TT Tabu: Alkohol

Å innta alkohol er et personlig valg som lett kan bli påvirket av samfunnets forventninger og din omgangskrets. Et ord med både positive og negative assosiasjoner, avhengig av dine erfaringen med stoffet. Alkohol kan sees på som sosialt glidemiddel, noe som hjelper de som sliter med å åpne seg. Det kan også være et sosialt hinder for de som ikke drikker og sliter med å passe inn på grunn av det. Din personlige historie og forhold til drikken bestemmer hvor på spekteret du faller. Drikkekulturen i Ås er hverken en god eller dårlig ting. Det avhenger bare av ditt perspektiv og erfaringer, hvor alle er like tillatte og utgjør drikkekulturen i Ås.

Journalist: Danique Wijnia
Oversetter: Amalie Pedersen Brønmo
Illustratør: Linnea Santi Moe

3000m øl, Spritsløyfa, fadderuka og UKA er alle morsomme aktiviteter som involvere massevis av drikking. Det kan virke som om gøyale arrangementer og alkohol går hånd i hånd i Ås. Er dette også noe studentene har lagt merke til? Hva tenker de om drikkekulturen I Ås? Er alkoholkunsumet en stor del av studenttilværelsen? Føler studentene at de kan delta i studentlivet uten å drikke? Og hvor mye er store arrangementer, som fadderuka og UKA, knyttet til drikking?

For å forsøke å finne svarene til disse spørsmålene ble det lagt ut en spørreundersøkelse på Facebook som omhandlet drikkekulturen i Ås. Antall svar var overveldende. Dette er tydeligvis et viktig tema for studentene, og mange har meninger om drikkekulturen i Ås. Vi la ut både en engelsk og norsk versjon av spørreundersøkelsen. Den norske undersøkelsen fikk mange flere svar enn den engelske versjonen. 242 respondenter svarte på den norske undersøkelsen, mens bare 3 svarte på den engelske. De fleste respondentene var 20-25 år gamle, og mer enn 2/3 var kvinner. Respondentene tilhørte alle fakultetene ved NMBU og var jevnt fordelt. To avvikende observasjoner var RealTek og Handelshøyskolen, hvor førstnevnte hadde flest respondenter og sistnevnte hadde færrest.

Alkoholinntak

Fra de fleste spørsmålene i undersøkelsen ble det tydelig at mange studenter i Ås drikker alkohol i sosiale settinger. Det drikkes mest av øl, shots, cider, vin og cocktails. Kun 14.5% sier at de drikker gjennomsnittlig null dager i uka, og dermed ikke drikker alkohol jevnlig. Resten svarer at de inntar minst én enhet en eller flere dager i uka. Dette sier imidlertid ikke noe om hvor mange enheter som inntas (en svakhet i undersøkelsen). Den viser at drikking er en del av folks rutiner og at en stor del av studentene drikker alkohol.

Mange av studentene i undersøkelsen mener at drikking er en del av det sosiale i Ås studentliv. Flere Studenter utrykker at generelt sett er fester og drikking synonymer, mens andre fokuserer mer på Ås og mener at drikking er en stor del av kulturen og miljøet her. Noen går enda lengre og påpeker at drikking er en del av norsk kultur, som er et interessant argument. Drikking som en del av norsk kultur sees gjerne i sammenheng med at nordmenn er mer åpne og sosiale etter de har fått i seg et par enheter.

«Alkohol er en stor del av festkulturen her i landet- det er en blitt en selvfølge at det skal konsumeres alkohol ved deltakelse på større arrangementer»

De fleste av respondentene svarer at de fleste i deres omgangskrets også drikker, som forsterker normaliseringen av drikking. 71% respondenter svarte at alle i deres indre omgangskrets drikker, og 27% svarer at de fleste i deres omgangskrets drikker. Siden så mange studenter rapporterer at de og deres venner drikker, betyr det at mange også bekymrer seg for alkoholinntaket til vennene deres og andre studenter? Inntar mange studenter for mye alkohol? Mange rapporterte at de ofte eller noen ganger bekymrer seg for alkoholinntaket til andre.

Hvis dette stemmer, og alkoholavhengighet eller overdreven drikking er mer vanlig enn vet, er dette ikke en bra ting.

«Jeg synes det er skremmende mange i Ås som inntar alkohol på alle sosiale ting de er med på. Føler ofte jeg møter på folk som egentlig er for slitne for fest, men som likevel drikker fordi de ikke er komfortable med å kjøre en edru-kveld»

Forskning har også vist at å ha et høyt alkoholinntak i studietiden din kan føre til økt risiko for alkoholavhengighet i voksenlivet, noe som definitivt bør unngås. Likevel sier mange av respondentene at de føler de drikker for mye, og nesten 13% svarer at de avgjort føler at de drikker for mye. Hvis de også føler at de ikke kan forandre sitt alkoholinntak kan dette bli et større problem senere i livet. Alkohol kan ødelegge alt man har kjært. Derfor kan alkohol være farlig, både for den som drikker og deres nærmeste.

Gruppepress

Gruppepress og drikking var det respondentene hadde mest delte meninger om. Kakediagrammet over hvorvidt man har opplevd drikkepress viser stort sett ikke denne splittelsen blant respondentene. Muligheten til å komme med andre kommentarer viste ytterpunktene i begge ender av skalaen. Noen mener at det ikke fins noe press, eller om det er det så burde folk bare gjøre som de vil og ignorere de som presser dem. Andre anerkjenner at det kan være gruppepress, selv om de ikke har opplevd det selv. Noen peker på førsteårsstudenter og deres sårbarhet for gruppepress, siden de er nye i miljøet og ofte ennå ikke har en etablert vennegjeng.

«Hvis du ikke drikker kan det føles ut som at "mainstream" studentliv ikke er noe for deg, og at du enten melder deg ut totalt fra typiske sosiale arenaer eller søker alternativer utenfor. Begge kan fortsette følelsen av utenforskap til de den generelle studentmassen.»

Hvis du er selvsikker, tror jeg det er veldig enkelt å stå for dine valg og ikke la deg påvirke av andre. Men det å være i et nytt miljø og ikke ha et gode støttespillere kan gjøre at folk føler seg mindre trygge på sine meninger og føler seg presset til å endre dem. Selv om du ikke er helt ny i miljøet, kan samfunnets press fortsatt påvirke ens valg om alkohol. Det er veldig lett å glemme at ikke alle er like trygge på sine meninger som andre er. Alle prøver å høre til, og vi vil ikke være ensomme, og det får oss til å gjøre ting vi kanskje ikke støtter fullt ut. Det er fortsatt en stor andel mennesker som har følt seg presset til å drikke – majoriteten uttalte ikke at de aldri har følt noe press. Dette er noe vi kan jobbe med.

Undersøkelsen hadde også et spørsmål om man opplevde gruppepress til å drikke under fadderuka. Flertallet av respondentene gjorde ikke det. Likevel opplevde mer enn 35 % press til å drikke noen ganger eller ofte under fadderuka.

“Når jeg er edru på arrangementer er det ikke nok å si at «jeg drikker ikke». De som ikke drikker må alltid ha en underliggende grunn til å ikke drikke. Vet om flere som ble presset til å drikke under fadderuken, eller at folk var misfornøyde dersom de ikke drakk på ulike oppgaver i fadderuken.»

Selv om det ikke var nødvendig å drikke for å delta i fadderuke-aktiviteter opplevde flere likevel drikkepress, enten fra jevnaldrende i gruppen eller fra faddersjefer. Folk burde kunne føle seg trygge i sin beslutning om å drikke eller ikke drikke. Det kom selvfølgelig også kommentarer hvor de fortalte at de ikke følte noe press til å drikke under fadderuka. Likevel håper jeg at lederne av fadderuka virkelig ser på hvordan de kan forbedre fadderuka når det kommer til drikkepress.

«Selv om mange faddere gjør en god innsats for at alle skal føle seg komfortabel om de drikker eller ei så er det sånn at mange av aktivitetene er preget av alkohol og på noen er det nesten sånn at du må drikke for å ha det gøy»

Fadderuka, UKA, Samfunnet og foreningsliv

Det er heller ikke overraskende at mer enn 70 % svarte at fadderuka og UKA er kjent for sin drikkekultur. Vel å merke mente mange studenter at det bør skilles mellom fadderuka og UKA. De fleste følte at fadderuka var kjent for sin drikkekultur, mens UKA primært handlet om arrangementene, og alkoholen tilfeldigvis fulgte med på disse arrangementene. Fadderuka ble til og med kalt "russetiden 2.0". For mine medstudenter som ikke er norske: "russetiden" er festingen når du nesten er ferdig med videregående, med blant annet busser og mye drikking. Det var imidlertid også noen som argumenterte for at UKA hadde mange arrangementer som var sentrert rundt drikking, som Spritsløyfa. Studentforeninger, Samfunnet, fadderuka og UKA står alle overfor utfordringen med å balansere behovene til de som ønsker å drikke, og de som helst ikke vil drikke. Å tilby både alkoholfrie arrangementer og arrangementer med alkohol har vært en strategi, men i undersøkelsen ble det også nevnt at disse arrangementene enten blir behandlet urettferdig av organisasjonen eller av studentene. Dette skjer ved at alkoholfrie arrangementer ikke promoteres like mye som de med alkohol, eller at man unngår å delta fordi det ikke serveres alkohol på arrangementet. Følelsene rundt problematikken oppsummeres godt i følgende sitat fra en respondent:

«Studentsamfunnet gjør ikke nok for å tilby organiserte arrangementer utenfor fest, og følger derfor i liten grad egen formålsparagraf. Selv når det gjøres reelle forsøk på å bedre tilbudet, så er jeg redd følelsene er så inngrodde av hva Studentsamfunnet er og skal tilby, at det typiske Samfunnet-medlemmet ikke er interessert i ikke-alkoholholdige arrangementer. Samtidig er andre lite villige til å gi Studentsamfunnet en sjanse når det forsøkes å utbedre tilbudet. Dette gir en selvforsterkende effekt hvor vi ikke klarer å tilby et bredere tilbud for alle studenter. Vi har satt oss selv inni en boks vi ikke klarer å komme ut fra.»

Hvordan er drikkekulturen i Ås?

Det er tydelig at mange Ås-studenter drikker på arrangementer og aktiviteter arrangert av fadderuka, UKA og Samfunnet. Nesten 80 % av studentene så det som sannsynlig at de enten ville drikke på de fleste eller alle arrangementene organisert av UKA, noe som tyder på at drikking er sterkt til stede under de fleste arrangementene. Drikkekulturen ser ut til å være en integrert del av studentlivet i Ås. Noen vil trives godt i denne kulturen, mens andre ville foretrekke at det var færre forventninger om å drikke. For noen føles det som en anomali å ikke drikke - det er ikke "normal oppførsel."

“Et studentmiljø som er bygd på så mye alkoholinntak som både samfunnet, fadderuka og UKA er, er ikke inkluderende for alle. Det fører til usikkerhet, ekskludering og mye av det som arrangeres kunne vært arrangert uten å servere alkohol. Det er mange grunner til at folk velger å ikke drikke, men likevel arrangeres det aller meste med utgangspunkt i at alle drikker.»

Dette er riktignok ikke en mening som deles av alle. Nesten 50 % av respondentene føler ikke at de må drikke for å delta i studentlivet i Ås. Bare 15 % følte at de må drikke for å delta i studentlivet. Dermed føler de fleste studentene ikke at det er en nødvendighet, men at de nyter å ta en drink under sosiale arrangementer. Likevel kan de som ikke drikker føle samfunnsmessige forventninger og press til å drikke, også når de er utilsiktet opprettholdt av de som drikker.

Studentlivet i Ås inkluderer mye drikking, noe som oppfattes som positivt av noen. Andre sliter virkelig med forventningene om å drikke og oppfatter det mer negativt. Sannheten er at begge perspektivene er en del av drikkekulturen i Ås og bør tas hensyn til av alle som bidrar til studentlivet og drikkekulturen i Ås. Å forstå og respektere andres valg vil bidra mye, som noen av respondentene argumenterer for. Snakk med hverandre, spør folk om de sliter med gruppepress eller med sitt eget alkoholinntak. Snakk om hva du mener er et normalt nivå på drikking, og se om folk har forskjellige meninger og perspektiver. Det kan være en interessant måte å bli bedre kjent med venner eller til og med fremmede på. Legg litt innsats i å forstå andres perspektiver på alkoholkonsum. Drikkepress og alkoholavhengighet er ikke enkle temaer å håndtere, men ved å jobbe sammen og være vennlige og respektfulle, kan vi forhåpentligvis skape et bedre og mer inkluderende miljø. Dette vil være til fordel for alle studentene i Ås.