TO BRUNE MED EIRIK-MATHIAS BJØRNØ RUMMELHOFF
TO BRUNE MED EIRIK-MATHIAS BJØRNØ RUMMELHOFF
- En pedagog drevet av barnslig nysgjerrighet
Du kjenner ham sikkert som hjelpelærer, kræsjkursholder og NMBU-maskot. En av NMBUs mest kjente ansikt og sannsynligvis den Ås-studenten med flest jern i ilden, det fikk vi bevist da vi skulle finne en passende tid til intervju.
Journalist: Henrik Bakken
Fotograf: Malene Tangen
Vi møter femteårs realfagslektorstudent Eirik-Mathias, i lektorstudentenes egne hovedkvarter – ærverdige Damgården. Bygget har en skofri sone, så intervjuobjektets rockesokker, den ene med kaffekopper på og den andre med lilla brødskiver med speilegg, stikker seg noe ut, og gir oss umiddelbart en følelse av at denne mannen er noe annet enn en kjedelig og tradisjonell fremtidig lektor. Vi kommer ikke utenom å kommentere at vi har brukt et par uker på å finne et passende tidspunkt for intervjuet. Eirik-Mathias’ engasjement strekker seg nemlig lengre utover enn bare Ås sine jorder. Seinere samme dag som intervjuet finner sted, skal han først kjøre til Sarpsborg for å spille semifinale i eliteserien i innebandy. Etterpå bytter han ut sportsutstyret med debatthatten, og hopper på bussen til Oslo. Der skal han delta på en paneldebatt om kunstig intelligens i skolen, på vegne av Studentutvalget i Tekna.
Uansett, her sitter vi i et møterom på Damgården og skal forsøke å danne oss et bilde av personen de aller fleste på Ås føler de kjenner til allerede. Enten fordi han har hjulpet deg gjennom et fag, gitt deg noen morsomme ‘student-lifehacks’ på NMBU sin Instagram, eller fordi du har møtt en litt for blid studentambassadør eller fått kaffe på Tekna-stand. Med andre ord, muligheten for at din vei har krysset Eirik-Mathias’ er mange. “Det er nesten litt tabu å gå med ørepropper på Campus, for plutselig møter du kjentfolk.”
Det blir naturlig å starte intervjuet med å snakke litt om det å ha så mange baller i lufta, som det han har. Han kommenterer deretter selv: “Ikke at jeg siterer bibelen så ofte, men lediggang er roten til alt ondt.” I ekte Petter Stordalen-ånd, elsker han mandager: “Det handler om å glorifisere hverdagen og ha litt mindset for ting.” “Hvis man driver med mye, kan det fort gi deg en del energi”, sier Eirik-Mathias. Han fortsetter med å fortelle om ‘tidsalkymi’, en vitenskap han og hans venn og kollega Kathrine Frey Frøslie, bedriver for å få endene til å møtes.
Det er gjennom nettopp Kathrine Frey Frøslie han har fått muligheten til å skrive statistikkoppslag for Store Norske Leksikon, men også har fått delta som gjesteblogger på den populærvitenskapelige strikkebloggen hennes, Statistrikk (uten den fjerneste anelse om hvordan man strikker). Eirik-Mathias har fått en del spesielle muligheter. Som for eksempel å være en del av prosessen å ansette vår nye rektor, Siri Fjellheim. Dette gjorde han som ett av 11 medlemmer i universitetsstyret, et verv han beskriver som krevende, men ekstremt lærerikt. Det er veldig mye du må ta hensyn til: “Du må legge fra deg alle dine egne interesser, men samtidig bevare verdiene dine.” Flere av mulighetene han har fått sier han at han ikke hadde fått andre steder enn på Ås; nettopp på grunn av størrelsen, sammenlignet med større studiesteder.
På videregående skulle kompisene til Trondheim, Eirik-Mathias vurderte det samme, men studentmassen og det gråe Trondheimsværet var med på å avgjøre hans fremtidige valg av studiested. En studentambassadør fra NMBU overbeviste Eirik-Mathias om å komme på ‘åpen dag’, da var han solgt. “Konkurransefortrinnet til Ås er at du er ikke én i mengden”, sier han og beskriver et fenomen mange på Ås kan kjenne seg igjen i. Han innrømmer derimot at han er mer aktiv på Campusdelen av Ås enn på Samfunnet, han har for eksempel aldri vært på Bodega i løpet av sine snart fem år her på Ås. Dette kan skyldes at han faktisk ikke bor på Ås, men dagpendler med bil fra hjembyen Fredrikstad i selskap med sin søster som går veterinærstudiet. Det å ikke flytte hjemmefra har ikke bare vært et hinder, men også helt essensielt for å kunne fortsette med sin favorittaktivitet.
For selv om det går mye tid til studiet, undervisning og verv har også EirikMathias andre interesser. Han er faktisk i norgestoppen i innebandy og spiller for Norges eldste innebandyklubb, Slevik, i norsk eliteserie. Det er gjennom denne idretten han har hatt det morsomst både i inn- og utland. Han er ikke bare en lagspiller på banen, men forteller at han aller helst ønsker å jobbe med andre – både når det kommer til jobb og skole: “Det kollektive er alltid bedre enn det individuelle.” Til tross for dette har han også andre interesser, som legger grunnlaget for at han, med glimt i øyet, karakteriserer seg selv som litt “småautistisk”. Det han legger i dette er nysgjerrigheten for systemer. For eksempel det at han har en sterk interesse for Lego. Gjerne de største og mest avanserte settene, som krever at man lager et godt sorteringssystem før byggeprosessen settes i gang. Forståelsen for systemer, er også noe han får utløp for i vervet som kasserer i Slevik Innebandy, som er noe han synes er “dritspennende”. Og årsaken til at han hadde lyst til å være ordstyrer på GF er fordi han synes saksgang og formalia er gøy: “Jeg er veldig sær på noen ting.”
Realfag er livet til Eirik-Mathias, men det er bestandig med en pedagogisk baktanke. Han understreker at han ikke ville engasjert seg i så mye som det han gjør, hvis han ikke genuint fant glede i det. Med et lurt smil legger han til at han har en barnslig holdning til å ta til seg lærdom. Han husker godt øyeblikket som ga ham lysten til å bli lærer. På ungdomsskolen skulle han holde en presentasjon i mat og helse, om julemattradisjoner i Østfold, noe som endte opp med å vare i tre kvarter. Han bestemte seg der og da; å formidle kunnskap var det han ville. På videregående fikk han jobb på vitensenteret INSPIRIA science center, et sted han fortsatt jobber. Der formidler han realfagsopplevelser og vitenskapsshow til besøkende i alle aldre. Selv beskriver han det som en jobb han får betalt for å leke i. Med andre ord, han har drevet med formidling av kunnskap siden videregående, og for tiden underviser han to dager i uka på Greåker Videregående Skole i Sarpsborg. På grunn av dette har han derfor også dratt nytte av å se synergier mellom videregående skole og universitetet.
Det kommer ikke som noe sjokk når EirikMathias forteller at begge foreldrene hans er lærere, det er nesten så man kunne gjettet det. Han legger til: “Det heter seg jo at brent barn skyr ilden, men det er jo ikke i mitt tilfelle. Dette brente barnet lukter svidd.” Moren er lærer i matte og naturfag, og faren rektor. På spørsmål om han har hatt noen av foreldrene sine på skolen svarer han med et humoristisk smil om munnen: “Ja, jeg har hatt mamma som vikar i seksualundervisning.” Dette traumet vant derimot ikke over lysten til å bli lærer selv.
Han har mange meninger om undervisning og pedagogikk, og deler ivrig sine tanker om dette. “Det faglige grunnlaget må være der”, sier han. Han forteller at dersom man hadde sammenlignet to lærere med lik fagkunnskap opp mot hverandre, er det utelukkende deres formidlingsevne og kommunikasjon som avgjør elevenes opplevelse av undervisningen. For de som har sett Eirik-Mathias undervise, kan skrive under på at han innehar en solid formidlingsevne. Nærmest som at han lærer bort med en nysgjerrighet og en så entusiastisk innlevelse, at det smitter over på studentene. Her blomtrer den barnslige tilnærmingen til ting.
For tiden skriver Eirik-Mathias en master i kjemi som omhandler struktur og funksjon til LPMO-enzymer. Om veien videre har han ingen planer hugget i sten enda: “Jeg sliter liksom med å se for meg neste uke i detalj jeg.” Men han nevner en pågående søknad til Forskningsrådet som kan åpne noen spennende muligheter videre her på NMBU. Uansett hva han driver med er den røde tråden “laget før jaget” – i vervene, i utdanningen og ikke minst fritiden i innebandymiljøet, og selvfølgelig med et barnslig glimt i øyet.
HILSENER
Hvis vi skulle ha beskrevet et supermenneske hadde vi beskrevet Eirik Mathias! Tror ingen helt skjønner hvordan han får til alt han gjør, æ han kan umulig ha like mange timer i døgnet som oss vanlig døende. Du skal lete lenge etter noen som er like hardtarbeidende og helt suverent flink i absolutt alt han gjør. Ikke nok med det, han er også ufattelig snill, morsom og stiller alltid opp for andre. Vi føler oss veldig heldig som får jobbe med han og ha han som venn.
Hvis mytologien hadde fortalt om et overflødighetshorn for positiv energi, grenseløs entusiasme for kunnskap og læring, og en ubegrenset kapasitet for nye tanker, ville dette hornet hett EirikMathias Bjørnø Rummelhoff! Jeg har hatt Eirik-Mathias som ivrig sparringspartner om og i statistikkundervisning, pedagogikkutvikling og formidling, både i kurs, på bloggen Statistrikk.no og i arbeidet med snl.no. Han er en fryd å jobbe med, både medmenneskelig og faglig.
Beste hilsener fra Kathrine.
Kjære Eirik-Mathias
Hver dag er mandaaaaaag når man er med deg. Du er mannen med litt for mange timer i døgnet, litt for høy kaffeforbruk, og for lite ønske til å bo på Agraren. De fleste på campus kjenner deg kanskje som en veldig seriøs herremann, men vi vet om KB og annet tull og fanteri. Du er en mann med sterke meninger og en særdeles god evne til å se andre på tross av din noe hektiske hverdag. En melding, et meme eller en Fredrikstad-glose hjelper alltid på humøret. Ikke minst alle de fantastisk (grusomme) ordtakene du lirer av deg. Takk for at du er som du er, og at du hjelper oss med stort og smått selv i din rolige hverdag. Nå gleder vi oss til å se deg dominere livet som masterstudent, og som edutainer i livet videre.
Candy candy,
Hele lektorgjengen
Eirik er en knakanes fin fyr som vi ville sagt det her i Fredrikstad. Han er en som alltid kommer på trening med et smil om munn og med utrolig mye energi. En kriger og en ekstremt stor bidragsyter for laget, men også klubben. Han er rett og slett en alt mulig mann som hjelper til overalt der det trengs. En viktig brikke for hvordan Slevik IBK skal utvikle seg videre både på og utenfor banen.
