, når vi ser hverandre, sier “ hei”, ringer til noen, går på besøk, spør om man blir med på trening, tur eller annet. Å gjøre de små tingene i hverdagen bidrar til en positiv forskjell som skaper inkludering.

3.Hva kan Siås(studentsamskipsnaden) og NMBU gjøre for å motvirke ensomhet?

At SiÅs har etablert studentlivssenter med studentlivskoordinator og har aktivitetskvelder for studenter er kloke tiltak. Å støtte opp om mangfoldet av lag og foreninger, slik at de fleste har mulighet til å finne tilhørighet i et fellesskap er et annet viktig tiltak. NMBU jobber aktivt for å gi nye studenter god informasjon og trygge rammer for studietiden, noe som gir et godt utgangspunkt for opplevelsen av å være inkludert og oppleve trygghet. Blant annet er det å sikre at alle blir med i en kollokviegruppe tidlig i studiet noe som er med å gi både en faglig og sosial tilhørighet. Når det gjelder fadderuken, så er det viktig å ha fokus på lett tilgjengelige og inkluderende arrangementer.

4. Hva kan studentlivet på Ås (student-samfunnet, Student-demokratiet og Foreningslivet) gjøre for å forebygge ensomhet?

Å ta imot nye studenter med åpne armer, god informasjon og inkluderende fadderaktiviteter vil være et viktig bidrag. Videre vil det å lage et årshjul med lavterskel-arrangementer kunne motvirke ensomhet. Å sikre at flest mulig foreninger har en «åpen politikk» tror jeg er viktig. Kanskje det finnes en del foreninger pr. nå, som med fordel kunne bli kategorien «åpne foreninger»? Selv om ikke alle kan «spille på A-laget i fotball», så er det utrolig viktig at det finnes et «breddelag» hvor alle kan være med.

5.Hva kan kommunen gjøre for å forebygge ensomhet?

Å forebygge ensomhet starter slik jeg ser det allerede i familien vi vokser opp, det er en viktig foreldreoppgave å skape robuste barn som på sikt skal klare å mestre livet sitt på egenhånd. Kommunen har flere veilednings- og støtte tilbud til foreldre som er utrygge i sin foreldrerolle. Kommunen har videre et ansvar for å sørge for at barnehage og skole er inkluderende oppvekstarenaer for barn og unge. Som forelder og som ansatte i kommunen bør vi ha fokus på å lære barn å møte andre barn på en vennlig og omsorgsfull måte. Det er viktig å lære barn å si hei og bry seg om hverandre – og ikke minst må vi som voksne gå foran som et godt eksempel. Vi må hjelpe barna å bygge god selvfølelse og selvtillit til å gå inn i relasjoner i barnehagen, skolen, og etter hvert i utdanningsløp og jobb. Bevissthet rundt bruk av mobiltelefoner og SoMe er viktig i alle aldre, og det å lære seg «å logge av» og se hverandre og å være sammen fysisk kan sannsynligvis motvirke ensomhet. Ut over å ha hjelpetilbud til innbyggere som strever, har en kommune ansvar for å legge til rette for inkluderende arenaer for alle aldersgrupper.

6.Når burde man søke profesjonell hjelp hvis man sliter med ensomhet?

Man bør søke profesjonell hjelp dersom man selv har forsøkt ulike tiltak uten at det har ført frem og dersom ensomhetsfølelsen går over i en mer depresjonsliknende tilstand. Jeg tenker her på svært tunge, mørke tanker, at man isolerer seg og for eksempel ikke klarer å gjennomføre sine daglige gjøremål.

7.Får dere mange henvendelser fra studenter som angår ensomhet?

Vi får noen henvendelser, men som regel er da ensomhet en del av et større bilde.

8.Hvis du bare kunne gitt et tips til våre lesere om hvordan man kan håndtere ensomhet, hva hadde det vært?

Vi tør å bry oss om hverandre. Både den som kjenner på ensomhet og den som ikke gjør det. Husk å møte blikket og se de du møter uansett om det er på universitetet, jobben eller butikken. Det er lov å smile og hilse også når du møter en fremmed. Jeg tror vi må øve oss på å legge fra oss mobilen og være fysisk og mentalt til stede. Vi lever i en urolig tid, hvor tilhørighet og fellesskap blir enda viktigere. Vi har alle et ansvar for å skape plass til alle og å være inkluderende.