FOODSHARING ÅS: FRA MATSVINN TIL GLEDE
FOODSHARING ÅS; FRA MATSVINN TIL GLEDE
Du, kjære leser, er sannsynligvis ett av nesten 3000 medlemmer i Facebookgruppa FOODSHARING ÅS (NMBU). Gruppa som får Anders Gustavsen til å vri seg i sin virtuelle nattesøvn. Ikke medlem, sier du? La oss overbevise deg.
Journalist: Åsmund Godal Tunheim
Fotograf: Ingunn Reimers
Web-distributør: Martha Evensen
Det er oktober, og været biter i nesetippen. Jeg tusler forbi vindusrekka på det nyåpnede innovasjonssenteret i sentrum, og stopper brått. Innenfor glassfasaden kan jeg skimte en bugnende buffet som står dampende og spiseklar på bordet. Etter et lett bank blir jeg sluppet inn i varmen av et trivelig fjes, og plutselig står jeg midt i Foodsharing sin ukentlige fredagslunsj, hvor et arsenal av fristende dufter leker med mine nesebor.
Over 20 unge mennesker har latt seg lokke innenfor denne fredagen. Foodsharingkoordinator Milo Schulthes ønsker oss velkommen med blide ord, før de lekreste retter blir presentert av kokkene. Menyen består i dag av gresskarsuppe, ovnsbakte ‘rare gresskar’ og andre grønnsaker, chiabattasmørbrød, druer, knasende krutonger, risotto og et bredt utvalg salater, samt dessert i form av fruktsalat og ei stor, saftig kake.
Fotograf Ingunn utbryter: “Tenk at alt dette skulle bli kasta!” All maten er nemlig på heltemodig vis blitt reddet fra matsvinnets grådige glefs, enten gjennom avtaler med butikker, gjennom dumpster diving eller fra folks kjøleskap. Og det beste av alt? Det er helt gratis. Gjestene går til angrep og forsyner seg flittig. Det viser seg å være for få skåler og stoler, så det må suppleres med flere. Etter hvert sitter alle og nyter maten, mens praten går livlig både på norsk og på engelsk.
En prat om mat
Selv benker jeg meg ned med koordinator Milo og kommunikasjonsansvarlig Nora Marczenko for å høre hvorfor dette finnes. “Foodsharing er mye mer enn en organisasjon, det er et tankesett,” begynner Milo. Hun forteller videre at Foodsharing har eksistert i Ås lenge, som en arena for å redde mat som blir kastet og deretter dele den med hverandre. I 2019 ble de koblet til Spire, og med det ble de mer formelt etablert. Som en mer troverdig aktør kunne de nå inngå avtaler med butikker om mottak av overskuddsvarer som ellers ville blitt kastet, og det ble mulig å søke om prosjektmidler via Sparebankstiftelsen. Sistnevnte finansierer Milo sin 20%-stilling som koordinator og flere av Foodsharing sine prosjekter.
Formålet med Foodsharing er først og fremst å jobbe for å forhindre matsvinn. Milo understreker imidlertid at det skal være “mer enn å hente og dele ut mat og ‘bye bye’”. Langt mer enn det praktiske er felleskapet viktig, og at man møtes og snakker sammen rundt maten. “Slik kan man endre tankesett, møte folk og få perspektiv på at alt dette er kastet, og ikke minst få erfaring med at det er spiselig og godt.” påpeker Nora. Det er altså ikke snakk om bare ‘foodsaving’, men nettopp ‘foodsharing’, slik navnet beskriver.
Om den slående buffeten som blir servert i dag, bemerker duoen dette: Overskuddsmat fra bare én dag og én butikk i bittelille Ås kan virkelig mette mange munner. Milo reflekterer: “Det er sykt å tenke på hvor mye som ikke blir reddet. Hvis vi i lille Ås kan få til dette, tenk bare på hva man kan få til i Berlin eller andre store byer.”
Mer enn en gratis lunsj?
Hva er det egentlig Foodsharing driver med, annet enn å møtes på innovasjonssenteret og spise lunsj hver fredag? Milo forteller at de blant annet har pickups hos matbutikker, restauranter, kafeer, bakerier og grønnsaksprodusenter flere ganger i uka. I tillegg er Foodsharing et stort privat nettverk av folk som deler mat de ikke får spist opp. I mai bygde de i samarbeid med SiÅs en drop-off-bod ved Eplehagen, med både kjøleskap og fryser for utvidet holdbarhet. “Når folk flytter kan de legge ut mat i boden. Det er fint å ha en arena for deling av mat som ellers ville blitt kastet”, sier Nora. I tillegg legges noe av maten de redder i ‘Fellesskapet’, et kjøleskap på Innbyggertorget i sentrum. Hvem som helst kan når som helst hente mat fra disse to stedene, helt gratis.
“Mat er veldig gøy, alle må jo spise!” utbryter Nora, og understreker at det viktigste du kan bidra med er å forsyne deg av maten som reddes og settes ut. Men hun nyanserer det litt: “Veldig mange har lyst å spise og hente mat i boden, gratis. Men ofte er det meg og Milo som kommer med mat, tilbereder og serverer det her på fredagslønsjen. Hvis vi forsvinner...” Milo og Nora håper flere ønsker å engasjere seg mer enn bare på spisefronten, ved for eksempel å hjelpe til med pickups.
Et kreativt fellesskap med rom for forbedring
Ved bordene rundt oss går praten stort sett på engelsk. I Foodsharing er det en overvekt av internasjonale, og Milo forteller at det er vanskelig å bygge permanente nettverk. På den andre siden bemerker hun det positive i at utvekslingselever kommer hit, deltar, reiser hjem og kanskje bygger nye nettverk der. Foodsharing er ifølge Milo en veldig kreativ arena hvor det hele tiden kommer innspill, planer og ideer: “og så gjør man det bare.” De besøker blant annet bedrifter og restauranter som jobber med å begrense matsvinn og reiser til ulike arrangementer og festivaler, alt for å bygge opp et nettverk rundt mat. På spørsmål om forbedringspotensiale, svarer de at de ønsker å bygge et større fast sosialt nettverk i Foodsharing. De ønsker å dele opp i ulike arbeidsoppgaver, så folk kan være med å bidra på det som passer dem best. I tillegg vil de gjerne få til mer samarbeid med SiÅs, ved å få mer overskuddsmat fra kantinene.
Den enes død, den annens brød
Konseptet søppel er rart,” sier Milo. “Det som står på bordet her lå i søpla i dag. Nå står det her og er god og smakfull mat.” De dumpstrer også en del, for selv butikkene de har avtale med gir dem langt fra alt de kaster. Milo forklarer: “Det produseres altfor mye, og konsumenter har altfor høye krav til utseende på mat.” “Forbrukere vil ikke ha gresskar med en liten prikk på”, sier Nora. Hun trekker også fram flerpakninger som et problem: “Man rekker bare å spise én paprika, og så blir den andre dårlig og må kastes. Det er forbrukersamfunnet vi lever i. Når Nora ytrer at matsystemet i Norge er “helt på bærtur”, må journalisten gi fra seg et høylytt, frustrert sukk. Nora nikker, og sier: “Det er koselig å spise mat sammen, men man blir frustrert også. Det er derfor vi legger så mye arbeid i det.”
Det ideelle samfunn?
I et ideelt samfunn finnes ikke Foodsharing, fordi det ikke finnes matsvinn,” konstaterer Milo. Hun vil gjerne gjøre folk kjent med alternativer, vise folk at man kan spise mat med flekker på, og at den kan smake like godt. “Før visste man hvor maten kommer fra. Vi må litt tilbake dit,” mener hun. Holdningsendringen som skal til er en gigantisk jobb, og derfor trenger de masse folk.
På spørsmål om hvordan vi skal få bukt med matsvinnet, svarer de at nettopp Foodsharing kan være en løsning. Å møtes og snakke om hvor maten kommer fra, og få forståelse for at maten kan være god selv om den er litt rar, er en viktig del av løsningen. Forbrukere må bli mindre kresne, og det må etableres et matsystem som bygger mer på lokale, sesongbaserte råvarer, slik at maten også holder lengre.
Når man snakker om sånne ting, er det lett å ende opp med en følelse av at det er lite som nytter. Men Foodsharing gjør faktisk noe med det. “Tross det demotiverende er det jo et stort lyspunkt å møtes hver fredag og spise og dele mat”, avslutter Nora.
Tuntréet heier på Foodsharing, som hver dag står på for å fikse et kjempestort problem. Husk at du alltids kan være med på jobben, og få masse digg og gratis mat samtidig. Det er nesten for godt til å være sant.
TAKE-AWAY MESSAGES:
Dra på Innovasjonssenteret og bli servert gratis mat, hver fredag kl. 15-17
Se filmen “Foodsharing Ås” som ligger på YouTube
Bli med i Facebook-gruppa. Kanskje blir du medlem nr. 3000?
