ALUMNI: MARI S. AUSTIGARD
ALUMNI: MARI S. AUSTIGARD
Journalist: Martin Hansebråten
Fotograf: Tuva Hebnes
Web-distributør: Martha Ingeborg Evensen
Utdanning: Skogfag, retning treteknologi
Ferdig: 1998, Doktorgrad 2010
Jobb: Seniorkonsulent i Mycoteam
En smilende og jovial dame stikker inn døra på Tuntré-kontoret en lørdag formiddag, og introduserer seg selv. Det er Mari Austigard! Faktisk den første kvinnelige tre-teknologen med skogfagbakgrunn. Hun skal egentlig på PB sin ordenspromosjon, men har tatt seg litt tid til å snakke med Tuntreet om livet etter studietida.
TT: Hvordan var veien etter Universitetet og hvordan fikk du jobben din?
Austigard: Ja, for mange så er jo veien litt hit og dit. Jeg jobba et år for Trelastindustriens landsforening, og så jobba jeg en stund for Statens bygningstekniske etat før jeg var tilbake i byggenæringens landsforening, hvor jeg drev hovedsakelig med HMS. Deretter begynte jeg på en doktorgrad. Underveis i doktorgraden, fant jeg ut via folk jeg kjenner at Mycoteam fantes og at det var en ledig stilling der. Det er også delvis fordi en av veilederne mine hadde en tilknytning til Mycoteam, og det passa veldig til profilen i doktorgraden min.
TT: Hvordan ser en vanlig arbeidshverdag ut for deg?
Austigard: Mycoteam jobber med skader i bygninger; først og fremst fuktrelaterte ting. Min arbeidshverdag er veldig variert. Det kan dreie seg om at jeg er ute hele dagen og gjør en befaring på en bygning; den bygningen kan være alt fra en stavkirke fra 1100-tallet, til en helt ny bygning i massivtre. Stort sett har det noe med treverk å gjøre. Siden jeg er tre-teknolog, så får jeg mange av de [prosjektene]. Eller så kan det dreie seg om at jeg sitter på kontoret og skriver rapporter, og er i møter. Etter hvert som man har vært i et sted [en jobb] en stund, får man mange hatter og havner plutselig i mange møter.
TT: Hva var det som gjorde at du landa drømmejobben?
Austigard: Det var til dels tilfeldigheter. Jeg kjente en som jobba der og ble tipsa om at hvis jeg vil ha en deltidsjobb i Mycoteam, så er det nå jeg burde søke. Det var mange i barselperm på det tidspunktet, det var plutselig mye å gjøre og manko på folk. Pluss at doktorgraden min passa veldig. Den dreide seg om vannopptak i trevirke, med og uten overflatebehandling; med tanke på råterisiko. Jeg hadde i grunn all teorien de trengte. Jeg trengte egentlig bare å lære og dra ut på inspeksjon, og gjøre selve undersøkelsene. Det var rett og slett en kombinasjon av riktig retning på utdanning og nettverk.
TT: Hva var dine interesser under studietida, og har det hatt påvirkning på jobben din nå?
Austigard: Ja, det har det! Når jeg studerte hadde jeg nok flest vekttall [studiepoeng] på Samfunnet, hvis jeg skal vekte det som et fag. Men det dreide seg lite om alvorlige ting, som politikk og Samfunnsstyret. Jeg var i pikekoret IVAR, og var med på revyen i 94. I og med jeg var i IVAR i flere år, så gjorde det at jeg fikk mange roller. Jeg var leder ett år, dirigent ett år og sånne ting. Du får erfaring med å lede noe og erfaring med organisering. Pluss at interessen min for å synge bare ble større av å være i kor. Det er ikke veldig relevant for jobben sådan, men det gir meg veldig mye.
TT: Har studietida bidratt til noe mer?
Austigard: Det er overraskende mye av det som skjer utenfor [forelesningssalen] som du kommer til å få bruk for. Du er nødt til å lære deg å bryne deg på andre folk. Det er en overraskende stor del av arbeidslivet å takle andre mennesker. Man må klare å tilpasse seg ulike folk og det lærer man ikke så godt i en forelesningssal. Man kan kanskje lære noe om det i en kollokviegruppe, men i stor grad handler det om livet utenfor.
TT: Hva var dine beste minner under studietida?
Austigard: Generelt husker jeg hele den perioden som en god tid. En tid hvor jeg knytta vennskap som jeg enda har i dag, og fikk meg kjæreste som jeg har den dag i dag. Men som enkeltminne vil jeg dra frem revyen. Å være en del av skuespillergruppen i en revy er helt superfantastisk og voldsomt lærerikt. Jeg var så heldig å bo i et lite hus, nede mot Korsegården sammen med to andre jenter og bare den settingen, det huset og de folka er noe av det viktigste som står igjen som gode tider.
TT: Har du noen fremtidsplaner?
Austigard: Jeg ser nok for meg å være der jeg er, med et lite forbehold om at jobben min er ganske fysisk. Jeg må mye ut til bygningen og i stor grad krype på loftene og kravle ned i kjellerne. Det krever at kroppen er i stand, men jeg trives veldig godt der. Det er veldig åpent for nye tanker og interessefelter, reaksjonen er ikke ‘nei det har vi ikke mulighet til’. Heller ‘Ja, men prøv’. Det gir en stor frihet. I tillegg til at det er veldig tverrfaglig og jeg lærer av alle de jeg snakker med på jobb. Du utvikler hodet hele tida.
TT: Har du gode råd til nye studenter?
Austigard: Hovedrådet mitt er å studere noe man er interessert i, og ikke noe man tenker man skal få en bra jobb av. Når du kommer ut [i arbeidslivet] så får de aller fleste en jobb som ikke passer rett inn i ramma man er utdannet til. Gjør noe du synes er gøy. Ikke vær redd for å leve. Ta gjerne på deg verv, og hvis du får mulighet til å ta på deg større verv; så gjør det. Det gir voldsomt god erfaring. Og meld deg inn i fagforening, gjerne som student, men i hvert fall når du begynner å jobbe.
