To Brune: Knut Sørbø

Han har stort sett tilbrakt studietida si på få andre plasser enn på radiorommet på Samfunnet og i BEdehuset. Om du ikke kjenner han igjen på ansikt, er det likevel stor sannsynlighet for at du kjenner stemmen hans! Dette er To Brune med Knut Sørbø.

Journalist: Ingvild Lauvstad Sunde

Fotograf: Tuva Hebnes

Det er første gang jeg besøker radiorommet når jeg og fotograf Tuva møter Knut på Samfunnet en tirsdag ettermiddag i mars. “Dette virker ikke bra”, ler han mens han leder oss ned i kjellergangen under kontorfløya. Til tross for at vi i et kort sekund lurer på om vi kommer til å bli kidnappet, blir vi til slutt vist inn på et koselig lite rom med røde vegger fra tak til gulv og vi skjønner fort at Knut bare har gode intensjoner.

På radiorommet er det fullt av skatter, og Knut viser ivrig frem en imponerende samling LP-plater, en gammel lyskaster som en gang hang i taket av Aud. Max., sammen med gamle utgaver av Tuntreet, ødelagte platespillere og andre rariteter. Vi setter oss til slutt ned ved et bord med skikkelig profesjonelle mikrofoner på stativ, og det føles nesten som om vi skal gjøre en podkast-episode. Nå er det imidlertid ikke Knut som skal stille spørsmålene, denne gangen er det hans tur til å bli intervjuet!

Telemark, signaltrommer og mekatronikk på Sørlandet

“Jeg vokste opp i en liten bygd i Telemark som heter Lunde, utenfor Bø”, åpner Knut når jeg spør om oppveksten hans. “Det er ikke så mange som vet hvor det er, så jeg må ofte stave navnet”, ler han. “Der bodde jeg til jeg dro i Forsvaret, hvor jeg kom inn i musikktroppen i Garden - jeg spilte signaltrommer faktisk!”, forteller han, og jeg er mektig imponert. “I forsvaret møtte jeg også Annlaug, som skulle bli min framtidige kone”, smiler han. “Etter jeg var i Forsvaret dro jeg til Grimstad i 2014 og tok en bachelor i Mekatronikk ved Universitetet i Agder”, forklarer Knut videre. Her må jeg stoppe å spørre – for hva i alle dager er ‘mekatronikk’? “Mekatronikk er vel bare et fancy navn for robotikk, så graden min er vel teknisk sett egentlig maskiningeniør”, medgir han. “Jeg hadde også studier på Ås på lista, men jeg hadde holdt av en plass i Grimstad mens jeg var i forsvaret” forteller han.

UiA-studentens førsteinntrykk av Ås

“Første gang jeg kom til Ås, var det faktisk ikke for å studere her”, kan Knut avsløre. “Bacheloren min relaterte seg til akvakultur, så jeg og hun jeg skrev den sammen med tok turen til NMBU for å hente hjelp herfra. Det viste seg at det vi skrev bachelor om var regnemateriale for førsteklassinger! Så det var jo litt flaut å finne ut”, ler han. “Det ble ikke akvakultur når jeg endelig startet her på Ås, men jeg fikk i det minste sett TF for første gang”, legger han til med et smil.

“Førsteinntrykket, som en student fra et annet universitet, var vel at dette var en litt tilfeldig plass å ha en skole”, må Knut innrømme. Grimstadstudenten la spesielt merke til at bygningene ved hans eget Campus var av en litt nyere dato enn her på Ås. “Men nå ble jeg jo introdusert til Ås på TF, så jeg har ikke tenkt så mye på hvordan det ser ut her senere”, forsikrer han med et glimt i øyet.

I løpet av de tre årene på bacheloren i Grimstad finner Knut ut at ingeniør ikke egentlig er det rette for han. “Jeg hadde jobba som bartender i løpet av tiden min i Grimstad. Etter graden var fullført, dro jeg likeså godt til Danmark for å fortsette som bartender der i to år til. Dette var egentlig et klassisk tilfelle av at jeg flytta etter kjærligheten. Annlaug skulle til Danmark, så da ble jeg med!”, ler han. “Til slutt fant jeg ut at jeg hadde lyst å studere til å bli lærer. Fimke, søsteren til Annlaug, studerte på Ås og siden jeg hadde hørt masse bra fra henne, falt valget på lektor i realfag på NMBU”, forteller Knut. Dette avslutter historien om hvordan han endte opp som student her i Ås, men er bare starten på en studietid fylt av engasjement og mange verv. “Etter dette har det bare gått slag i slag!”, stråler han.

Den helt spesielle ‘Ås-bobla’!

Etter å ha studert omtrent like lenge på to ulike universitet, har Knut gjort seg opp noen tanker om studiemiljøet på de to skolene. “Ås har rett og slett et mer levende studiemiljø”, forklarer telemarkingen. “Det er mange flere som kommer langveis fra til Ås. I Grimstad bodde de fleste fortsatt hjemme, og hang med folka fra ungdomsskolen og videregående”. Knut mener dette bidro til at det var vanskeligere for de som kom ‘utenfra’ å ta del i studielivet. “Men det var absolutt ikke et dårlig studiemiljø i Grimstad, det er bare ekstra bra her i Ås!” forsikrer han.

En sterk stemme i foreningslivet

Knut var en mye tryggere person da han startet på nytt som førsteklassing på NMBU i 2019. Han hadde også en rik kilde til informasjon om foreningslivet ved universitetet, gjennom Fimke. “Jeg skjønte fort at det gjaldt og gå ‘all in’, og at jeg ellers bare ville ende opp med å sture på rommet mitt. Jeg søkte både fotokomitéen på Samfunnet og Studentdemokratiet før jeg i det hele tatt kom til Ås” sier Knut og kan skimte med en motivasjon man kan la seg inspirere av.

Gjennom tiden på Ås har lektorstudenten spesielt gjort seg bemerket for stemmen sin, både på radio og som korist. “Jeg ble etter hvert KS for Film- og Fotokomitéen, og selv om dette er en krevende stilling, likte jeg det veldig godt”.

Tross at stillingen som komitésjef falt i smak, merket Knut at han savnet et fellesskap. Over Rævne var derfor et lett valg. “Jeg hadde lenge tenkt på å søke der”, forteller han. “Jeg husker at Annlaug måtte si til meg at jeg måtte slutte som KS, ellers kunne jeg ikke søke Over Rævne. Så da gav jeg fra meg KS-vervet”, fortsetter han. “Jeg skjønner at hun gav meg det dilemmaet, for selv nå er jeg ikke så mye hjemme fordi jeg har mye å gjøre!”, må Knut lattermildt innrømme. “Så sånn steppa jeg ned til en vanlig komitéstilling igjen, for å kunne være med på litt andre ting”

“Det tar litt tid å bli vant til sin egen stemme!”

“Jeg kunne ikke noe om radio før jeg ble med i Agrarmetropodden eller UKEradioen, men jeg likte å snakke!” ler telemarkingen. “Det har vært veldig artig å lære seg alt, og å møte mange forskjellige mennesker, både artister og studenter!”. Det er tydelig at han er takknemlig for tiden i radiostudioet, som nå ligger under Markedsføringskomitéen. “Men det tar litt tid å bli vant til sin egen stemme!” legger Knut til lattermildt. “De morsomste personene jeg har intervjuet? Det må vel være vokalisten i Honningbarna. Jeg tror aldri jeg har møtt noen som er så opptatt av musikk og av sitt eget yrke! Også vokalisten i Brenn., Edvard Smith Save, var en utrolig sprudlende og artig fyr”, minnes han.

“Jeg gikk ned på kne og hele pakka!”

Skal radioverten slappe helt av, faller valget lett på å dra hjem til Telemark, på hytta i Lifjell, enten sammen med kompiser eller med kona Annlaug. Men, hvordan er det å ha funnet den rette?

“Jeg har ikke noe annet ord for det enn at det bare er veldig koselig. Det føles helt rett”, forteller Knut med et smil. “Og ja, jeg gikk ned på kne og hele pakka!” ler han. “Vi hadde nettopp flyttet inn i Kringla, så leiligheten var helt tom, fordi det ikke var møblert enda. Det føltes likevel som et riktig tidspunkt å fri på, fordi vi liksom startet på et nytt kapittel i livet sammen”, forklarer han.

Den store motivasjonen

“Alt jeg gjør og har gjort her på Ås er vel begrunnet med at jeg tenker at det er nå jeg har sjansen”, erklærer Knut. “Jeg må prøve å gjøre det beste jeg kan ut av tiden jeg har her! Samtidig blir jeg også snart 30, så jeg må vel komme meg litt videre” ler han. Etter studiene ser han for seg å flytte til Vestlandet, hvor Annlaug kommer fra, for å jobbe som lærer der. “Ås har definitivt gjort meg til en mer reflektert person. Jeg har blitt mer engasjert, åpen og ekstrovert!” konkluderer han til slutt. Tuntreet ønsker Knut lykke til videre!

Hilsner til Knut

Go’dagen, Knut!

Nå har vi hatt gleden av å bli kjent med deg over de siste 3,5 årene, men på noe ulike arenaer; Monika gjennom foreningsliv og samfunnsengasjement, og Eirik gjennom lektorutdanninga. Knut, du er ordbokseksempelet på hel ved, rett og slett. Maken til kjernekar ovenfor alle han møter, med et sett med verdier og holdninger det glitrer av, og med en så stor omtanke og empati, finnes rett og slett ikke! Noen beroligende, trøstende, bekreftende eller oppmuntrende ord fra deg, det er nok til å snu flisa og få alt til å se litt lysere ut, i tillegg til at det er få man heller skåler med enn deg når det er på tide å feire! Mao.: Vi tar deg ikke bare med i krigen, men OVERALT!

En fjellstødig, bunnsolid og klok venn, etter alle kunstens regler. Glad i deg!

Stor klem fra oss i Agrarmetropodden Eirik-Mathias og Monika

Knut med stor K!

Vi er så takknemlige for at du er en skikkelig luring. Tenk at du nå snart går inn i ditt siste studieår her på Ås med oss. Hvordan skal du klare deg videre? Med ditt sprudlende humør, dårlige vitser, kloke ord og ertende utsagn hadde ikke studietida blitt den samme. Du beriker oss med ditt nærvær både til hverdags og fest, paragraf 9A hadde ikke vært overholdt uten deg (de som vet de vet). Vi er takknemlige for å ha deg i gjengen vår, og husk; ingenting er sikkert her i livet, annet enn klapp på skuldra fra Knut

Her kommer en klapp på skuldra tilbake fra dine gode venner og medlektorer; Mari, Synne, Håvard, Vebjørn, Anne, Tonje, Elise, Edel og Eirik

Kjære Knut

Du er en mann BEgavet med et så rått register at du kunne vært bass, men ble plassert i 1. tenor! Den utfordringen tok du på strak arm og slik har det vært siden. Selv om det bare er ett år siden du ble med i Rævne føles det som du BEstandig har vært her. En villig bidragsyter med stort engasjement og gjennomføringskraft, men først og fremst en god venn.

Du er kanskje ikke en typisk rævnekar når det gjelder sarv og BEruselse, for tross i at du er vår BEruser blir du sjeldent altfor BEdugget og det nyter vi godt av. Når resten av gjengen er for BEdritne til å fungere står du som en ansvarsfull og trygg havn, som vet å ta vare på folkene rundt deg. Vi har mye å lære av dine refleksjoner, oppmuntringer til engasjement og sporadiske voksenopplæring av BEgredelige BEdårere.

BBB og BEste hilsen

Mannskoret Over Rævne