Ans.Red.

Q&A med SiÅs!

Ans.Red.
Q&A med SiÅs!

Tirsdagspåfyll: Q&A med SiÅs!

Har du noen gang lurt på hvor mye det kostet å bygge Skogveien? Eller er du kritisk til utvalget i kantinene? Hvordan har SiÅs taklet de høye strømprisene? Alt dette, og mer, kunne man få svar på på et uformelt tirsdagspåfyll hvor SiÅs stilte opp for å svare på spørsmål, og motta både ris og ros.

Journalist: Ingvild Lauvstad

Illustratør: Anne Trætteberg Reitan

Fotograf: Jonas Bergh Hagemoen


Fakta om SiÅs:  

  • Etablert i 1955 

  • Velferdsorganisasjonen for studentene ved NMBU  

  • Motto: «Studenten i sentrum»  

  • Forvalter 2150 leieobjekter, og bosetter om lag 2300 studenter  

  • Budsjettet for 2022 er på 205 millioner kroner  

  • Forløper: Studentutvalget ved NLH drev en rekke velferdstiltak før SiÅs ble stiftet. 


Hva er en samskipnad?  

Selma Sollihagen, styreleder og studentrepresentant i SiÅs, åpner med å spørre om publikum visste hva en samskipnad er. Det er tydelig at dette ikke er helt enkelt å få tak på, men noen vet at samskipnader reguleres av samskipnadsloven. «En samskipnad er dermed et særlovselskap», svarer Selma. «SiÅs skal svare på studentenes velferdsbehov ved utdanningsstedet, på Ås betyr dette bl.a. behov for bolig, trening og psykisk helsetilbud», forklarer hun. I tillegg til at SiÅs leier ut boliger, drives også Eika Sportssenter og kantinene på campus av SiÅs. Samskipnaden er også i samarbeid med universitetet og kommunen om Helsestasjonen for ungdom og studenter.  

«Samskipnader er nonprofit-selskaper, som vil si at ansatte i selskapet ikke personlig kan tjene de pengene som SiÅs tjener inn», sier Selma videre. «Det er studentene som bidrar, og SiÅs returnerer dette i form av de velferdstilbudene vi tilbyr.» På spørsmål om hvordan studentene bidrar kan hun liste semesteravgift, månedlig medlemsavgift på Eika og selvfølgelig – husleie. «Semesteravgiften blir forhandlet frem sammen med Studenttinget, og dekker også Studenttingets velferdsmidler.» Kim André Nielsen, nestleder i styret og studentrepresentant for SiÅs, er også med i kveldens samtale, og sitter i komitéen for velferdsmidlene. «Studenttinget er et uavhengig, rådgivende organ for SiÅs. Vi lytter til deres meninger, blant annet om semesteravgiften», legger Selma til. 

Samskipnadene og staten  

I tillegg til Selma og Kim, er også administrerende direktør for SiÅs, Einride Berg, på plass. «Samskipnadene sitter sammen i Samskipnadsrådet, og sammen lobber vi mot Kunnskapsdepartementet. Dermed er vi veldig avhengige av å få til et godt samarbeid med statsråden som sitter der», svarer han på spørsmålet om hvorvidt SiÅs driver lobbyvirksomhet opp mot staten. «Samskipnadsrådet er for samskipnadene hva NSO er for studentene», legger Selma til.  

I panelet sitter også assisterende direktør og direktør for bolig, Pål Magnus Løken. «Samskipnadsrådet er veldig viktig for samskipnadene. På denne måten blir vi en sterkere aktør sammen som må regnes med», mener Pål.  

Her gikk samtalen raskt over i mer økonomiske baner. Hva bruker egentlig SiÅs penga sine på?   

SiÅs og penga  

Det er tydelig at strømprisene har opptatt SiÅs mye i det siste, slik som for mange andre. «På tross av at vi er med i Samskipnadsrådet, har mangel på politisk gjennomslag ført til at samskipnadene ikke har blitt inkludert i den statlige strømkompensasjonsordningen», medgir Pål. En tredjedel av strømmen i SiÅs’ bygg er prissikret gjennom langsiktige energiavtaler, men for de resterende tredjedelene, har organisasjonen vært rammet av høye utgifter.  

Noe SiÅs også bruker penger på, er studentboliger. SiÅs, som alle de andre samskipnadene i landet, får statsstøtte til å bygge studentboliger og de har fastsatt et eget mål om dekningsgraden av studentboliger. «Semesteravgiften finansierte Eika. Der hadde vi ikke noen statlig støtte», opplyser Einride. Men, hvor mye kostet egentlig det nyeste prosjektet Skogveien – selv med statsstøtte?  

Einride og Selma forklarer: «Skogveien kostet rundt 700 millioner å bygge. Staten fastsetter en prisramme som vi må holde oss innenfor for å få tildelt boligstøtte. For Skogveien fikk vi rundt regnet 230 millioner i støtte. Resten var finansiert gjennom et gunstig lån fra Husbanken. Det er dette som blir tilbakebetalt gjennom leia som studentene betaler», sier Selma. «Prisrammen setter jo samtidig også rammer for kvalitet. Vi hadde egentlig et ønske om at rommene i Skogveien skulle være 1 kvm større, men vi måtte prioritere for å få støtte», legger Einride til.  

Det er et samstemt SiÅs-styre som understreker at de ikke øker leieprisene andre steder, for å finansiere nybygginger som Skogveien. Så hva går egentlig husleia vår til, og hvorfor øker den?  

Husleia – den evige skurken?  

Det er mange i salen som er enig i at leieprisene likevel øker mye. Einride forklarer at det fortsatt er veldig billig å bo i Ås sammenlignet med Oslo. Han møter kritikk fra publikum på dette utsagnet, og de fleste synes det er dumt å ta opp Oslo når vi tross alt ikke bor der. «Dette er et viktig eksempel på at samskipnadene kun har deler av velferdsansvaret for studentene, og at nasjonal politikk, og økning av studiestøtta er løsningen», sier Selma mer generelt om saken. Pål understreker også viktigheten av en effektiv drift av samskipnaden.  

Videre kan han forklare hva leia går til: «Leia er med på å dekke løpende kostnader, dette inkluderer renter og avdrag på lån. I tillegg dekker leia en forholdsmessig andel til framtidig vedlikehold. Slitasjen på rom og bygg deles på alle studentgenerasjoner som bor i boligene selv om selve vedlikeholdet kanskje ikke er nødvendig i den perioden man selv er student her. Dette er rett og slett solidaritet», mener han. «Tiden for vedlikehold kommer imidlertid fortere enn før. Dette grunnet at SiÅs bygger mer teknisk avanserte bygg – f.eks. er heis et nytt krav i byggtekniske forskrifter, og at byggene også blir utsatt for hardere bruk.» Dette er en av grunnene til at leia øker. Et spørsmål til neste Q&A, blir vel når den skal stoppe … 

Pentagon – en svunnen tid eller bare en rehabilitering unna nye glansdager? 

Når samtalen er inne på teknisk avanserte bygg, er det lett å tenke på Pentagon, og hva som vil skje med 60-tallsbyggene i fremtiden. Skal de rives, eller er rehabilitering den beste løsningen?  

SiÅs har i sin strategiske plan fastslått at Pentagon skal oppgraderes, og planene rundt dette er under utføring. Av Pål får vi vite at det er tatt mange politiske initiativ for å få på plass en støtteordning for rehabilitering av eldre studentboliger, men at regjeringene foreløpig har vært opptatt av at tilskuddene skal gå til nye boliger, ikke til oppgradering av eldre bygg. «Det er denne endringen i statlig tilskuddsordning som vi venter og håper på, og det er politisk press for å få det til», konkluderer han.  

Kantinene – det evige mysteriet om hvorfor de har vært stengt  

Einride har hørt mange teorier om hvorfor kantinene på campus har vært stengt. «Det er en konsekvens av pandemien. Kantinene var delvis stengt i høst som følge av mangel på bemanning. Vi fikk etter hvert ansatt flere folk, men ble rammet av en ny nedstengning nå i januar», er forklaringen på kveldens siste spørsmål. Deretter kunne publikum forlate festsalen – litt klokere i hodet denne gang.