KLESFORBRUK Klesvalg og bærekraft
KLESFORBRUK; Klesvalg og bærekraft
Kan det noen gang bli nok klær i skapet? Så absolutt! Skapet kan bli overfylt, men likevel fortsetter vi å handle nytt etter at vi har ryddet ut og blitt kvitt klærne vi kjøpte for et år siden. Eller gjør vi det? Har vi fått et bruk-og -kast-forhold til klærne våre, eller kan det være at vi faktisk kan bli glade i noen av disse tøystykkene vi tar av og på oss hver dag? Hvordan er egentlig klesvanene til Tora og Thorvald på Agrarmetropolen? Er studentene her like grønne som NMBUs renommé? Higet etter ‘fast fashion’ har blitt en vane, men vi kan aktivt forholde oss til valgene vi tar. Les videre for å se hvordan temperaturmålingen på studentenes klesforbruk slo ut.
Journalist:Ane Mathilde Runge Christensen
Illustratør: Andreas Kinnari
Web-distributør: Martha Ingeborg Evensen
Det er ikke mange dagene siden den fjerde fredagen i november, også kjent som Black Friday. Denne tradisjonen kommer selvsagt fra det forjettede land USA, og er egentlig en del av høytiden Thanksgiving. Selvsagt har markedsliberalismen også klart å gjøre om denne høytiden til stor fordel for handelsstanden, og for oss forbrukere som kjenner på julegavestresset eller lysten på å gjøre et kupp. Denne dagen har tydeligvis blitt så populær at den siden har vokst til både Black Weekend, Black Week og Black Month. Men er det alltid slik at gode tilbud tilsier at vi må kjøpe? Professor i utviklingsstudier ved NMBU, Morten Jerven, uttalte seg i 2021 om dette fenomenet. Han mener at: “det verken er rasjonelt eller moralsk å handle på slike dager. Det hadde vært bedre for forbrukere om butikkene hadde solgt varene til samme pris hele året. Da kunne vi handlet varene når vi faktisk trengte de og når det passet oss.”
Motvekten til denne samfunnstrenden finner vi i fenomenet Green Friday, Green Weekend, Green Week og Green Month. Her rettes det et kritisk blikk på oppmuntringen til forbruk, i en verden hvor det ellers er snakk om overforbruk som et stort bidrag til klimaendringer og miljøutfordringer vi står ovenfor i dag. FNs bærekraftmål dekker dette gjennom blant annet klærnes produksjon med hensyn til bruk av kjemikalier, klimautslipp ved energikonsum og transport, samt arbeidsforhold, lønnskrav og barnearbeid. Ofte er produksjonen av klær sentrert i andre land enn der kjøpekraften og motereklameringen er størst. Dermed kan en også si at det er en skjevfordeling i produksjon og konsum av klær.
Det er også mange områder av klesproduksjon som er problematisk, blant annet overproduksjon, tekstilene og materialene som brukes, samt innholdet av plast som kilde til mikroplast. Grønnvasking av klær og kleskjeder byr også på problemer om man prøver å ta bevisste valg. Det må vel være lov å like klær, og å like å skaffe seg nye klesplagg og være interessert i mote? Eller burde denne interessen gå av moten? Vi som klesforbrukere har mange muligheter, og vi kan opptre mer hensynsfullt med tenke på vårt forbruk, samtidig som vi kan bytte ut det vi har i klesskapet. Det var tross alt over 35 % som oppga at de kjøper klær fordi de “har lyst på nye klær”.
HVORFOR KJØPER DU KLÆR?
HVILKE TYPER KLÆR KJØPER DU MEST?
Grønn fredag er selve motbøren til denne forbrukstrenden, og arrangeres veldig mange steder også her til lands. Takket være blant annet Spire Ås og NMBU Friluftsliv ble dette også arrangert på Ås 24. november. Både klesbyttemarked på Samfunnet, og reparasjon og oppsirkulering av klær på Studentlivssenteret ble arrangert. Begrepet oppsirkulering er et fenomen som har fått økt fokus de siste årene, som en av flere måter å gjenbruke klær og stoff. Jenny Skavlan er en av mange som har stått for den økende trenden i å gjenvinne stoffenes og de gamle klærnes bruksverdi.
Disse arrangementene retter søkelyset på klesvanene våre som en kilde til overforbruk. Folk oppfordres til å bruke klærne sine lenger, og heller reparere dem om de blir ødelagt. Spire oppfordrer til å “… gi det videre til en medstudent om klærne ikke passer helt lenger eller fordi man bare ikke liker dem lenger”. Videre ønsker de å få folk til å tenke gjennom vanene sine, og å reflektere over de miljømessige og sosiale konsekvensene overforbruk har, også for sin egen økonomi. “[Det er] dumt å kjøpe noe for å bare bruke det et par ganger før det havner innerst i skapet (eller på ei søppelfylling på andre sida av kloden).” Ifølge Tuntréets spørreundersøkelse om klesforbruk velger over halvparten å reparere klærne sine selv eller å få hjelp til å reparere dem, dersom de blir ødelagt.
HVOR OFTE KJØPER DU BRUKTE KLÆR?
HVOR OFTE KJØPER DU NYE KLÆR?
Naturviterne bidro også til årets Green Friday arrangement, i år med plantebyttemarked. De arrangerer også ofte selvstendige klesbyttemarkeder, og planlegger neste klesbyttemarked til høsten 2024: “Vi vil være med på å redusere klesforbruket og fokusere ... på sirkulær klesindustri der man kan fornye seg uten å måtte kjøpe noe helt nytt. Klærne blir jo uansett nye for deg.” Videre ser Naturviterne et ansvar i å skape oppmerksomhet rundt temaet. Naturviterne når ut til flere mennesker enn enkeltpersoner, og ønsker å benytte sin plattformen til å gjøre det lettere for andre å ta mer miljøvennlige valg. De forklarer videre at “mange studenter har også dårlig råd, og derfor er et sånt type arrangement veldig ålreit”. Det var tross alt over 70 % av studentene i klesforbruksundersøkelsen som svarte at pris er noe av det de er mest opptatte av når de handler klær.
Studentene på Ås er under lupen, og som klesforbrukere ser vi ikke ut til å sverte bærekraftsidealene helt (om det finnes noen enighet om hva bærekraft egentlig er, eller hva det har blitt …?). I tillegg til å være opptatt av prisklassen på klærne de handler, oppgir over 70 % at også stoffets materiale, kleskvaliteten og funksjonaliteten er viktig for dem. Likevel er den etiske produksjonen og klærnes bærekraft mindre viktig enn stil og mote når det kommer til klesvalg, uten øvrig sammenheng med merker og logo på klesproduktet. Vi bryr oss kanskje mer om hvordan vi ser ut enn å være et vandrende reklameskilt?
Sammenligner vi med resten av landet har den gjennomsnittlige nordmann 350 klesplagg. Likevel er ikke antallet et problem i seg selv; det er forbruket! Om vi dissekerer begrepet handler det ikke om hvor mange klær du da har, men forholdet mellom hvor mange klær du kjøper, bruker og kaster. Med andre ord å se klærne i et livssyklusperspektiv. Studentene på Ås kjøper tydeligvis ikke klær så ofte, skal vi tro spørreundersøkelsen. Ca. 50 % kjøper nye klær én gang i halvåret. Ingen kan vel nekte folk i å kjøpe nye underbukser. Flere av studentene kjøper derimot brukte klær litt oftere, enn nye.
Under 10 % svarte at de kastet klærne dersom de blir ødelagt, og over 12 % som sa at de heller kjøper nytt som erstatning. Tilsynelatende har majoriteten av de spurte studentene samtidig et pragmatisk forhold til hvorfor de kjøper seg klær: Fordi de trenger det! Her er det likevel mulig å stille spørsmål ved hvor subjektiv trangen er. Det er mye som påvirker oss i valgene våre, også i et “grønt skifte i klesforbruket”. Bevisstgjøring som tiltak er en start, hvor nettopp slike arrangementer som Green Friday kan påvirke!
‘Greenfluensere’ som motsvar til det mange forbinder med influenser, kan også benytte synligheten sin til å skape engasjement. Kunnskap kommer som en konsekvens av å bli bevisst, og som igjen kan gi et ønske om å påvirke den retningen vi ikke klarer å gi slipp på i dag. ‘Fashion Revolution’ er en av de mest synlige aktivistiske motebevegelsene som jobber for en bedre klesbransje både etisk og miljømessig. Dette er et allment engasjerende tema, og også Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet er blant de organisasjonene som engasjerer seg i temaet.
UKA i Ås har fokus på bærekraft, i form av sin Miljøfyrtårn-sertifisering. Tidligere UKER har også klesbyttemarked blitt arrangert, og det er muligheter for en gjentakelse til UKA i Ås 2024: “Motivasjonen til å gjennomføre arrangementer med søkelys på bærekraft, som for eksempel klesbyttedager, bygger på hvilke arrangementer vi tror treffer studenter og som er relevante for studentene å delta på.” Det er enda ikke fastsatt om det blir et slikt arrangement, da de fremdeles er i planleggingsfasen. De ønsker å påpeke at “det er et særs høyt fokus på bærekraft gjennom hele organisasjonen. Dette fokuset er knyttet til gjennomføringen av festivalen som helhet og ikke til arrangementene hver for seg.”
Samfunnet som sådan står for mange temafester gjennom semesteret. Det er sjeldent at en måned passerer uten at muligheten for å kle seg ut byr seg. Vi er svært opptatt av å skaffe de rette drikkevarene til vorset, og å se noenlunde ut i forhold til temaet. Men hvor mye tenker vi over valgene vi tar når vi kler oss ut? Må man alltid kjøpe seg nytt kostyme? Det finnes mange andre alternativer enn bytting av klær for å få tak i et nytt tøystykke å ha på seg, klesutleie og bruktbutikker, for å nevne noen.
DERSOM KLÆRNE DINE BLIR ØDELAGT ELLER SLITT...
Her kan man faktisk også finne klær som går utover bruken ‘kostyme og utkleding’. Ja du kan til og med gjøre det til en skattejakt! Alt fra Fretex og UFF, til Ås’ egne Gjenbruken kan ha et klesplagg du egentlig ønsker deg. I løpet av 2023 har det blitt observert en økning i kjøpet av brukte klær, også når det gjelder netthandling av brukte klær på blant annet Finn.no og Tise. Hele 48,4 % oppgir i studentundersøkelsen at de kjøper mest brukte klær, relativt jevnt fordelt med kjøp av nye klær.
Som om november måned er prakteksempelet på forbruket vårt, er det kun den spede begynnelsen på den tiden vi trer inn i nå: julestria! Kanskje vi kan bruke tiden før jul til å tenke over om vi faktisk trenger den genseren vi ønsker oss til jul? Eller om vi skal kjøpe den ‘morsomme’ t-skjorta til pappa? Svaret er kanskje ikke ja eller nei. Det kan heller ha et oppfølgingsspørsmål: kan jeg få tak i det samme brukt? Hvis jeg ønsker meg, eller kjøper nytt i gave, tenker jeg over kvaliteten på plagget, hvordan eller hva det er laget av?
Uten å rette noen pekefinger, kan en god huskeregel være at kvalitet går fremfor kvantitet når det kommer til klær (undertøy unntaksvis, alle gode ting er ikke å bruke den samme underbuksa tre ganger). Går du lei av de genserne du ikke bruker lenger bakerst i klesskapet, kan du ta turen innom neste klesbyttemarked som arrangeres i Ås. Da kan du finne deg noe du vil ha, og bli kvitt det du ikke bruker lenger. Bra for miljøet, lommeboka og for å føle seg vel i de klærne du har på deg!
