Anmeldelse av UKErevyen 2024

Torsdag 3. oktober gikk UKA i Ås av stabelen med studentpremiere på UKErevyen «Slutt å fjÅs» – et årelangt prosjekt som kulminerer i 11 forestillinger som spilles gjennom hele UKA frem til 25. oktober. Tuntreet var til stede under premieren for å anmelde revyen, og forlot Aud Max meget fornøyd.

Journalist: Kine Lie

Sterk prestasjon av samtlige

For en talentfull gjeng som står på scenen i Aud Max denne oktober måneden! Under hele forestillingen er det tydelig at mye arbeid er lagt ned i både regi, tekst, musikk, rekvisitter, scenografi, og ikke minst skuespillet. Gjentatte ganger tok jeg meg selv i å tenke: «De er bare åtte skuespillere på scenen, hvordan får de det til?» Tekst, dans og sang som i andre revyer gjerne skal dekkes av rundt 15-20 personer, blir her fremført av åtte studenter som leverer en minst like bra prestasjon. Jeg tar av meg hatten.

Skuespillernes engasjement og levering falmer ikke i én eneste sketsj – energinivået holdes oppe gjennom hele forestillingen og publikum kan ikke merke et fnugg av usikkerhet. Samtlige skuespillere leverer også gode sangprestasjoner, og fortsetter å overraske med et repertoar som favner både rap og pop, og det i mellom. I dansene og bevegelsene sine er skuespillerne tvers gjennom synkrone, og man merker tidlig hvor mye arbeid som er lagt ned i hver sketsj.

Skuespillernes prestasjoner blir naturligvis løftet av et storslått liveband. Regien har klart å fremheve bandet og musikken fint gjennom forestillingen ved å gi dem en stemningssettende sang på starten av andre akt. Bandet inkluderes også i sketsjer som statister. I tillegg til at innholdet interagerer godt med både band og publikum, har også scenearealet blitt utnyttet til det fulleste med ulike nivåer og en trapp. Som følge av dette flyter forestillingen elegant mellom scenene når en sketsj avsluttes på en side av scenen, mens en ny sketsj like raskt igangsettes på den andre siden.

God satire

Som i de fleste revyer, blir vi servert en god håndfull aktuell satire. Høydepunktene fra feiden mellom Trump og Biden blir gjenskapt, og naturligvis alt dramaet rundt Marius Borg Høiby. Sketsjen om Høiby løses på morsomt vis når Mette-Marit kommer inn og bortforklarer og forsvarer handlingene til «lille Marius». Gro Harlem Brundtland blir også plassert i en slags mammarolle overfor Jonas Gahr Støre når lille Jonas ligger i senga si med mareritt om «monstre» fra andre partier – slik som Erna Solberg og Bjørnar Moxnes. Brundtland beroliger ham, og symboliserer partiets «egentlige» leder som konstant må veilede Jonas.

En annen satirisk sketsj som mottar meget god respons fra publikum, handler om FN og menneskerettighetene. En skrullete foredragsholder gir en presentasjon om FN og menneskerettighetene for å minne oss på hvordan de fungerer. Dette er en sketsj med mange lag; foredragsholderen skal forestille en vimsete, skrullete lærer som har lekt seg med PowerPoint, og har funnet ut av mange gøyale funksjoner og bilder som hun har lagt inn i presentasjonen. Responsen fra publikum vitner om at alle har hatt en slik lærer før, og satiren rundt menneskerettighetene og håndhevingen av disse er smart løst. Satiren er noe mørk, men høyst aktuell og treffer spikeren på hodet. Dette er imidlertid ikke tilfellet i hele forestillingen.

Merkelig rød tråd om pedofili

Flere ganger under forestillingen satt både undertegnede og venner og stusset over hvorfor pedofili ble et tilbakevendende tema i revyen. I starten av revyen synger en gjeng dermatologer om hvordan de har klart å finne et smutthull for pedofilien sin ved å gi eldre mennesker en fuktighetskrem som får dem til å se yngre ut. Da kan de ligge med folk som ser ut som de er under den seksuelle lavalderen uten å bryte loven. Sketsjen og budskapet oppleves som noe tilfeldig og smalt, og gir en bismak heller en et smil om munnen. Videre i revyen dukker den samme undertonen opp i andre sketsjer som i utgangspunktet har en helt annen tematikk. Vi satt igjen som spørsmålstegn, og så ikke humoren bak det hele.

På lik linje med pedofili, er det også en sketsj om partnervold i revyen. Noe som i utgangspunktet er et ganske mørkt, og tidsaktuelt tema, blir forsøkt humorisert – med trykk på forsøkt. Forsøket mislykkes miserabelt. Løsningen som jentene synger om, er å drepe menn før de rekker å drepe dem – før jentene like godt konkluderer med at de bare skal drepe alle. Til tross for at sangen er bra skrevet og godt levert, fremstår den smakløs, og innholdet oppleves igjen som smalt og tilfeldig.

Must-see

Til tross for noe enkel humor og en altfor forutsigbar Temu-sketsj, er revyen et «must-see». Til og med innholdet som kunne oppleves som noe smakløst og enkelt, ble levert med en slik prestasjon og profesjonalitet at jeg så bort fra de åpenbare svakhetene. Årets UKErevy er en stor suksess, og gjengen både på og bak scenen skal være meget, meget stolte av seg selv og hverandre. Hvis du ikke allerede har sikret deg en billett til denne forestillingen, gjør det fort som fy!