To Brune med Ingeborg Berli Tuften
To Brune med Ingeborg Berli Tuften
Det er UKEvakuum på Samfunnet, og folk suser forbi meg der jeg sitter i Kontorfløya, mens de gjør huset i stand til UKA i Ås 2024. Den første som møter meg er en smilende og entusiastisk dame. Vi tar fatt på turen fra Samfunnet til QH - Qlturens Høiborg, det vil si Hunkattloftet. Det er ingen overraskelse at det er her Hunkatten Ingeborg Berli Tuften ville vi skulle bli bedre kjent med henne og det hun brenner for.
Journalist: Mathilde Runge Christensen
Fotograf: Malene Tangen
Mens vi følger de hvite kattepotesporene opp trappen til Infernos toppetasje, går praten lett. Vi setter oss godt til rette i den rød- og svartmalte stuen på Hunkattloftet, som Ingeborg bodde på i hele fjor. Det er formiddag når vi møtes, kaffen blir satt over mens Ringnes Lite står på bordet. “Dette har endt opp med å bli favoritten, den smakar godt, og sidan det fort kan bli mykje øl til tider, er det greitt med noko lettare”, sier hun lattermildt. Jeg spør henne hva hun tenkte da hun fikk spørsmålet om å bli med på To Brune. Hun svarer momentant at det først og fremst var stas å få fortelle litt om hva det å være UKEsjef har innebåret for henne, og å få formidle arbeidet og historie-preget på festivalen. Samtidig ledet denne samtalen oss ofte inn på hva Åsbobla er for Ingeborg.
“No er sikkert kaffen ferdig”, kommer Ingeborg på, “vil du ha mjølk i?”. Mens hun serverer kaffen, og får satt seg tilbake i den røde sofaen omgitt av nye og gamle bilder av Hunkatter på veggen, fortsetter praten løst. Den første tiden på Ås var spesiell: “Eg starta under korona, hausten 2020, og fann raskt ut at eg ikkje berre kunne sitje på hybelen, så eg melde meg som Servitørfunkis under UKA i Ås 2020” sier hun med en selvfølgelig undertone, og Ingeborg skjønte fort at det baserte seg på at alle som vil får bidra. Dette var en øyeåpner for å engasjere seg mer, og inspirerer henne fremdeles i stillingen hennes i dag som UKEsjef.
Etter dette startskuddet har det gått slag i slag med samfunnsstilling i Ordensvern, FA, og NK for Husdesign UKA i Ås 2022. En egenskap hos Ingeborg som kommer frem underveis er hvor positiv hun fremstår, spesielt når hun forteller om hvor fornøyd hun er med å være engasjert, og få lov til å bli kjent med så mange fine folk. Mens hun tenker tilbake, kommer hun inn på et minne fra da hun serverte på Ringfesten, som gjorde inntrykk. “Eg hugsar godt kor røyrt eg vart då alle stod, trampa i takt og song ‘Studentenes kall’. Det fellesskapet eg kjende i rommet då, fekk meg til å tenkje at dette må eg bli ein del av!” sier hun med blanke øyne, og tar seg en sup av den Hunkatt-dekorerte kaffekoppen. Denne opplevelsen ga henne et veldig sterkt ønske om å gi tilbake til studentfrivilligheten.
Etter hvert som vi kommer lenger ned i kaffekoppen og nærmere inn på Ingeborgs ønske om å bidra til studentkulturen i Agrarmetroploen, kommer vi til UKA i Ås 2024 og UKEsjefstillingen. Hun må tygge litt på grunnen til at hun valgte å stille. Hun nevner at hun ville stille til UKEstyret, før hun ble overbevist og motivert av Hunkatter om at det var UKEsjef som hun kunne passe til: “Det freista å vere med på å drive festivalen vidare, og å setje mitt preg på det”. Hun beskriver at hun er ansiktet utad for årets festival med ærefrykt, og legger til at det har vært en positiv opplevelse selv uten tidligere erfaring: “Vi har vore uredd for å endre på ting, noko som har vore eit positivt utgangspunkt. UKA i Ås held jo liv i historia, samtidig som festivalen skapar nye tradisjonar”.
Når vi sitter på QH er det ikke til å unngå å prate om Ingeborgs historie med Hunkattene, som går to og et halvt år tilbake i tid. “Eg la sjela mi i den søknaden” sier hun tydelig “Og eg har fått så mykje tilbake; eit djupt dykk i Ås-kulturen, mine beste vener og menneske med same verdigrunnlag som meg sjølv, saman med fest og moro. Dette vil vere med meg resten av livet”. Hun er stolt av å være med i den første kvinnelige studentforeningen som ble stiftet i Norge, og kjenner seg igjen i det feministiske budskapet.
Ved siden av frivilligheten på Ås, har Ingeborg studert til å bli lektor. Hun er veldig glad i biologi, og ble overbevist av en venninne på NMBU da hun ikke visste hva hun ville starte på. “Eg skjønte etter det fyrste året med praksis at det var spennande å få andre til å bli interesserte i det eg brenn for” erindrer hun entusiastisk. Ingeborgs kreativitet kommer og frem, gjennom den didaktiske masteren hun skal skrive; hvordan kan læring og kreativitet kombineres gjennom tegning som undervisningsmetode. Maling og tegning har alltid vært der, siden hun vokste opp i et kreativt hjem med kunst, sving og folkemusikk. Det å utfordre seg selv har Ingeborg gjort før. Å tørre å lede og prate foran en klasse var også utfordrende, forklarer hun. Ingeborg nevner også at det var både skummelt og ukjent å stille til ulike stillinger her på Ås. “Eg var ei sjenert lita jente då eg har vakse opp i ei lita bygd, Luster, heilt innerst i Sognefjorden, i nasjonalromantiske omgjevnader. Men mamma og pappa har alltid vore viktige og støttande i livet mitt”. Derfor var det et landskapssjokk da hun startet på Ås, men solnedgangene ble hun raskt forelsket i.
Ingeborg fortsetter å fortelle om at det først var da hun startet i marinen etter videregående, at komfortsonen og utadvendtheten fikk seg en dytt: “Det var veldig sunt for meg, sjølv om eg alltid har likt å lære nye ting og hatt konkurranseinstinkt til å klare ting første gong”. Samtidig er det ingen i familien min nå, som skjønner hvor utadvendtheten og selvtilliten min kommer fra, smiler hun påståelig. Når jeg spør Ingeborg hvordan hun vil beskrive seg selv, tenker hun litt før hun sier “Når ein har vakse opp i ei lita bygd der jantelova står sterkt, er ein ikkje vand med å skryte av seg sjølv”. Hun lander til slutt på fire ord hun kjenner seg igjen i; kreativ, uredd, entusiastisk og omsorgsfull. Marinen var et bevisst valg for å ikke være redd for å være i båt etter hun ble utsatt for en båtulykke som liten. Å bli med i foreninger, verv og starte på lektorstudiet utfordrer sjenertheten. Ingeborg har, som alle andre, deler av hverdagen og livet som kan være vanskelig å håndtere, men da er det så fint at livet samtidig kan engasjere og ha så mye fint med seg som hun føler hun har fått og stadig får her på Ås.
Ingeborg tok med seg verdiene åpenhet, omsorg og tilgjengelighet inn i UKEsjef-rollen. Hun forklarer at verdien av diskusjon kan ikke undergraves, og alle skal få lov til å bidra og føle seg hørt, også de som ikke snakker så høyt. “Eg håpar eg har oppnådd dette. Ydmyk som eg er veit eg at eg ikkje var ein god leiar i starten. Det var ei bratt læringskurve, og eg har lærd mykje!”. Personlig, har hun erfart å overkomme kritikk bedre ved å skjønne hva som er viktig å bruke energien på, og ikke la alt gå inn på henne. Stolthet fyller Ingeborg, når hun tenker på arbeidet til UKA i Ås sitt 100-års jubileum, med ekstra historiske tilbakeblikk og sette UKErevy i sentrum. Ingeborg er en følelsesmessig engasjert leder, og hun blir rørt av å snakke om alle som har lagt ned innsats. “Eg er veldig takksam for kor naturleg alle har teke til seg rollene sine”
Når kaffekoppene er tømt og ølet er halvtom kommer vi til tilbakeblikket på Åsbobla, og hun mener tydelig at de siste 4 årene har vært de beste i livet hennes. Utvidelse av horisontene med å få utfordre seg på det litt skumle, har vist Ingeborg at det å prøve ut ting en har lyst til er det minst farlige du kan gjøre – å bli grepet av engasjement og entusiasme! “Ås er eit prima eksempel på at ein ikkje får det meir moro enn ein lager sjølv”.
Hilsener
Kjære Tuften!
De siste dagene har inneholdt mange rørende ord fra deg til oss, og nå er det en glede å kunne forevige noen ord fra oss til deg i Tuntréet!
For det å ringe alle departementene etter et statsråd som kan komme på Urpremieren, det er ikke bare bare. Dette sier noe om din stå-på-vilje, som INGEN ende vil ta! Det er helt tydelig at du brenner for UKA, og engasjementet ditt smitter både over på oss, og videre nedover i organisasjonen.
De siste 1,5 årene har rast forbi i en heidundranes fart, og vi ville ikke hatt det noe annerledes. Spør du oss er du århundrets UKEsjef! Du har ledet oss med omsorg, støttende blikk og ord, smil, latter - og ikke minst stahet. Du er en man kan dele både gleder, sorger, og frustrasjoner over ansatte i en lønnet stilling med. Det har rett og slett vært en fryd å få tilbringe hver mandag det siste 1,5 året med deg, vi ser frem til hver mandag det neste halvåret! Takk for at du er du, vi i styret digger deg og gleder oss til resten av UKA i Ås med DEG!
Hilsen UKEstyret ditt <3
Skaal Floitepus!
Vi har vore så heldige å få budd eit år med deg på verdas beste loft. Kvardagen er ikkje den same utan seine kveldar med strikking og Norge Rundt av god årgang. Om det er trøtte møter med bustehår på morgonkvisten eller i full fart med stort engasjement til og frå møter på Samfunnet, er det alltid ei glede å være i ditt selskap. Du er ei ressurssterk dame med mykje kjærleik å gi. Inn i stova kjem du som ei solstråle med god energi, ofte med ein klem på lager.
Etter året vårt som sambuarar sit vi att med mange gode minner: Loftsbandet, Shrekfamilien, “Kaffi B”-førfest og dei hyggelege stovepratane som gjer det vanskeleg å komme seg på skulen. No har du kanskje flytta til fruktigare trakter, men Loftet er alltid her for deg <3
Qlturell Hilsen 301, 302, 303, 304 og 305/Birte, Aurora, Ingeborg, Marthe og Ingeborg
Loftsbeboerne 15x4+3
Vår fineste Ingeborg
Heldige oss som fikk starte både Ås-livet og lektorkarrierene våre sammen med deg. Du har alltid mye på gang, så å få planlagt en kveld med deg er ikke like lett, men alltid like koselig når vi får det til! Selv om vi gleder oss til å se alt du har fått til med UKA, gleder vi oss enda mer til å se mer av deg når den er ferdig! Derimot skjønner vi at en så fin, omtenksom, handlekraftig og morsom person må deles med resten av Ås. Studentene i Ås er heldige som har deg.
Vi er så stolte og imponerte over alt du får til!! Gleder oss til å fullføre studietiden med deg ved vår side.
Klem fra lektordamene dine <3
