Innbrudd på Samfunnet

Er du medlem har du nok fått e-post om at vårt kjære Studentsamfunn har blitt utsatt for gjentatte innbrudd. Hvor store verdier er stjålet? Og hva har det å si for oss som bruker Samfunnet? Jeg møter bodegasjef Frida Helstedt Håtveit i Klubben, og håper å finne svar.

Jorunalist: Åsmund Godal Tunheim
Fotograf: William Fredrik Bakke Dahl

Verdier til over 170 000 kr
«Det har vært tre store innbrudd som vi vet om,» forteller Frida. «Det første inntraff rundt MiniUKA i februar, og så har det vært to i etterkant av det». Hun melder om at verdier til over 100 000 kroner er blitt stjålet totalt for de tre episodene. I tillegg er pant for rundt 70 000 kroner forsvunnet. De oppdager stadig gjenstander og utstyr som mangler, men da er det vanskelig å vite om de bare er lagt feil eller om de faktisk er stjålet, forteller hun. Når det gjelder pantetyveriene har de pågått over lang tid, men de har nylig blitt oppdaget og er ikke nødvendigvis relatert til de andre tyveriene.

Men hva annet enn pant er det som er stjålet? Frida forteller om et variert utvalgt av stjålne gjenstander: «Det er mye teknisk utsyr og verktøy som er tatt, og en god del private eiendeler som har blitt oppbevart her». Gjennom sine raid har tyvene rasert kontoret til Samfunnsstyret, forsynt seg av beholdningen med pins og jakkemerker, og til og med stukket av med hjertestarteren. Også nøkkelskapet er rensket, noe som har ført til mye bryderi med å få byttet alle hengelåser på huset. «Det har vært mye å ta tak i», sukker Frida.

Slike uforutsette hendelser medfører en del ekstra arbeid utover det som inngår i vervet. Bodegasjefen synes det er leit at tyvene skal forsyne seg fra et sted som er tuftet på frivillig engasjement. Tuntreet har fått tips om at en del som jobber på Samfunnet på kveldstid synes det er ubehagelig å tenke på at de kan bli overrumplet av innbruddstyver. «Det gjør at man føler seg utrygg,» sier Frida. «Det er jo utrolig trist, synes jeg, at man må oppleve det som frivillig».

Saken i trygge hender?
Alle innbruddene er politianmeldt, og blir behandlet som én sak. Når jeg spør hvordan etterforskningen går, svarer Frida at alle sakene er henlagt: «Det skjer ikke noe mer der.» Når jeg spør om de har noen mistenkte, svarer hun: «Vi skal ikke drive etterforskning. Det har vi lagt over til politiet, og når de henlegger saken er det ikke så mye mer vi kan gjøre». Hun oppfordrer imidlertid til å sende inn tips hvis man har det, så sender de det videre og håper at det kan skje noe. Men før det står det altså stille.

Easy target?
Frida vil nødig gi inntrykk av at Samfunnet er lett å bryte seg inn på, men påpeker at mye har vært basert på tillit: «Det er mange nøkler i omløp som vi ikke har kontroll på. Det er mye av grunnen til at vi nå har satt i gang med å gå over til kortlesere, så man bruker studentkort i stedet for nøkler. Da vet vi at bare de som skal ha tilgang faktisk har tilgang». Hun understreker at overgangen til kortlesere imidlertid er en omfattende prosess. Siden Samfunnsbygningen er et sameie med NMBU, så må de være med i denne prosessen. «Det er noe vi prøver å jobbe med gjennom drift- og vedlikeholdsutvalget, men ting tar tid,» forteller hun. Det er heller ikke gratis, men vurderes allikevel som en investering verdt pengene hvis man kan unngå flere tyverier.

Strammer inn
Samfunnet har også fått på plass gode rutiner for stenging av huset, hvor de folkevalgte (styrene i NU, Tuntreet, Samfunnet og UKA) veksler på å gå den daglige låserunden. I tillegg går Securitas utvendige ruter hver kveld, hvor de kontrollerer at alt er låst. De har også nylig fått installert innbruddsalarm i kontorfløya, og venter på at NMBU skal få installert det på resten av huset.

Etter innføringen av disse sikkerhetstiltakene har det ikke blitt begått flere innbrudd, noe som tyder på at tiltakene funker. Men selv om Samfunnet nå strammer inn på sikkerheten, skal huset fortsatt være åpent alle dager fra 8-23, etter at UKA er over. Innvendig skal dørene stort sett være like åpne som før, og følelsen av å være på huset nokså lik.

Husmannen som innbruddsvern?
Frem til og med 2023 bodde det alltid husmenn på Samfunnet, to studenter (det siste semesteret bare én) som fungerte som vaktmestere og dørlåsere. Som takk for innsatsen og ansvaret bodde de kostnadsfritt, fikk gratis mat i SiÅs-kantinene og en slant ukepenger. «SiÅs drev denne ordningen på ønske fra Studentsamfunnet,» forteller Frida. Det var imidlertid laber interesse for stillingen, og mot slutten var det få eller ingen søkere. Husmannshyblene var også i veldig dårlig stand, og det var dyrt å pusse dem opp. SiÅs vurderte at husmannsordningen dermed ikke var verdt det, og den ble avskaffet fra januar 2024. Bare litt over én måned etter kom det første innbruddet.

Ironisk nok ble husmannsordningen i sin tid opprettet som en reaksjon på innbrudd på Samfunnet, og var et effektivt tiltak. Jeg spør Frida hva hun tenker om denne tilsynelatende åpenbare sammenhengen. Hun svarer: «Innbrudd har jo ikke vært et problem mens husmannsordningen har vært i drift, så det kan absolutt være en mulighet.» Hun påpeker at det imidlertid er vanskelig å si om det har en direkte sammenheng, selv om det kan se sånn ut. «Det igjen er jo bare spekulasjoner, og det kan jo være at det har skjedd ting før uten at vi har oppdaget det også». Jeg undrer høylytt om det kanskje er en større psykisk barriere ved å bryte seg inn i et bebodd hus enn et hus som står tomt, hvorpå Frida svarer: «Ja, og det er nettopp derfor vi har fått den avtalen med Securitas, sånn at det er mer synlig at huset ikke står tomt. Det er folk her egentlig».

Samfunnsstyret skulle helst sett at husmannsordningen ble videreført, men mange faktorer gjorde at det var rett og slett ikke var gjennomførbart. Uten husmann er det nå innehaverne av verv i de ulike styrene som må steppe opp for å sørge for at dørene er låst, hver eneste kveld. I tillegg har jo selvfølgelig alle som bruker huset på kveldstid sin del av ansvaret for at låste dører forblir låst etter stengetid, så uvedkommende ikke bare kan spasere rett inn og forsyne seg.

Hva har dette og si for deg og meg?
Den mest åpenbare konsekvensen av innbruddene er at medlemmer og brukere av Samfunnet får dårligere tilgang på rom. Fremover må vi bruke kort i større grad, og man vil kanskje møte flere låste dører. Men Frida ønsker ikke at Samfunnet skal oppleves som et lukka hus: «Vi vil at det skal være et hus som er åpent for studentene og for de som skal bruke det».

Bodegasjefen understreker at Samfunnet ikke har lyst til å stenge ned huset, eller at folk skal møte lukkede dører. Det Samfunnet ønsker er at folk kan fortsette å bruke huset, og føle at det er tilgjengelig. «Men vi vil heller ikke ha innbrudd. Og det har jo faktisk ikke vært innbrudd siden vi har innført disse tingene,» påpeker hun.

Veien videre
Avslutningsvis minner Frida om følgende: «Dette er nytt for oss også. Vi vil jo gjerne ha tilbakemeldinger, men også litt forståelse for at det også er nytt og vanskelig for oss». Tuntreet stemmer i, og synes det er leit at selve hjertet i studentmiljøet skal bli offer for slik sjofel grådighet. Vi får håpe innføringen av nye låserutiner, innbruddsalarm, overgang til kortlesere og patruljerende Securitas gjør at tjuvraddene holder sine snuskete fingre langt unna vårt kjære forsamlingshus.