Nye prorektorer og viserektor for bærekraft på NMBU
Nye prorektorer og en viserektor for bærekraft på NMBU:
«vi må støtte opp om studentenes entusiasme»
I vinter kunne ledelsen ved NMBU kunngjøre at universitetet har ansatt to nye prorektorer. Finn-Arne Weltzien tiltrer som prorektor for forskning og innovasjon, sammen med Elise Norberg, som blir prorektor for utdanning. Med seg på laget får ledelsen også Astrid Sinnes, som blir viserektor for bærekraft – en helt ny stilling på NMBU. Tuntreet tok en prat med alle tre.
Journalist: Ingvild Lauvstad
Fotograf: Borghild S. Oterholdt
Finn-Arne Weltzein- prorektor for forskning og innovasjon
Professor i fysiologi ved Veterinærhøgskolen (siden 2009), Instituttleder og FU-leder ved Veterinærhøgskolen (2019-2022). Forsker på pubertet hos fisk.
Beste julegave: Forundringspakke fra sønn, 2,5 år.
Astrid Sinnes- viserektor for bærekraft
Professor- Naturfag didaktikk (siden 2004). Forsker med fokus på bærekraft i utdanning.
Beste julegave: Skilt fra datteren med påskriften “Boss”
Elise Norberg- prorektor for utdanning
Seniorforsker- husdyravl og genetikk ved Aarhus Universitetet (2008-2017), Instituttleder og prodekan ved BIOVIT (2017-2021)
Beste julegave: Gavekort på skolekort og bøker til barn på flukt
Motiverte i forkant av arbeidet
Finn-Arne Weltzien er motivert for arbeidet han så smått har begynt å ta fatt på: «Jeg har alltid brent for forskning», kan han fortelle. «Da jeg ble spurt i 8. klasse på ungdomsskolen om hva jeg ville bli, var svaret helt klart forsker, selv om jeg ikke ante hva en forsker gjorde», ler han. Både Astrid Sinnes og Elise Norberg trekker frem at de er motiverte for å bruke sin kunnskap og erfaring fremover, og å kunne jobbe på overordnet nivå for hele universitetet. «Jeg har jobbet masse med utdanning gjennom min tidligere stilling som prodekan for utdanning ved BIOVIT og synes vi har fått til mye bra. Når det kom en mulighet til å jobbe med utdanning på hele NMBU tenkte jeg at det hørtes ut som akkurat den rette jobben for meg!» sier Norberg og er tydelig entusiastisk.
Men, hva er egentlig en prorektor?
Weltzien forsøker å ikke bli for teknisk, når han skal forklare hva en prorektor er: «Rektor har mange representasjonsoppgaver, både innad og utad, og kan ikke samtidig stå for detaljledelsen av alle ansvarsområdene - derfor har man prorektorstillingen. Rektoratet består av rektor, prorektor for forskning og innovasjon, prorektor for utdanning, viserektor og administrasjonssjef.» Det er en egen administrasjon tilknyttet prorektor, og Weltzien leder Avdeling for forskning, innovasjon og eksternt samarbeid, forkortet FIE. «Jeg har ansvaret for en rekke underenheter, blant annet universitetsbiblioteket og ARD – NMBU sitt innovasjonsselskap», forklarer han. «Overordnet jobber jeg med å tilrettelegge for best mulig arbeidsvilkår for forskere og innovatører, samt å drive med forskningspolitisk arbeid for NMBU utad», oppsummerer han.
«En prorektor vil også være institusjonens ansikt utad på sitt ansvarsområde, sammen med rektor, som representerer hele NMBU», legger Norberg til. «Som prorektor for utdanning skal jeg jobbe med å sikre kvalitet i utdanningen, et godt læringsmiljø for studentene og godt samarbeid mellom fakultetene. Jeg er også leder for studieutvalget», forklarer hun. Weltzien mener en prorektor er viktig: «fordi det gir økt kapasitet til å sikre profesjonell ledelse av de ulike områdene i driften av universitetet.» «Det er mange studenter, ansatte, studieprogram og emner som utgjør NMBU og det er viktig å ha en person som er dedikert til å følge opp kvalitet i utdanningen», legger Norberg til.
Viserektor for bærekraft – en helt ny stilling på NMBU
Sinnes forklarer at prorektor er en etablert rolle, men at det aldri har vært en viserektorstilling på NMBU før: «Stillingen er en mulighet rektor har til å opprette en posisjon for noe han, eller hun, ønsker å sette ekstra fokus på», forklarer hun. Sinnes påpeker at det ikke er utelukkende hennes ansvar å sikre bærekraften på universitetet: «Det er til syvende og sist rektor som har det overordnede ansvaret, men jeg skal være en pådriver i arbeidet med å integrere bærekraft på alle områder på universitetet», poengterer hun.
«Institusjonene må være oppdaterte, da de har ansvaret for å utdanne kandidatene som skal jobbe med bærekraft i fremtiden, og å gi dem en god handlingskompetanse», mener Sinnes. «Her er det viktig å kartlegge hva som er det relevante innholdet i bærekraft på NMBU. Det er mange ulike syn på bærekraft på universitetet, og det er viktig å være bevisst på dette.» «Alle på NMBU bør kunne kjenne seg igjen i bærekraftsoppdraget», legger Norberg til. Hun mener NMBU har en unik, faglig profil for å ta fatt på utfordringen. Sinnes er enig og trekker fram et høyt, akademisk nivå, samt både praktisk og teoretisk kompetanse som styrker ved universitetet.
«Universitetet har en overordnet strategi for hele driften, som allerede har et stort fokus på bærekraft, samt tverrfaglighet. Denne skal fornyes i år, og bærekraft kan bli enda mer vektlagt, selv om det allerede er ganske godt fokus på det.» Sinnes forteller også at NMBU har et eget miljøråd og en egen miljøhandlingsplan som gjelder fram til 2026.
Studentene – et viktig bidrag til kvalitetsarbeidet
Alle tre er enige i at NMBU-studentene er flinke og engasjerte, og at det er viktig å møte dette engasjementet. Norberg har selv vært student her, og mener studentmiljøet er unikt.
«Vi jobber på et overordnet, strategisk nivå, så arbeidet vårt kan virke noe usynlig», mener Sinnes. «Jeg vil tro det er prorektor for utdanning som vil være mest direkte synlig for studentene», tror Weltzien. «Det er likevel mye studentinvolvering også på innovasjonsbiten, og deres entusiasme rundt dette må vi støtte opp om på best mulig måte. Hvis vi kan legge til rette for gode studentinnovasjonsmiljøer på hele campus er det bra i seg selv, men jeg tenker studentene også kan spille en viktig rolle ved å vise vei og inspirere slik at enda flere av våre forskere engasjerer seg inn mot innovasjon.»
Både Norberg og Sinnes synes at studentinvolvering er viktig på alle områder i universitets arbeid. «Det er viktig at studentene gir tilbakemeldinger og bidrar i kvalitetsarbeidet, noe mange er veldig flinke til, blant annet ved å sitte i råd og utvalg», påpeker Norberg. «Jeg tror engasjementet kommer av at studentmassen er såpass heterogen, og at det er et stort mangfold – alle kan finne sin ‘greie’».
En felles NMBU-kultur som utgangspunkt for gode diskusjoner
«Jeg ønsker å gjøre NMBU til en arena for gode, faglig funderte, diskusjoner som kan ta opp kontroverser», forklarer Sinnes, og snakker varmt om NMBU sitt potensiale for å bli en betydningsfull arena hvor bærekraft kan diskuteres og utvikles. Hun gleder seg til å bidra i denne prosessen, for eksempel gjennom utarbeidelsen av den nye strategien for universitetet.
Weltzien mener det alltid er lett å ha mange ambisjoner: «Det viktigste for meg nå i starten er nok å bidra til å bygge en sterk NMBU-kultur.» Weltzien har vært tett på sammenslåingen mellom Veterinærhøgskolen og NMBU, og flyttingen til Ås. «Jeg tenker ikke bare på integrasjon av Veterinærhøgskolen, men også å styrke samholdet og samarbeidet ved det ‘gamle’ campus, samt hele NMBU.» Han opplever dette som forutsetningen for mer tverrfaglighet og bedre kvalitet.
Norberg bygger videre på dette: «Jeg har lyst til å styrke samarbeidet mellom fakultetene. NMBU er veldig flinke på å tilrettelegge for dette allerede, men vi kan fortsatt bli enda bedre», mener hun, og sier hun gleder seg til å få god oversikt over hele universitets drift og å sikre god sammenheng mellom forskning og utdanning. «Vi har allerede fått en god teamfølelse og vi har blitt tatt godt imot av rektor Curt Rice og administrasjonsdirektør Lars Atle Holm», avslutter Norberg.