Historien om Pentagon - Del 1: Fortiden
Historien om
Pentagon-
Del 1: Fortiden
Klimakrise, pandemi og krig. Selv med en verden i stadig forandring står de der like trofast og alltid klare til å huse uendelig mange studenter. Jeg snakker selvfølgelig om blokkene i vår kjære studentby, Pentagon. Men hyblene fra 60-tallet bærer preg av slitasje og oppfyller ikke lenger de nye kravene som stilles til studentboliger i 2022. Dette skal det endelig gjøres noe med! Det er nemlig ferdigstilt anbudstegninger for å fornye Pentagon 1! Men hvordan startet det? Dette er del 1 av historien om Pentagon.
Journalist: Ingvild Lauvstad Sunde
Historien starter
I 1948 ble samskipnadsloven vedtatt. Loven sa at alle høgskoler og universiteter i landet var pliktig å opprette en studentsamskipnad. Tidligere hadde Studentutvalget ved NLH stått for driften av velferdstiltak ved høgskolen. I 1955 tok raskt den nystiftede «Studentsamskipnaden i Ås» over dette, og den 2. mars 1961 kunngjorde de at de «går inn for at Studentsamskipnaden i Ås overtar all bygging og drift av nye student-hybler og -leiligheter ved Norges Landbrukshøgskole». Dette skjedde med Halvor Holtestaul i spissen, også kjent som «mannen som bygde Pentagon».
«Før levet Thorvald i Circus og Tivoli ved Tuntreets røtter»
Det var stort behov for nye hybler. Før Pentagon ble bygd, bodde faktisk de fleste studentene på loftet i campusbygningene Cirkus og Tivoli, «ved Tuntreets røtter». Her hadde også Hankattene det første Hankattloftet!
Slik som Pentagon gjør nå, bar også Cirkus og Tivoli preg av slitasje mot slutten av sin levetid som studenthybler. Samskipnaden bygde nye hus i Kajaveien, men det var fremdeles ikke tilstrekkelig til å innkvartere det stadig voksende studenttallet ved høgskolen. Men hva med å bygge en hel «hybelby»?
Pentagon 1, Pentagon 2 – og Pentagon 3?
Første gang byggingen av den nye studentbyen nevnes, er i en artikkel med tittelen «Hybelbyen snart en realitet», fra en utgave av Tuntreet datert mars 1963. Første steg i arbeidet var at arkitektens anbudstegninger ble sendt til Studentsamskipnaden i Ås. Samskipnaden hadde i starten fått penger til 100 boliger, og Arken og Børsen stod for til sammen 96 hybler. Med Casino ble tallet 150, og samskipnaden håpte på å få pengene til de 50 ekstra hyblene året etter. Husleien for en hybel var 100 kroner!
Byggingen av Pentagon 2 ble ikke kommentert i stor grad av Tuntreet, men i en artikkel fra 1971 om ytterligere utvidelse av Pentagon nevnes det at Pentagon 2 ble tatt i bruk i 1967. Det er her ting blir litt komplisert. Pentagon 2 refererte nemlig ikke til dagens Pentagon 2, men GHIJ - Grotten, Hemsen, Inferno og Jubilo. ‘D’ og ‘E’ var planlagt, men ble aldri en realitet.
Kringla, Løa og Mølla ble dermed «Pentagon 3», da det stod klart til innflytting 1976. Det tok imidlertid ikke lang tid før ABC og GHIJ ble slått sammen som Pentagon 1, og KLM ble Pentagon 2, slik vi kjenner det i dag.
Hvorfor navnet «Pentagon»?
Før grunnsteinen ble nedlagt, ble området bare omtalt som «studentbyen». Høsten 1963 ble det utlyst en konkurranse av studentsamskipnaden for å finne et navn til området innen byggearbeidet startet. En fagkomité skulle også gjennomgå navneforslagene. Ønsket var at studentbyen skulle få «et navn som kan leve seg så gammelt at ingen lenger vet hvor det stammer fra». Eksempler på navneforslag var «Solbakken», «Kilejordet», «Kjerringhagen», og til og med «Mekka».
«Heldigvis» endte valget på «Pentagon» og vi vet til og med hvor det stammer fra! Ordet betyr «femkantet», og navnet er en kobling til stjerna på kandidatringen til NMBU, som også har fem tagger – en for hver av de fem opprinnelige utdanningene ved NLH, nemlig jordskifte, jordbruk, hagebruk, meieri og skogbruk. Ringen er sluttet. Eller skal vi kanskje si femkanten?
«Pentagonisme» - Ville Studentsamfunnet forlates til fordel for Pentagon?
Da navnet endelig var på plass, stod en annen utfordring for tur – for hva om studentene ble så glade i Pentagon at de sluttet å benytte Studentsamfunnet? Frykten for dette fenomenet spredde seg så mye at det til slutt fikk tilnavnet «pentagonisme». «Worst-case scenario» var at studentene ble isolert i hvert kollektiv på seks. Det ble dermed satt inn tiltak i planleggingen av hyblene, for å forhindre at «pentagonismen» ble en realitet.
Artikkelen fra 1963 beskriver fellesrommene på ABC. «De 150 hyblene skal så ha en del fellesrom i kjelleren. (…) kjellerne [vil bli] utnyttet til kuffertrom, skistall, sykkelstall, badstu og tilfluktsrom.» Redselen for pentagonismen er spesielt lett å lese mellom linjene når de beskriver hvor anvendelige disse tilfluktsrommene er: «Tilfluktsrommene kan dessuten antakelig utnyttes til slike ting som TV-rom, hobbyrom og hva en måtte finne hensiktsmessig. Det kan blant annet nevnes at en har vært inne på tanken om å innrede et andaktsrom/meditasjonsrom her.» Samskipnaden foreslo også at de flate takene på blokkene kunne benyttes som solterrasser, som kompensasjon for at det ikke ble bygget loft i blokkene.
Heldigvis ble aldri «pentagonismen» en realitet, og man kan jo lure på om SiÅs i dag er så fornøyd med fellesrommene i kjellerne og det laget av størknet alkohol som har dekket gulvet siden 1963.
Dårligere stand, men Pentagon har tross alt tålt mang en full student
En epoke går mot slutten. 60-tallets studentidyll skal byttes ut til fordel for studentidyll anno 2022. Det er ikke til å komme bort fra at studentene krever andre funksjoner i en hybel nå, enn de gjorde for 60 år siden. For det er faktisk snart 60 år siden grunnsteinen på ABC ble nedlagt. De tekniske kravene er høyere nå, og det er mer fokus på bærekraftig og kompakt byutvikling. Men med økte tekniske krav vil det være mer som kan slites. Lever Palisaden og Skogveien like lenge som gode, gamle Pentagon? Pentagon har faktisk tålt tidens tann, selv om det er på høy tid at fulle studenter får seg noe nytt å bo i.
Tross aldrende bygninger og dårlig standard, siterer jeg artikkelen om grunnsteinsnedleggelsen på Pentagon: «Thorvald røper en oppriktig takknemmelighet for sitt Pentagon.»
