TO BRUNE MED AURORA TVETE-BERGER AMDAM HELLAND
TO BRUNE MED AURORA TVETE-BERGER AMDAM HELLAND
Aurora møter oss ish-klar for intervjuet på Hunkattloftet. Mens vi rigger oss til i hjørnesofaen settes det frem kalde ‘kildebrygg’ på bordet. Som seg hør og bør får vi også en sjarmerende pose med gårsdagens oppkuttede frukt å knaske på. En litt kaotisk velkomst, men det er for så vidt også dagens intervjuobjekt. Vi har akkurat klart å få presset oss inn i Auroras fargerike og utrolig travle kalender, og er klare for å bli kjent med revysjefen for UKA i Ås 2024.
Journalist: Henrik Bakken og Celine Våga
Fotograf: Tuva Hebnes
Web-distributør: Martha Ingeborg Evensen
En revysjef som revysjefer
Aurora stilte som revysjef for UKA i Ås 2024 i mars i år. Den jobben fikk hun, og har i hele syv (nesten åtte) måneder flydd både hit og dit for å organisere og legge til rette for at jubileumsrevyen blir den beste den kan bli. Hun forteller om en litt overveldende periode med ‘mye armer og bein’ og at vi treffer henne i en ganske så intensiv periode. Det er mye som skal planlegges, mange som skal ansettes og mye som må organiseres og huskes på. For tiden er Auroras liv, og kalender, fylt til randen av revy, revy og revy. Men ifølge henne selv ville hun ikke endret noe. Hun forteller at UKEboka ligger klar på nattbordet og kan nerdes gjennom for å bli inspirert av gamle revyer. Å bla gjennom sider på sider med revyhistorie og studentengasjement har virkelig fått Aurora til å kjenne på hvor omfattende rollen som revysjef er, og at hun stadig kjenner på ærefrykt for tilliten hun har fått.
Imposter syndrome
Aurora forteller om ‘the imposter syndrome’, følelsen av å ikke være kvalifisert til en jobb eller oppgave man har fått. Det å være sjef for en 100 år gammel revytradisjon er noe hun har stor ærefrykt for. Og for å være ærlig, ville man heller ikke hatt noe tillit til en sjef som ikke så alvoret i hva rollen innebærer eller som kjente litt på de følelsene hun sitter med. Aurora forteller at hun ofte tenker at hun ikke aner hva hun driver med og at hun som enkeltmenneske ikke er kvalifisert til å være der hun er. I tillegg til å ha et stort ønske om at jubileumsrevyen skal og ‘må’ bli bra, er det mange skjær i sjøen som truer med å senke robåten ‘Revysjef Aurora’. Det skal sies at engasjement og lidenskap for revy er vanskelig å forfalske, og at det skal en særdeles erfaren bedrager til for å kunne lure hele studentmassen på Ås. Aurora føler seg kanskje som en ‘bedrager’, men vi ser tvers gjennom. Hun er faktisk en revynerd som har erfaringen, kunnskapen og lidenskapen til å være en god revysjef: det tar bare litt tid å bli varm i trøya.
Sommerfugleffekten
Egentlig skulle ikke Aurora studere på Ås. Planen var først å være au pair i Paris og deretter studere statsvitenskap i en eller annen by. Men pandemien kom, og hun skjønte at det kanskje var lurt å søke på et eller annet, ettersom au pair-jobben sannsynligvis ikke ville la seg gjøre. Hun gikk derfor inn på Samordna opptak og der dukket bachelorprogrammet i fornybar energi opp, og uten å lese seg noe særlig opp på studiet rangerte hun det øverst. Søknaden om høyere utdanning gikk gjennom, og tre år på landlige Ås stod plutselig for tur. Aurora forteller at hun ikke hadde noen forventninger til Ås eller livet som student her, tvert imot var hun skeptisk til det hele. Hun skulle bare bli ferdig med graden og komme seg videre. Heldigvis for Aurora skulle et lite engasjerende klassemiljø være springbrettet inn fire år fylt av nye vennskap og engasjement i foreningslivet, Samfunnet og UKA.
Fra hun var ung har Aurora drevet med dans. Og derfor var det svært naturlig for henne og skulle søke til dansemiljøet når hele Ås-greia begynte å ta form det første året på Agraren. Av mulighetene for dans på Ås var det egentlig UKErevyen som virket mest artig. “Hvorfor ikke?” tenkte hun, og søkte. Dette var Auroras første flørt med studentrevy. Hun avslører noe skamfullt at hun først syntes teater var sært og at de som drev med teater og revy var minst like sære som kunsten. “Teaterleker syntes jeg var mega-cringe”, ler hun, og innser at det nå er hun som trenger teaterleker på andre og pusher grensene til revygjengen. “Jeg hadde aldri drevet med teater før [hun kom til Ås]”, erkjenner Aurora. Men i løpet av vandringen over kornåkrer og danseshow på Aud.Max. scene med UKEdanserne ble hun bitt av revybasillen. I dag er teatererfaringen en helt annen. “Jeg er først revy, deretter student”, smiler Aurora. Vi spør henne hvor ‘Aurora’ ligger i den identitetsrekken. Skillet mellom hvem ‘bare Aurora’ og ‘revy Aurora’ er: har de siste to årene blitt mindre og mindre definert, og er heller blitt en suppe av samme greia. Aurora = revy. Innfallet om å bli med i UKErevyen 2022 som danser skulle vise seg å senere medføre ‘litt for mye’ engasjement i både Foreningen Hunkattens revy og sjefsstillingen hun innehar i dag.
“Så Aurora har bare drevet med revy?” konkluderer du kanskje. Tja, revy har tatt en stor del av studenttilværelsen hennes på Ås. Men Aurora har også vært innom både funksjonærstillinger i bar under UKA 2020, vært markedsføringsassistent for NU, vært en del av komiteen for klimaregnskap på Samfunnet (for hun tenkte det kom til å motivere henne til å gjøre det bedre i det ene faget hennes; det gjorde det ikke) og korrekturansvarlig for Tuntréet. Og vi kan ikke glemme Foreningen Hunkatten, foreningen Aurora har vært sterkt engasjert i siden opptaket høsten 2021.
Pusekatt, Hunkatt og geriatrisk kattemor
Man kommer seg ikke unna å snakke om foreningslivet når man faller i prat med Aurora. Vi sitter i stua på Hunkattloftet med Hunkattens egen fane stående praktfullt i hjørnet. Aurora forteller at det var mangelen på klassemiljø på studiet som opprinnelig fikk henne til å søke seg inn i en forening. Som Pusekatt i Foreningen Hunkatten (en Pusekatt er en ny rekrutt/ aspirant i foreningen) blir du pushet ut av komforsonen og må utforske grensene dine. Foreningen Hunkatten har også vært en utrolig viktig pådriver for mange av vennskapene hun har utviklet over årene. I korte trekk: Foreningen Hunkatten har satt dype pote-spor i Aurora.
Aurora forteller at hun har gått fra å være veldig sjenert til å bli utrolig utadvendt og til å være komfortabel med å ytre seg høyt foran andre. Vi blir litt overrasket av dette; det høres ikke ut som dama vi har en prat med i dag. Aurora forteller at den personlige veksten hun har hatt i løpet av sin fartstid på Ås mye er takket være Hunkattene og dyrkingen av sterke personligheter som skjer av å være med i en slik forening.
Vi oppfatter det som at Aurora skiller seg litt ekstra fra andre Hunkatter. Det er nok den lille ekstra kunnskapen hun har om foreningens historie som glimter gjennom i intervjuet. Hun forteller at hun allerede som liten Pusekatt flyttet inn på Hunkattloftet sammen med de andre og litt eldre Hunkattene. Å bo på ‘Loftet’ bringer deg nærere foreningens historie på en helt annen måte en ellers. Å bo med flere av de gamle Hunkattene i foreningen som hadde mye kunnskap om de gamle tradisjonene i foreningene har gjort at hun har lært utrolig mye sært og mye foreningshistorie. Nå som hun er på sitt tredje år i foreningen forteller hun at “det er viktig for meg å nå kunne bringe videre den kunnskapen til de nye [i foreningen].” Selv om hun i (hun)katteår begynner å dra litt på åra er det fremdeles litt fart i henne. Å kombinere foreningsverv i Hunkatten med andre store verv er noe tricky, men det har ifølge Aurora gått “overraskende bra”. Aurora forteller at hun (kanskje) ikke kommer til å være den mest fremtredende i foreningen fremover; men det er da ikke feil å være en geriatrisk kattemor heller.
Revy er redningen
Aurora er ikke alene om å være en kreativ sjel her på Ås, noe hun stusset litt over siden det så godt som ikke finnes kreative retninger på NMBU. Kanskje det nettopp er derfor revy står så sterkt her på Ås, at det er et behov som oppstår når man hele tiden studerer for å finne det korrekte svaret å sette to streker under. I en revy er det mer intuisjon, spontanitet og kreativitet som gjelder. Aurora innrømmer at hun ofte sliter med å finne tid til en lunsjpause mellom alle avtalene og møtene som fyller Google-kalenderen hennes. Til tross for mengden arbeid, fjellet av møter, stadig rekrutteringsprosess og stress, påpeker Aurora at hun gjerne kunne tenke seg å jobbe innen noe kreativt etter masteren. Revy har forandret Aurora, og det er blitt en del av livet hennes som ikke kan fjernes. Revy er en kreativ prosess, og etter å ha blitt litt bedre kjent med Aurora kan vi konstatere at Auroras liv også har vært en litt kreativ prosess; kanskje det er derfor de er skapt for hverandre.
HILSENER:
Kjære Aurora “Digg på ekte” Helland
“Hvem er Aurora?”, spør du?
Ei sprudlende og morsom dame fra topp til tå. Hyggelig, imøtekommende og inkluderende. Vår dansende flue, ravende dronning og crazy østfolding. Tusen takk for at vi har fått muligheten til å bli så godt kjent med deg, gjennom fest og moro, utallige øvinger, timelange gjennomkjøringer og mentale sammenbrudd kl. 00.30 i Aud.Max. At du er en ekte revysjel, er det ingen tvil om - engasjementet ditt stråler ut både når du står på scenen iført parykk og kostyme, og når du snakker om alt som har med revy å gjøre. Det kom ikke som en overraskelse da det ble klart at du måtte være med på hele spetakkelet en gang til. Vi gleder oss alle til å se det forrykende showet du og gjengen din skal sette opp i 2024!
Vi er glad i deg <3
Kyss og klem fra UKErevyens ensemble 2022
Kjære Aurora,
Når en tilfeldig gjeng på 8 stk. skal plasseres sammen og møtes hver mandag i 2 år fremover, ser man helst at disse trives sammen. Hittil synes vi det har gått veldig bra. Fra de som kjente deg, og som er blitt kjent med deg, er det en glede å sitte i styret sammen! Du er ærlig, omsorgsfull og med bein (og ring) i nesa. Du har null problem med å si hva du mener og å stille kritiske spørsmål til oss, og det setter vi pris på. Du er ikke bare en fryd å tilbringe tid med, du er også en ypperlig revysjef! Du er kreativ og åpen, men med en stødig kritisk sans. Det viktigste med en revysjef er allikevel at den liker revy. Du lever og ånder revy, og engasjementet smitter over på oss. Jubileumsrevyen er i trygge hender med deg i spissen. Vi gleder oss til halvannet år til med mandager og mye mer morro med deg! Rai rai.
Hilsen hele UKEstyret
Skaal kjære 302!
Med ei hjartedør som er like opa som døra inn til 302 er du ein person det er svært lett å bli glad i. På Qlturens Høiborg er det skravling til langt på natt, og du har alltid ei innhaldsrik historie på lur. At det er for triveleg i stova til å legge seg er eit luksusproblem vi kan leve godt med. Når du byr opp til song både på altanen og i bodegaen, er det alltid med vakker røst og stor innleving. At du har ein travel kvardag er ei underdriving, og du kjem inn inngangsdøra og er gått igjen på under 19,60 sekund om det trengs. Likevel har du alltid tid til å vise omsorg til alle som er rundt deg og kan gjerne bruke mange timar på å høyre på andre sine problem. Vi er takksame for at du har grodd fast, og bur på Qlturens Høiborg for tredje år på rad, slik at vi har fått mogelegheit til å bu på loftet med deg med alle spenstige opplevingar og gleder det byr på!
Skaal for at å bu med deg på Qlturens Høiborg er eit fartsfylt eventyr!
Qlturell Hilsen 301, 303, 304, 305 og 306 /Birte, Ingeborg, Marthe, Ingeborg og Ingeborg.
