To brun(snegl)e(r) med Simon Bakkejord
To brun(snegl)e(r) med Simon Bakkejord
Journalist: Marie Tjelta
Fotograf: Thale Jensen Hevrøy
Web distributør: Martha Ingeborg Evensen
Denne som enhver god to brune startet med at intervjuobjektet, Simon, beretter ut om å tilbringe natten naken, beruset på gin på Samfunnet eller å ha en umenneskelig mengde verv hos både Samfunnet og UKA. Simon har på mange måter runda Ås-livet. Simon Bakkejord er en etablert karakter blant studentene på Ås. Enten du har sett han som festsjef, lærke, UKEforfatter, revy KS, ordensvakt eller bare Simon, så er sannsynligheten for at du har møtt på Simon i en eller annen form, størrelse eller kanskje i drømmene dine, i løpet av din tid på Ås stor. Han bærer mange hatter og medaljer, bokstavelig talt, og vi kan ikke la være å undre: hvem er egentlig mannen, legenden, studenten som står bak karakteren Simon Bakkejord?
Jeg møter Simon på i Klubben på Samfunnet. Det lure smilet han får når han skal til å si noe vittig trekker seg over ansiktet hans. “Hele livet mitt dreie seg ikke om at æ va naken på Samfunnet”, presiserer han før vi med to kalde brune i våre hender dukker ned i Simons elleville Ås-eventyr.
Det skjedde i de dager at “en søt liten samegutt” ble født
La oss starte fra begynnelsen. Simon er, slik som han så fint beskriver det “en søt liten samegutt fra langt oppe i nord”. Det var en mørk og stormfull natt da verden ble beriket med Simon Bakkejords eksistens, bokstavelig talt, det var snøstorm og snødde usedvanlig mye. Så mye at flyet som skulle ta dem til Hammerfest, hvor sykehuset var, måtte lande i Tromsø, til Simons fortvilelse. “Det har ikke gitt meg varige mèn, æ kom mæ ganske raskt tilbake til Finnmark og vokste opp der i Alta.”
Med en samisk mor og norsk far kjente han på en veldig fin linje mellom hvem han var. “I barndommen min så æ på meg sjøl som veldig norsk, men det va først da æ flytta at æ begynte å ta mer eierskap til den samiske delen”, forklarer han. Simon er veldig stolt over å være same og regner seg selv som samisk selv om han ikke kan språket: “Men det kan æ skylde på nordmenn.”
Klassens klovn
Simon er på mange måter Ås-studentenes svar på ‘klassens klovn’. En rolle som har fulgt han helt fra grunnskolen. Ironisk nok var dette litt motvillig. “Æ hata å være midtpunktet og få masse oppmerksomhet, mens æ elska å være midtpunktet og få masse oppmerksomhet”, forteller Simon, og beskriver seg selv som en introvert med et stort behov for å bli sett. Om en likevel ser forbi det absurde, kokes han ned til et menneske som simpelthen ønsker å få folktil å smile: “Æ ønske at folk rundt mæ skal ha det bra og når folk ler så vet æ at de har det bra.”
“Æ har alltid vært usikker på meg sjøl, som gjør at man har lyst til å skape en karakter.” Han forklarer at det ikke er et ønske om å være uærlig, men heller at han pakker seg inn i en pakke som kan virke mer tilgjengelig for folk. Det blir mange hatter etter hvert, men Simon har en god metode: “Det letteste e å bare ikke lyge, for da treng du ikke å huske ka du sa.” Du kan tulle rundt med hva som helst, men du må være ærlig om at du tuller: “Min intensjon når æ tulle eller lage sketsjer e alltid å gjøre folk glad.”
Den gang Ås var større
“Da æ begynte va Ås større, Campus va større, studentene som va eldre enn meg va større, skumlere; nesten som det lyste av dem der de gikk omkring”, sier han.
Mens de siste årene synes Simon at Ås har krympet mer og mer: “Æ vet ikke om noen andre har lagt merke til det?” Samtidig synes han det også har blitt mer koselig og trivelig; det har blitt et hjem. Simon mimrer tilbake til den tiden Campus var større, og Simon nettopp hadde begynt på Miljøfysikk på NMBU. Det var studentmiljøet som holdt han igjen og fikk ham til å fortsette å studere på Ås, i motsetning til andre universitetene han hadde prøvd tidligere. Han husker at han syntes det var intenst å vitne hvor mye studentene brydde seg om stedet han studerte på: “Den frivillighetsånden æ møtte i 2018 va råfett!” Allerede da ble han funkis under UKA 2018 og til nyåret med i bodegablokka, noe som kun var starten på en rekke frivillige verv Simon ville få muligheten til å bryne seg på.
Så var det den hersens UKErevyen
Hvis det er en ting du burde vite om Simon er det at han elsker å være vittig og kreativ, derfor faller det han naturlig å drive med revy. Revy har vært en stor del av Simon sin tid på Ås. Han ble forfattersjef for UKErevyen 2020 og forteller varmt om forfattermøtene hvor de satt og jazza og drodla og snakka om alt og ingenting en til to ganger i uken. Det var noe av det kjekkeste med revy, synes Simon. Selve prosessen med å skape noe, å bare kunne kaste en idé ut i lufta og se det bli til et ferdig produkt.
“Så va det den hersens UKErevyen da, som man plutselig va blitt forfattersjef for”, flirer Simon. “Det va en miniUKErevy som begynte å nærme seg og man ba til høyere makter om hjelp … og gud svarte med å kaste en global pandemi over jordkloden.” Så miniUKErevyen 2020 ble til Simons store skuffelse avlyst. Likevel viste ikke denne koronapregede delen av livet til Simon seg å bli så ille. Simon har en evne til å se humoren i det meste og selv om det kom en global pandemi som la begrensinger på alle deler av samfunnet, slutta ikke engasjementet til Ås-studentene: “Vi fyrte på alle kanona, gjorde alt man kunne, det va jo tragisk, men man klarte å skape moro selv med begrensingene, det gjorde det nesten artigere.” Simon var gira på mer, så da UKErevyen 2022 begynte å snike seg på ble han med som vanlig forfatter: “Folk e unike og skape helt unike ting, det e så forskjellig fra år til år.” Nå som UKErevyen 2024 står for dør innrømmer Simon at han er litt sjalu og at det blir vanskelig å sitte og se på og ikke kunne være med på moroa denne gangen.
En bukett av flotte mennesker
Gjennom sin tid som frivillig har Simon møtt mange inspirerende ildsjeler. Han beskriver det som en vakker bukett av mennesker som han har plukket gjennom årene på Ås. Han forteller at dette er folk som gir så utrolig mye av seg selv til samfunnet, samtidig som de er studenter. “Det e ein grunn til at dem e i de stillingan dem e i, dem har vist seg som flinke og engasjerte”. Som revy KS, har mange foreninger imponert han, og vist nye sider av seg selv når de har sluppet seg løs og lekt med revy: “Alle kan lage revy så lenge man bare går inn i det med hele seg!”
Lærkesprell
Å se Simon med en kapteinlue på snei, ikledd Sangkoret Lærkens foreningsdrakt vakreste, er ikke et sjeldent syn samt en av hans mange roller. Bedre kjent under navnet HyperraskbestemoriutforBakkejord eller Bestemor er han med på Lærkens mange sprell på Ås, enten det måtte være å synge Stentor på Bodega eller nache på Bohemen til morgengry. Sangkoret Lærken har vært en unik arena for Simon. Lite visste han hva han gikk til da han ble med i koret sitt første år på Ås: “Æ huske ikke en gang at æ søkte, som mange andre ble æ lurt.” Og plutselig ble han med i et kor hvor han “fikk fri tilgang på fantastiske mennesker!”
Siste delen av Ås-kapittelet
“De som holdt telling vil merke at våren 2022 burde æ skrive master … det gjorde æ ikke.” Da Simon kom til Ås oppfordret professoren i hans første forelesningen til å ikke fullføre på normert tid: “Ta artige, spenstige fag, engasjer deg og utnytt studietiden til det fulleste.” Etter ikke fem, men seks år på Ås, har Simon gjort nettopp dette. Han har på mange måter rundet Åslivet med sitt engasjement for frivillighet og artige påfunn. Simon tenker at det beste jo selvfølgelig er å ta en master på fem år, men det aller viktigste er at du har hatt det gøy og bidratt til å gjøre Ås til et bedre sted.
Simon gleder seg til veien videre i livet og vil til våren være klar til å forlate Ås etter seks fanatiske år: “Æ har fylt det her kapittelet til randen med artige ting.” Han beskriver det som spesielt å si ‘morn’a’ til ferske studenter som nettopp har kommet inn døra. Når han ser bak seg vet han at det er en utrolig gøy reise de skal ut på. Spesielt gleder han seg til å komme på besøk og være den bitre krokryggen som påstår at alt var bedre før. “Mikrofonan va skrudd opp litt høyere før, ting blinka litt sterkere før, kaffen på Samfunnet va litt sterkere før”, sier han mens han ser tankefullt ut i lufta som om han har dratt tilbake til den tiden. “Du føle at det du gjorde va noe av det viktigste … det finnes sikkert en Stentor-sang som beskrive det æ føle på nå”, ler han. Så når snøen smelter i mai vil Simon Bakkejord, med en vakreste fullt til randen med medaljer, være klar til å legge krympende Ås bak seg og ta fatt på nye eventyr.
Hilsener:
Kjære Gokks Offisielle Leder for Uteområdene, Søppelstativet og Citizen Kane-rommet i kjelleren!
Du trenger knapt nok introduksjon for folk har nettopp lest syv(!?) hele sider om deg. Det som sikkert er glemt derimot er den langvarige valgkampen du har kjørt her i Gokk. Og med valgkamp mener vi en ubestriden vilje til å bli kollektivets uoffisielle leder, med andre ord å ta ansvar ingen andre vil ha. Det betyr sjeldent at du gjør hva jobben faktisk innebærer, for en tittel sier mer enn tusen bilder! Men med din visjon dukket det opp et basseng i Gokk! Og ett bruk senere, forsvant den største myggkverkeren sør for Moer sykehjem. Med din stahet betaler vi også 6,30kr mindre i leia i dag. Takk for det. Når du ikke leder allsang i bodegaen passer det deg ofte best å spille dataspill, eller kjefte på andre som spiller. Sannsynligvis er det i disse stundene du innser at livet er mer spennende om man bare spiller litt flere roller. For du er en person det er umulig å stole på i noen settinger, men du er likevel en å lene seg på om man trenger hjelp til å mestre livets vansker. Du er en mann som ofte ikke vet når du skal stoppe, så vitsene dine er i groveste laget, men samtidig gir det deg en gjennomføringsevne som får mange prosjekter i havn. Og selv når vi føler oss mobbet, kan vi alltid stole på at du ikke tar hensyn til det.
Gokkhilsen bonk fra oss alle!
Kjære flotte Simon!
Å dele hverdagen med deg er en sann glede! Du fyller tilværelsen til alle rundt deg med latter, nissestreker og spicy kommentarer. Du er av typen som ofrer håret og barten for å kle deg ut som Ken, og jeg må innrømme: det er ingen som kler sokkeslips og felleskjøpetkaps bedre enn deg. Som en ekte revypersonlighet er du stjerne på livets scene! Selv om du er en spilloppmaker, har du også en skjult 70 åring inni deg - du minner stadig mer om Gubben i “Gubben og katten”. Etter å ha tilbrakt forrige sommer alene på ei fjellbu, kom du hjem smilende fra øre til øre med en drøm om et småbruk med to griser. “Tenk å kunne lage sin helt egen ribbe!” (Det er tydelig at god mat er en motivasjon her...) Jeg gleder meg til å oppleve drømmelivet med deg, men før vi slår oss helt til ro skal vi drømme litt mer om å gå Norge på langs eller lære oss å seile! Takk for at du fyller livet vårt med eventyr, kjærlighet og latter, og viktigst av alt: med sushi<3
Hjerter fra Bjørk, Kittil og Solveig
Simon er ikke noe alminnelig kongolesisk gruveuran, han er anriket “I am become death” Los Alamos uran.
Jeg har hatt den umåtelige gleden av å ha stått sammen med Simon, gjennom tykt og tynt, langt og kort, parallelt og ortogonalt, delikat og skamløst, humoristisk og seriøst. En av de første øyeblikkene hvor jeg merket hans humor, var i DnD. En liten bagatell førte til at gnomen spilt av Simon heller lå og furtet på bakken, enn å hjelpe sine venner som ble slaktet i kamp. En ekte kompanjong. Sammen skrev vi noen av de meste absurde sketchene i både UKErevyen og Lærkerevyens historie(kongekrabbe anyone?). En av Simons beste egenskaper, er hans ferdighet til å huske alle mulige referanser, fra over himmel og jord, og dra dem frem akkurat når det trengs. Noen ganger føltes det som han gjorde det kun for meg. Skulle jeg beskrive Simon på Latin hadde det vært: “Semper Fidelis”. Always Loyal. Om det er sang, sketch, dåp på Realtek, impro, fyll og/eller fanteri, kan man bare sette geigertelleren på mute, og vite at Simon kommer til å levere.
-Tylle
