ÅPNINGEN AV GEOLOGIHAGEN
ÅPNINGEN AV GEOLOGIHAGEN
Og med det, er Geologihagen erklært for åpnet! Om du som leser ikke fikk med deg den ekstraordinære hendelsen kl. 15.00 på den ellers vanlige mandagen 9. oktober, foregikk den offisielle snorklippingen i forbindelse med den såkalte Geologihagen utenfor Jordfagbygget. Geologiens dag var den 10. oktober, men i geologisk tidsskala er en slik glipp i datoer helt greit.
Journalist: Ane Mathilde Runge Christensen
Foto: NMBU
Web-distributør: Martha Ingeborg Evensen
Historien
Tar vi geologiutstillinger på Campus under den historiske lupen, er dette kun den siste av tre. Vi har til og med hatt ett eget geologirom i Urbygningen en gang i tiden, hvor utstillinger av mineraler og bergarter var tilgjengelig for alle å titte på gjennom glassmontre. Den første utstillingen på Campus skal ha blitt laget på starten av 1900-tallet. Parken skal ha stått på østsiden av Urbygningen, og blitt satt i stand av Bjørlykke. Denne ble senere erstattet på 1970-tallet, og befant seg i samme område. Utstillingen var i regi av den kjente norske geologen Steinar Skjeseth, og led en litt stusselig skjebne hvor den ble erstatning av den trafoen vi fremdeles har der i dag. Steiner fra denne utstillingen er likevel tatt vare på og er utstilt i den nye Geologihagen.
Den grunnsolide utstillingen
Dette har vært et prosjekt som kom mer praktisk til syne fra 2018. Men la oss ta et skritt tilbake for å beundre tidsreisen parken har hatt. Sett i lys av at parkens midtpunkt; steinene, er den eldste av representantene godt og vel 1 800 millioner år gammel (vi snakker prekambrisk tidsalder, for de spesielt interesserte). En kan si at dette har vært en langtekkelig og dynamisk affære, med drahjelp fra både platetektonikk og isbreaktivitet.
Mange av steinene i utstillingen er flyttblokker transportert av isbreen, helt fra grunnfjellet i Jotunheimen til området rundt Ås, for 11 500 år siden. Dermed har prosjektet også spart en del midler til transport for flytting av tonn med stein; en form for bærekraftig transport i tråd med NMBUs frontede grønne profil. Sammen med stein fra sprengningsarbeid, tar denne utstillingen oss med på en kronologisk reise. Helt fra grunnfjellet fra urtiden (1 800 millioner år), til kambrosilurske bergarter hvor du kan se fossiler, til permperioden i Oslofeltet (260 millioner år). Vandringen begynner ved sideinngangen til Jordfagbygget, og ved hjelp av skilt gis det et godt innblikk i geologiske endringer over tid; på overordnet globalt nivå, men likevel med hovedfokus på Norges geologiske historie. Krona på verket er det uoffisielle rosa norske nasjonalmineralet Thulitt, som ble gitt i gave fra Norges geologiske undersøkelse i Trondheim. Formidlingen og sammenstillingen av det geologiske i parken, er i stor grad i regi av geologen og førsteamanuensis Michael Heim.
Hvordan kom hagen til?
Dette prosjektet har ikke kun hatt i formål å lage en geologipark, derav navnet Geologihagen; det har det blitt lagt tyngde på et godt tverrfaglig samarbeid mellom fakultetene og ulike fagområder. LANDSAM og institutt for Landskapsarkitektur har, sammen med MINA og parkavdelingen ved NMBU, utarbeidet en park for de nysgjerrige og de som ønsker å oppleve ett friskt pust av Zen-hage på Campus. Hagen har fungert som et klasserom fra start, først for landskapsarkitektur studenter, og vil fortsette å fungere som klasserom også for steingale studenter i lang tid fremover.
Geologihagen er mer enn bare stein
For de planteinteresserte er også vekstene i parken kronologisk plassert i sammenheng med steinenes datering. Den mest oppsiktsvekkende av disse er Tempeltreet (Ginkgo biloba), som er en etterkommer av de tempeltrærne som overlevde atombomben i Hiroshima. Til tross for at en befinner seg i en park med store tidsperspektiver, er tempeltreet til ettertanke om her og nå. Den kan blant annet åpne opp for refleksjon rundt hvordan vi, over kort tid, har rukket å gjøre store inngrep, også geologisk. Tempeltreets frø er et fredssymbol, noe som verden alltid vil trenge en påminnelse om. Vi erfarer stadig at konflikter oppstår og utgjør en stor del av mediebildet i vår hverdag.
Det er nettopp derfor parker som Geologihagen trengs. Den fremmer kunnskap og et uterom for ro, i en ellers hektisk hverdag med mye informasjon på alle kanter. Om du har lyst til å dra på en geologisk tidsreise, i ro og mak, er Geologihagen noe for deg!
