TT tester: Badevann i Ås!
TT tester: Badevann i Ås!
Journalist: Åsmund Godal Tunheim
Fotograf: Thale Jensen Hevrøy
Ås’ mangfoldige dammer, tjern og sumper har visstnok blitt klarert som trygge å bade i. Dette åpner opp for en hel verden av bademuligheter – men hvilke er best? En solfylt søndag i august tok TT-redaksjonen på seg badebuksa og ansvaret for å finne ut av dette.
Vi må bare disclaime litt med en gang; vi testet ikke alle vanna. Allikevel fikk et bredt utvalg av gjørmekulpene smake på sommerbrun studenthud. Vi på vår side gjorde selvsagt vårt beste, som de akademiske borgerne vi er, for å analysere og vurdere kvaliteten på alle disse vannene med presise og etterprøvbare metoder. Usikker på hvor du bør ta mellom-forelesninger-dukkerten? Vel, følg med her:
Andedammen
Et selvfølgelig utgangspunkt, og et (å)sted våre malingsinteresserte lesere sannsynligvis har et nært og intimt forhold til. Behagelig temperatur, og svært beleilig lokalisert i idylliske omgivelser. Men der stopper gledene. Sikten er maks 30 cm, og en råtten eim står opp fra dypet hvis du rører for mye på deg. Muligens lukten av kjøttetende bakterier som koser seg i mudderet? Trygt oppe på land merker vi at vi er innkapslet i et klissete slimbelegg, som får oss til å synes fryktelig synd på håndklærne våre. Ville nok ikke badet her mer enn nødvendig, annet enn for en god sak.
Speildammen
I et speil, i en gåte, heter det. Og dette er virkelig en gåtefull dam! På én måte utøver den jo sin rolle som speil for fasadene til våre flotteste universitetsbygg, men på en annen måte er den også deres perfekte motstykke. Her stikker en vemmelig stank i neseborene, og man kjenner brekningsrefleksene hugge i mellomgulvet. Dammen er så gjørmete at vi måtte ty til bomba for å bryte overflaten, noe dammen ikke likte: den bet tilbake med mudder og slim som klebet seg fast til kroppshår vi ikke visste vi hadde, og malte dem svarte som med den dyreste mascara. Et løgnaktig og gyselig lite vannspeil i flotte omgivelser.
Speilkulpen
Etter et møte med dens avskyelige nærmeste nabo, var det en liflig og oppkvikkende følelse å dyppe legemet i speilkulpen, et hyggelig lite basseng med behagelig temperatur, frisk duft og vann som var på grensen til klart. Det var som å komme hjem. Her kunne man vaske av seg slim fra Andedammen og kroppshårmøkk fra forrige dukkert, og attpåtil føle seg nokså ren og pen etterpå. En dukkert jeg anbefaler på det aller sterkeste – en perfekt oppkvikker mellom forelesninger i juss og samfunnsøkonomi.
Lille Årungen
Denne attpåklatten ligger midt i det overvannshåndterende vassdraget mellom Andedammen og den store navnesøstra i nordvest. Ellers er det lite som minner om Ås’ største inn-sjø. Kulpen er liten, har skarpe knyttnevestore steiner som man må forsere for å komme seg uti, og store deler av overflaten er dekket av et slimete algebelegg. Vannet er nokså kaldt, men klart og lukter lite. Herlig med sauna-aktig solplatting, faktisk så herlig at det bare var meg som gadd å bli våt denne gangen. Sikkert ikke dum denne her, hvis du får nok av veterinærklinikken og trenger å kjøle ned huet.
Skogsdammen
Dette er ei real “tjønn”, med estetiske kvaliteter som både Claude Monet og Theodor Kittelsen nok ville satt stor pris på. Her ligger store tømmerstokker og dupper i overflata, og det myldrer av frodige vekster både over og under vann. Vi er redde for tærne våre når vi våger oss uti, av frykt for storgjedda som helt sikkert er sulten på en liten tå-snack. Men selvsagt også for et ublidt møte med nøkken, som utvilsomt bor uti tjønna her et sted. Dammen er kald, illeluktende og byr på en glidende overgang mellom vann og mudder. I tillegg blir man glodd på av minst et dusin svette medstudenter bak Eikas glassfasader. Ikke et must, denne altså.
Årungen (ved Kinnhuken)
Den store mammaen, som oser av erfaring og levd liv. Hun har fått smake både bilvrak, søppel og avrenning fra nypløyde åkre og svette roerpanner. Skulle tro at en så stor vannkropp klarte å få gjørma til bunns, men nei. Her har vannet samme karakter som i plaskepyttene man pleide å hoppe i med cherroxene sine som barn. Til tross for både gapahuk, bålplass og dass er omgivelsene nokså kjedelige, og ja – det ligger jo noen steinkast unna Campus. Ikke mulig å smette inn mellom forelesninger, og kanskje ikke verdt turen heller. Men altså; bortsett fra kulpen foran Ur, er nok dette blant de beste alternativene hvis du ikke vil føle deg ekkel og syk etter dukkerten.
