Agrarmetropolens kleptomankultur
Agrarmetropolens kleptomankultur
Innlegg relatert til fest i facebookgruppen Fest-Telegrafen, blir stadig færre. Jakker forsvinner på Samfunnet og AirPods ligger igjen på doer over hele campus. Flere har like godt omdøpt gruppen til “Tapt - Funnet” - Telegrafen. Ett innlegg peker seg likevel ut, og ‘alle’ husker lasagnen som fikk sole seg i glansen i en artikkel i Tuntreet tidligere. Her handlet det ikke bare om å oppsøke hittegods på Samfunnet - lasagnen var stjålet. I disse dager blir innlegg om tyveri flere. Hvorfor stjeler Ås-studentene? Og ikke minst, hva er det de tar med seg?
Journalister: Ingvild Lauvstad Sunde og Marianne Skolbekken
Fotograf: Tuva Hebnes
Foreningenes forbannelse
Det er mye som pryder veggene i Lærkens hovedkvarter, og Bohemen fylles til randen av mennesker når festkvelden heller mot natt. Senest for noen uker siden måtte Borghild Oterholt, en av Bohemens fastboende, ty til Fest-Telegrafen for å presentere det siste tyveriet - av vaskepulver. Elghodet over pianoet, flagget og reveskinnet ‘Mikkel’ føyer seg inn i rekken. Borghild er nesten imponert over tyveriene. “Elgehuet fikk vi tilbake nesten samme dag, det var en annen forening som hadde tatt det. Da er det jo bare gøy”, forklarer hun. Dette er en spøk mellom foreningene. “En tradisjon i Lærken er at tyvegodset skal komme tilbake på et morsomt vis”, forklarer Borghild. Hun understreker at de likevel også er studenter, akkurat som alle andre. “Å stjele sprit og vaskepulver er lavmål. Når man tar slike ting, da gjør man det for sin egen del”, mener hun.
Mink på hittegods på Samfunnet, og trepikk i Trondheim
Et annet kollektiv som også har vegger fullstappet med uerstattelige artefakter, er IVARinn. På grunn av tyveri, er dessverre ikke dette tilfellet lenger. Ivarinnene Signe Raftevold Rue, Anne-Guro Bekken og Maren Helene Sævold, er oppgitt. “Vi mangler blant annet velkommenskiltet vårt, en stor trepikk, og en fasan”, ramser Signe opp, og viser til en ramme hvor fasanen tydelig mangler. “Ingen av tingene i IVARinn er tilfeldige. De er gaver, eller har en annen historie”, forklarer Anne-Guro. “I foreningshus er det nok ting som det er litt status å ha. Folk tenker kanskje at det ikke gjør noe å ta det herfra fordi vi har så mye fra før”, mener Signe. “Trepikken ble stjålet en gang før. Vi hadde den i under et døgn, før den nå ble tatt enda en gang”, forteller hun oppgitt.
Etter å ha pratet med andre foreninger skjønte de at tingene var stjålet av privatpersoner, og mye (men ikke alt) dukker opp igjen helt tilfeldig. “Minken vår havnet i hittegodset på Samfunnet, så den hadde noen tatt med seg dit”, sukker Signe. “Det er veldig vanskelig å spore opp privatpersoner som har tatt noe, når vi ikke har et eneste kjennetegn å gå på”. Ivarinnene tror at de kan være mer utsatt enn foreningskollektivene på Pentagon. “Her har vi ingen så tett på oss, det er lengre mellom husene. Går man ut så forsvinner man lett i mørket” sier Anne-Guro.
Sixpencen som forsvant...
En annen gjenstand med affeksjonsverdi som mange kanskje også har fått med seg at har forsvunnet, er ‘BEstifterlua’ til Mannskoret Over Rævne - den første, fra 1993, og dermed eldste sixpencensen i deres besittelse. “Dei fyrste åra gjekk han på rundgang mellom Rævnekarane”, kan Ludvik, korets leder, fortelle.
Det er UKA 2022, Oktoberfest, og BEde byr på åpent nach. Etter festbegivenhetene oppdager kollektivet at BEstifterlua er borte. Ludvik forklarer at de prøvde å legge ut et innlegg på Fest-Telegrafen. “Da det ikkje vart noko respons, prøvde vi å leggje ut på nytt med godtgjersle - ein kasse øl. Det hjalp diverre ikkje”. Bedre ble det ikke, da bysten av Bjørnstjerne Bjørnson - som BEstifterlua satt på - ble stjålet helgen etter under korhelg.
“Den sixpencen betyr mykje for oss, han er nærast heilag” Ludvik er åpenbart oppgitt over situasjonen. “Eg trur folk synast det er litt ‘lættis’ når ein har noko innabords. Ein ser kanskje noko ein synast ser kult ut, og tenkjer ikkje like mykje over kva for verdi den gjenstanden har for dei som eig han”. Videre forteller Ludvik at etter 30-års jubileum og Rævnesjåvv, har koret fått flere gaver fra tidligere medlemmer. “Eg er litt usikker på om vi tør å ha det framme når folk er over”. Ludvik har også en siste oppfordring. “Dersom du les denne saka og innser at du har BEstifterlua, så kan du levere han anonymt til Tuntre-kontoret/kontorfløya på Samfunnet. Vi vil berre ha ho tilbake!”
Mat til 1000 kroner, skoløse studiner og hele stuebord
Silje, som studerer master i eiendom og jus, forteller at kollektivet hennes ble offer for tyveri fordi noen feilaktig trodde at det var IVARinn. “Søndags morgen skulle jeg lage frokost, akkurat som resten av kollektivet. På kjøkkenet var det tydelig at noen hadde laga mat, det sto stekepanner fremme med mye annet. Når jeg åpna kjøleskapet så var det så og si tomt, all pizzaen som jeg lagde dagen før, alle eggene, alt pålegg var borte”. Silje får senere vite at en gjeng hadde tatt seg inn i kollektivet hennes, mens hun var ute. De var “i full tro om at dette var IVARinn. De hadde spist, festa og tatt seg til rette. De kunne i det minste ha vaska opp etter seg”, legger hun til. Hun mener dette viser at foreningskollektivene blir behandlet dårligere nå enn før.
Foreninger er ikke de enste offerne for tyveri av studenter på Ås. Maren opplevde i 2019 at eiendelene hennes ble stjålet av en student uten sko. “Jeg kom fra et stort vors i Verket, og skulle hjemom kollektivet mitt i Kringla før Samfunnet da jeg møtte på en studine alene som ikke hadde på seg sko” forteller hun. “Jeg inviterte henne til å ta en shot hos meg, før Samfunnet”. På et tidspunkt var den skoløse gjesten borte, og det samme var Marens veske med mobil, nøkler og kort, sammen med jakken og genseren hennes. Spoler vi litt frem i historien er Maren utenfor Samfunnet og håper å treffe studenten. Etter en stund får hun øye på den ‘skoløse studinen som ikke var skoløs lenger’. Maren forteller, “jeg fikk tilbake nesten alt uten noe konflikt, helt til jeg pekte på skoene hun hadde på seg. Jeg trenger også skoene sa jeg bestemt. Hun nektet, og etter en diskusjon uten ende, tok jeg saken i mine egne hender og dro av henne skoene selv. Med de forsvunne sakene i hendene gikk jeg inn Aud. Max. inngang og startet festen på Samfunnet.”
Tuntreet har også fått høre tyverihistorier om et helt stuebord, en plakat av en fluesopp og flere glass Nutella. I en vaskekjeller på Pentagon henger det også en lapp med beskjeden “beware, someone’s stealing underwear!”.
“Et museum kan ikke gjemme bort Mona Lisa bare fordi det er risiko for at det blir stjålet”
Ludvik, BEstyrer i Rævne, håper at bevisstgjøring kan være en del av løsningen på kleptomani-tendensene. “Eg trur det hadde hjulpe.” sier han og fortsetter, “det er leit at vi gøymer vekk gåver og pynt på festkvelder, når det heller skal visast fram med prakt”. Også Ivarinnene ser seg nødt til å gjemme bort ting. “Vi er ikke kjent for å ha mye nasj, men når vi først åpner dørene er det fullt av folk!”, smiler Anne-Guro. “Men slik som det er nå kan vi ikke åpne dørene lenger”, skyter Signe inn. “Det blir som et museeum. Et museum kan ikke gjemme bort Mona Lisa bare fordi det er risiko for at det blir stjålet”.
Ivarinnene kommer også med en innstendig oppfordring. “Ta en ekstra kikk i kollektivet. Hvis du har noe i kollektivet som er i overkant dekorert med glitter og blomster, eller det står ‘Til Pikekoret IVAR i anledning …’ på det, så vil vi gjerne ha det tilbake. Det har ingenting å si om du har fylleangst eller synes det er flaut, vi blir bare takknemlige”.
