Ekskludering av internasjonale studenter

Semesteret er godt i gang, både faglig og sosialt. Derimot er ikke studenttilværelsen like enkel for alle, noen har et helt annet utgangspunkt enn den vanlige Ås-student. Tuntreet har tatt en prat med en student som har støtt på flere utfordringer ved å være fra et annet land. Problematikken mannen tar opp er sammensatt; den handler om mangler i systemer, det sosiale og det språklige. Han opp flere episoder og problemer han mener gjør det ubehagelig å være internasjonal student ved NMBU.

Journalist: Henrik Bakken
Illustratør: Anna Bjørke

Tuntreet kom i kontakt med en student som ønsket å stille opp for å fortelle om sine erfaringer med ekskludering av internasjonale studenter. Vedkommende ønsket å være anonym. Basert på påkjenningen det kan være å stå frem med en slik historie, og på grunn av viktigheten av at historien kommer ut er dette et ønske Tuntreet imøtegikk. Tuntreet kjenner identiteten til vedkommende, og han har også vært med på å bestemme hvor mye av hans identitet som skal bli kjent. Han er en europeisk mann som tar enkeltemner på masternivå ved NMBU. Han er fulltidsstudent, og ikke på utveksling.

Studenten har en bachelorgrad fra hjemlandet sitt og har også arbeidet i andre europeiske byer før han bosatte seg på Ås. Han tar for tiden enkeltemner på masternivå ved NMBU og føler at hans tidligere erfaringer blir ignorert av NMBU. Blant annet verdsettes ikke hans tidligere bachelorgrad som en fullverdig bachelorgrad på grunn av forskjeller ved poengsystemet. Han føler at fakultetet ikke forsøker å forstå måten hans grad er satt opp på.

Studenten forteller videre om kulturelle og språklige utfordringer og retter kritikk mot norske holdninger. Han har tidligere jobbet i andre europeiske byer, og hans opplevelse er at det generelt er en vane for å bytte språk til engelsk så fort en fremmedspråklig kommer inn i rommet, dette er en holdning han mener nordmenn mangler. Han sammenligner nordmenn med Raj fra Big Bang Theory, en karakter som ikke evner å snakke med folk uten å være full.

Ved sin start på NMBU i fjor hadde studenten et ønske om å delta i fadderuka, men måtte som internasjonal student selv ta initiativ for å bli inkludert og tildelt en faddergruppe. Han fikk beskjed om at han som enkeltemnestudent allerede har et sosialt nettverk og at de derfor ikke hadde invitert ham. Han svarte med at han syntes det hadde vært på sin plass med en invitasjon ettersom internasjonale- og enkeltemnestudenter har det vanskelig nok som det er med å få til et sosialt nettverk. "Man kan alltids takke nei til en invitasjon", sier han.

I år igjen ble han nødt til å gjøre det samme, da fikk studenten seg en overraskelse. Han forteller om en ubehagelig e-post fra sitt fakultet da han ønsket å delta i årets fadderuke. I e-posten spurte om hvordan han kunne få delta i fadderuka, og i svaret fra fadderbrigader ved fakultetet sto det bare "lol" – en åpenbart feilsendt e-post, men som han mener beskriver litt av problemet. E-posten ble senere beklaget. Tuntreet har sett e-post-korrespondansen.

Videre forteller studenten at han også synes at SiÅs gjør en for dårlig jobb med sammensettingen av internasjonale studenter i studentboligene. Enten er det en altfor tydelig overvekt av nordmenn eller så er det motsatt. Han forstår at det nok er grunnet at internasjonale studenter bor billigst mulig, men etterlyser en bedre mix av studenter.

Studenten har også møtt utfordringer utenom det å være internasjonal student. En misforståelse gjorde at han ikke ble meldt opp til fag i forrige semester, selv om han tidligere hadde fått en bekreftelse på at han var oppmeldt i de fagene. Tuntreet har sett denne bekreftelsen. Forrige semester beskriver han som en periode hvor han gjorde mer eller mindre ingen ting og var mye alene på rommet. Isolasjonen gjorde ham deprimert. Problemet han beskriver er uavhengig av nasjonalitet, men utfordringene og barrierene blir større når man må forholde seg til et annet språk og en annen kultur.

Til tross for at tilgangen på sosiale arenaer er begrenset, er studenten flink til å benytte seg av de mulighetene som er. Ettersom han ikke har rett på studielån, og derfor lever på oppsparte midler fra to år med jobbing, er han nødt til å leve på et trangt budsjett som gjør at hans delaktighet på arrangementer som koster penger blir liten. Han forteller videre at han er frivillig under UKA, men ikke for de økonomiske fordelene. Han har ingen planer å kjøpe noen billetter til UKA grunnet de høye billettprisene, men deltar som frivillig for å bidra og bli kjent med nye folk. Han synes at UKA kunne satt sammen et arrangement for de frivillige mot slutten av UKA som en takk, ettersom rabattløsningen ikke er for alle.

President i Erasmus Student Network Ås, Ghurniq Zahra er ikke fornøyd med tilbudet til internasjonale studenter under årets fadderuke. “Som ved tidligere år, feilet fadderuka på å integrere de internasjonale studentene, og vi støtte på flere problemer grunnet dårlig kommunikasjon og mangelen på proaktivt engasjement fra arrangørene", sier Ghurniq og utdyper, “Ved tidligere år har faddergeneralen møtt opp på arrangementer under introduksjonsuka og minglet med de internasjonale studentene og promotert fadderuka. I år observerte vi veldig lite av det. Vi foreslo til og med at man kunne holde et felles arrangement mot slutten av introduksjonsuka som en smidigere overgang til fadderuka, men dette ble ikke tatt i betraktning”.
For en bedre gjennomføring til senere år foreslår Ghurniq flere løsninger. Hun ser blant annet for seg at fadderuka burde involvere organisasjoner som ESN og ISU helt fra begynnelsen av planleggingsfasen. Hun ønsker også at det settes inn en fadderleder for "usikre studenter" og en fadderleder for utvekslingsstudenter, ettersom det er mange som ikke aner hvilket fakultet de hører til, slik at de kan bli guidet riktig. Ghurniq ønsker også at de kan motta studentlister fra SiT på et tidligere tidspunkt og at man med et påmeldingsskjema kunne fått en god oversikt over hvem som ønsker å ta del i fadderuka.

Faddergeneral for fadderuka 2024, Ole Josef Pinaas, har ikke svart på Tuntreets henvendelser.

Den komplekse problematikken bunner tydelig i både kulturelle og strukturelle utfordringer, og har årsaker og ansvarlige på flere plan; både politisk og sosialt. Føler du på utenforskap eller trenger noen å snakke med?

Ta kontakt med:

Mental Helse sin hjelpetelefon +47 116 123
Chat: sidetmedord.no
Helsestasjon tlf: 64 96 22 40
Helsestasjon e-post: hfu@as.kommune.no