To brune: Marek Zimmermann
To brune: Marek Zimmermann
Du har garantert sett han på samfunnet. Han som har en superkraft som gjør at han har tid og energi til alt mulig. Tjuetreåringen fra Gjøvik som løper travelt rundt i gangene, på vei til neste eventyr. Klokka er fire på en fredags ettermiddag og ølen står klar på bordet. Marek takker nei til Peroni, han skal ha Tuborg på la Bohem.
Journalist: Silje Bie Helgesen
Fotograf: Margreta Brunborg og Borghild S. Oterholdt.
Foto: Borghild S. Oterholdt
Foto: Margreta Brunborg
Jeg hadde ikke forventet å komme inn på NMBU, jeg hadde egentlig andre planer.
I august 2017 rullet en Ford inn på Ås. I bilen satt en nervøs mamma og pappa som skulle levere mellomste sønnen fra seg. De gikk inn i sovesalen i Kaiaveien der sengene sto på rad og rekke. Midlertidig overnatting, 50 kroner natten. I Kiwiposen lå det brød, en pakke Nugatti, og øl. På skulderen hang en bag med skift for en uke. Dette var Marek sitt første møte med Ås. Lite visste han at dette stedet skulle bli hans boltreplass for fem år.
Marek åpner opp en øl i bakdelen til en utstoppet elg på veggen i bohemen, mens han forteller historien om hvordan han havnet på Ås. Planen var nemlig å ta et friår, men til egen frustrasjon ba foreldrene han om å gjøre noe fornuftig i løpet av året, som å jobbe. Han takket ja til en uforventet studieplass på integrert master i eiendom. Dette gjorde at han satte nesen mot Ås. Som en over gjennomsnittlig sosial person lærte han fort å ta kontakt med nye mennesker.
Jeg skjønte fra starten av at jeg hadde et valg mellom å sitte i kollektivet og høre på festen i overetasjen, eller å banke på døra og bli med, sier han.
Får energi av å være rundt mennesker.
Mange beskriver Marek som en tvers igjennom god person som passer på de som han står nær, og den vennlige utstrålingen hans smitter fort over på andre. Historien hans tar oss tilbake til internettsensasjonen julekalender i Verket 7. Han legger ikke skjul på at det å møte og engasjere nye mennesker er noe han brenner for. Under UKA 2018 startet det sosiale eventyret for Marek. For han ble den sosiale biten like mye verdt som godene han fikk av jobben.
Mens mange kan bli slitne av sosiale situasjoner, får jeg ekstremt mye energi av det. Det er nok derfor jeg har blitt med på såpass mye forskjellig.
Mareksføringssjef
Ja, for Marek er en fyr som har engasjert seg i MYE forskjellig på samfunnet. Han startet som barfunkis, noe som førte til at han senere ble med i Sprell og valgnemnda. Nå er han samfunnsstyrets markedsføringssjef, og internasjonalt ansvarlig for Ringfesten 2022.
Mange kjenner han fra UKA stunt og Sprell, ikledd oransje og grønn kondomdrakt. Disse jobbene var som skapt for Marek. Det handler om å løpe rundt på campus og Bodega, for å huke tak i nye mennesker.
Når jobben er å mase på andre, da er jeg på rett plass. Den fysiske markedsføringa var midt i blinken for meg.
Det var dette som førte til at han søkte på stilling som samfunnsstyrets markedsføringssjef, eller «Mareksføringssjef» som han liker å kalle det. Han smiler stort og forteller at det var utrolig stas å bli valgt til samfunnsstyret.
Lærken
For Marek har Bohemen alltid vært et naturlig møtested. Han satt seg ofte ned i sofaen for å prate med lærkene, og det er alltid første stopp etter en kveld på samfunnet. Når han skulle søke forening var det ikke vanskelig å velge hvor han skulle høre til. Han ler og forklarer at han helt i starten sto i baren og solgte øl.
Da han søkte i 2018 lå det ingen forventning om å bli tatt opp for å faktisk bruke stemmen i koret.
Jeg var helt sikker på at jeg ble tatt opp som maskot i Lærken. Jeg pitcha til en lærke at jeg hadde en god Emanuel impression inne, skulle bli jævlig god i å spille sjakk, og hustle på Bohemen.
Gorillaen Emanuel er en kjenning for de som har sett Flåklypa, og han er Lærkens høyeste beskytter. På samme måte som i Flåklypa Grand Prix-spillet var Marek klar for å ta Emanuel-rollen til sitt fulle. Han søkte altså med formål om å bli Lærkens maskot for å kunne gå rundt i gorillakostyme, og tigge om penger til inntekt for Lærken. Planen lå klar.
Marek reiser seg opp og drar frem ett par glass. Han heller i Fireball og nøyaktig 13 dråper Tabasco, og bruker en spagetti som rørepinne. Han strekker den ene frem. Dette kalles en «Emanuel». Marek ler og sier at det alltid er like morsomt å servere dette for å se reaksjonen til ferske Ås-studenter.
Han klør seg i bakhodet og nevner ett spesielt minne med foreningen. De sto utenfor mølla og hadde kjøpt en stor fisk, for å kaste den på hverandre. Han tenkte ikke over hvor rart den type aktivitet var før en kompis gikk forbi og ristet på hodet. Marek ler og sier at det var da han forsto hvilken forening han var blitt med i.
Lærken gjør sin egen ting, og er en gullgruve for dumme påfunn av ulike slag. Jeg ville være med på det.
SuperMarek - Tysker, ishockey, fotball og spontant maratonløp
Telefonen ringer. Han plasserer en røyk i munnen og tar på seg en Islender-ullgenser.
Han snakker inn i telefonen, på flytende tysk. Foreldrene hans flyttet til Gjøvik på 90-tallet og ble boende, det sto mellom Frankrike og Norge.
Jeg drømmer jo om å bli jordskiftedommer, jeg må søke norsk statsborgerskap for å få det til. Jeg er tysker.
Han forteller om turene til Tyskland, og ishockeylaget han spilte på der. Marek startet å spille ishockey når han var bare fem år, og sporten har vært en stor del av livet hans. Som barn var han aktiv og spilte fotball i tillegg. Aktivitetsnivået har ikke senket seg i voksen alder, som for eksempel da han skulle på joggetur og endte med å løpe inn på et maraton-område. Han hang seg på og løpte spontant ett maraton på fire mil. Han kom hjem litt sent til middag den dagen. I Ås løp han Kadaver`n med en kompis, og løpingen beskriver han som en korona-aktivitet som blomstret i nedstengingen.
Marek har alltid likt mennesker som gir tilbake like mye energi som han selv gir.
Like barn leker best, derfor jobber jeg i barnehage
Å jobbe med barn blir et avbrekk fra hverdagen. På rommet hans står en perm med alle tegninger og papirfigurer som barna har laget til han. Han sier at barnehagen er en plass han kan være bajas, trikse med fotball i mange timer og løpe rundt og leke.
Kanskje jeg bare skal jobbe noen år innen eiendom for å tjene inn penger, kjøpe en gård og drive barnehage.
Marek forteller at han beundrer folk som lever ut drømmen sin, uten å fokusere på penger eller hva andre burde mene om det.
Jeg sitter igjen med mange minner, og en ekstremt stor komfortsone
Nå skriver Marek master og til våren er han ferdig som student på NMBU. Som sitt siste sprell er han med i ringfestkomite. Når masteren er levert i mai vil han ikke lenger løpe gjennom gangene på samfunnet, gå igjennom isen på andedammen, eller stå i baren på Bohemen og røre med spagetti. Han legger ikke skjul på at master-tilværelsen er noe han ikke trives med, og beskriver det som å «råtne inne på rommet».
Shit, jeg er ferdig å studere. Det er en trist realisasjon.
Han setter hånda på haka og tenker på det han sitter igjen med etter fem år. Mareks erfaringer har gjort at han i dag har lett for å bli kjent med nye folk og lett for å bygge nettverk rundt seg. Han sier han er mindre stressa for å flytte til et nytt sted. Tankene går tilbake til fem år siden da han først søkte til Ås. Han føler han sitter i samme situasjon. Nå er «neste steg klart», og som foreldrene den gang sa må han må han gjøre noe videre. Hvis det er en ting Ås har lært han, så er det at neste steg kan bli de beste årene i livet.
Klokka er fem om morgenen. Etter litt for mange Emanuels lukkes notatboka igjen, og et tolv timers intervju er ferdig.
Hilsner til Marek
Vyrde!
Marek er så vakker at ser man på ham besvimer man. Han er også mannen med så mye makk i ræva at han er fast inventar i enhver fiskers fiskeveske.
Å bo med deg var som en fest som aldri tok slutt. Energien og iveren du har til alt som er gøy sprer seg som ild i tørt gress blant oss andre bohemer, og du er førstevalget vårt som samboer til neste pandemi.
Selv om du er bajas av første rang og energien din er det folk flest kjenner til, er det godt å ha lært deg å kjenne på et dypere plan. Du har en fantastisk evne til å se folk og sjekke opp (heh) på folk når de har det tungt. Det føles trygt å kunne åpne seg opp for deg, og vite at et forståelsesfullt og reflektert svar er i vente.
Middagene er roligere her nå uten deg, og maten kastes mindre rundt. Men ringvirkningene fra din tid her er fortsatt synlige, som elgen i taket, barnehagehumoren, og klærne i sofaen. Det vil alltid være en lighter (lighter?!) og en kaffekopp klar til deg på Bohemen, og om ikke kan du alltids sette på kaffen sjæl. Og om du ikke henter jakka di snart spikres den opp i taket over baren!
Ærbødigst,
Bohemene
SETT PÅ NOE KOPPEN DA
Livet med Marek er sjeldent kjedelig, vi har minner av å løpe rundt og gjøre sprell på arrangement, starte leteaksjon fordi du har sovna på et toalett, eller røyke naken sammen. Stikkordet vi sitter igjen med er nettopp sprell, ikke rart det akkurat var den komiteen som først dro deg til Samfunnet, og det er vi utrolig glad for. Takk for at du ikke klarer å sitte i ro, så vi får mange pauser under møtene, og takk for at du er glemsk slik at vi kan nyte kjempe god ris sammen <33
Men uansett hvor utålmodig du kan bli i møtene våre, er du alltid tålmodig til å høre på hva som skjer med folk rundt deg og spørre om de har det fint. Du er en trygg person å prate med om ting som er tungt, eller å bare ventilere masse dritt sammen når det også trengs. Du er veldig god venn som backer når det trengs og vi er gledelig på plass for deg når überpessimisten kommer fram, selv om du ofte er mer en realist.
Vi er utrolig glad for å ha fått sitte i styret sammen med deg Marek, og vi gleder oss til masse gøy med deg i fremtiden!
xoxo tullekoppene
Kjære Marengo
Vi er veldig glade i deg og setter stor pris på at du er deg selv! Det er virkelig ingen som kan ta plassen din i vår lille familie fra Verket7.
Du er en stor gledesspreder, med høyt energinivå og masse impulser! Alle sene kvelder på kjøkkenet, kudos-jakter på Strava, lange kveldsturer, gode samtaler og ikke minst: pannekaketorsdager, er bare et fåtall av minnene som ligger i hjertene våre.
Det er vel ikke til å unngå å nevne at du har flaks i livet. Surfbrettet ditt har kanskje ikke raude striper, men du har klart å bygge helt selv - et godt nettverk av folk rundt deg, hvor du har bygd gode relasjoner som driver deg fram i livet. Så lenge du pusser, vasker og holder det vedlike, er det vel ikke noe annet enn å kjøre på og surfe videre. Masteren denne våren kommer i havn den også <3
Helt om natten, helt om dagen <— kjernen av hvem du er
Stor klem fra pannekakegjengen,
Stian, Lars, Josefine og Emilie
