NMBU’s trashy håndtering av matavfall
NMBU’s trashy håndtering av matavfall
Pilotprosjektet SirkulærMat stiller følgende spørsmål: Hvordan kan vi skape en bærekraftig modell for sirkulær matproduksjon på Campus Ås?
Journalist: Henrik Bakken
Fotograf: Malene Tangen
Prosjektet har i sommer gjennomført et internship med tre masterstudenter fra urbant landbruk. Casen de tre studentene fikk var å arbeide med SirkulærMat sitt prosjekt. De peker på problematikken med at NMBU ikke utnytter sine arealer, ressurser og kunnskap til matavfallskompostering. Studentene har og konkrete løsninger på dette, men med byråkrati som hovedmotstander. SirkulærMat er et prosjekt som skal vare fra 2023 til 2026 og de forsker på hvordan matavfall kan forvandles til ny næring og lokal dyrking gjennom et lokalt system, altså kompostering – en sirkulær modell.
Tuntreet tok en prat med en av studentene fra prosjektet, Oskar Sagedal Aalholm, på Vitenenga noen dager etter at vi tidligere hadde møttes på SirkulærMat sin stand ved Andedammen. Han ønsker å rette kritikk mot eiendomsavdelingen for sin manglende interesse, men også samtidig bedrive litt folkeopplysning om kompostering av matavfall. Når de retter sin kritikk mot NMBU er dette på bakgrunn av forskriftsendringen i avfallsforskriften som trådte i kraft 1. januar 2023. Det dette konkret betød var at det nå ikke lengre skulle være tillat å kaste mat, plast og hageavfall i restavfall, men det skal kildesorteres som materialgjenvinning og ikke energigjenvinning.
Problemet de peker på er den manglende muligheten for hver student å resirkulere matavfall på campus. Sortering av matavfall finnes kun ved kantinene på NMBU, og på NMBU sine egne hjemmesider anbefaler de derfor å kaste noe i restavfall dersom man skulle være usikker. Dette er ikke i tråd med den oppdaterte avfallsforskriften, da mat i restavfall som sendes til energigjenvinning ikke er tillat. Aalholm reagerer derfor på mangelen på antall steder å kaste matavfallet.
En annen utfordring er det Aalholm beskriver som et «rigid» lovverk for kompostering av matavfall, som reguleres av Mattilsynet. Slik ordningen er nå, sendes alt organisk materiale bort. Alt matavfall sendes til Den Magiske Fabrikken i Tønsberg og ifølge tall SirkulærMat selv har regnet på sendes det bort 6 tonn matavfall årlig fra NMBU til Tønsberg. I Tønsberg det gjenvinnes matavfallet til biogass og biogjødsel, dette er materialgjenvinning og er derfor i tråd med forskriftsendringen, men allikevel i sterk motsetning til før da mulighetene til å transportere ting bort ikke var til stede slik det er nå.
På 1990-tallet etterspurte Ås-studentene en bærekraftig løsning for matavfall, og en kompostreaktor ble plassert på Pentagon, derimot kunne man lese i Tuntreet i TT04 i år 2000 at denne var blitt fjernet grunnet korrosjonsskader. Nå skal det nevnes at studentmassen er betydelig mye større enn den gang, men interessen, arealene og muligheten er der.
Aalholm ønsker å fremheve det som kalles for «avfall», som en ressurs. Dersom man møtte gjengen bak prosjektet på stand på Campus for noen uker tilbake, kunne man se avfallsdunken de selv har laget. Gjennom prosjektet har de laget det som kanskje ser ut som en vanlig søppelbøtte, men de har valgt å kalle en ressursbøtte. En ressursbøtte fordi matavfall er en mulig ressurs, med korrekt håndtering. Han ønsker å påpeke at de ikke ønsker å fordele konkret skyld, men de ønsker å se muligheter. Han argumenterer med at man her på Ås har arealene og plantene for å beholde matavfallet på Campus, det er billigere og mer bærekraftig og man hadde spart penger ved å slippe å kjøpe inn kompost. «Det er en utrolig viktig ressurs, som i dag blir behandlet som avfall», sier Aalholm.
Aalholm har ingen eksempler på utdanninginstitusjoner med bedre løsninger enn NMBU, men synes at man må kunne forvente at et universitet som markedsfører seg så sterkt som et «bærekraftsuniversitet» klarer å følge loven. NMBU har tidligere blitt kritisert for «grønnvasking», og Aalholm synes at det at NMBU velger å se bort ifra lovverket gir grunn for å kritisere NMBU for nettopp det, selv om det ikke er en aktiv handling fra NMBU sin side.
Vi spurte eiendomsdirektør Kjersti Sørlie Rimer om en kommentar på SirkulærMat sine påstander. Hun svarte følgende: «Vi setter stor pris på tilbakemeldinger fra studenter hos oss! Vi jobber hele tiden for at driften og avfallshåndteringen på universitetet skal være best mulig, og tar med oss disse innspillene.
Når det kommer til dagens rutiner for sortering av matavfall, er det den totale verdien av avfallet som er avgjørende for hvorvidt det er bærekraftig å sortere ut matavfallet. Det betyr at på lokasjoner uten matproduksjon eller kantine, vil det ikke være bærekraftig å sortere matavfall for seg, da disse beholderne ikke vil rekker å fylles opp mellom hver tømming. Det gjør at avtrykket ved å sortere ut matavfall blir større enn dersom man skulle sortert ut dette.»
De tre masterstudentene er nå ferdige med selve internship-prosjektet, men håper på at nye studenter kan ta over engasjementet.
