Daglig kaos i Meierikrysset:

80% kjører alene

Fylkesvei 152. En vei vi alle må krysse før eller siden. Ikke nødvendigvis en smertefri affære, da det er 10 500 biler i løpet av et døgn som vil passere. Klokken har blitt 16:00, og siste forelesning er slutt. Trafikkorken er et faktum. Hvorfor ender Meierikrysset i samme situasjon nesten hver eneste dag?

Journalist og fotograf: Tord Kristian F. Andersen og Simen Walbekken Tangen

Tuntreet teller

For å forstå situasjonen i Meierikrysset bedre tok Tuntreet en liten stikkprøve i den største rushtrafikken. Torsdag 27.oktober sto Tuntreets journalister fra 15:57 til 16:34 og telte antall biler som passerte, og antall fotgjengere og syklister som krysset gangfeltet. I dette tidsrommet benyttet 165 gående og syklende seg av fotgjengerfeltet. På tellingstidspunktet telte vi kun passerende i det vestlige fotgjengerfeltet. I etterpåklokskap burde man også ha telt det østlige, men man kan anta at det er omtrent like mange som passerer der. Totalt i de 37 minuttene var det 734 kjøretøy som passerte.

80% kjører alene

Tellingen av biler ble videre delt opp i hvor mange som kjørte alene, og hvor mange som kjørte med to eller flere i bilen. Av de 734 kjøretøyene vi observerte, var det 150 biler med to eller flere, mens de resterende 584 bilene hadde kun sjåfør. Trafikken går tregere i retning Ski. Av tallene kan vi se at 80% av alle bilene hadde kun sjåfør i bilen. Ifølge Georg Ståle Brødholdt, kommunikasjonsrådgiver for Viken fylkeskommune, så «frakter [vanligvis] over 90 % av bilene bare en person. Dette gjelder hele landet. Vi har ingen indikasjoner på at Ås skiller seg ut i den ene eller andre retningen.» Dette kan bety at rundt 9 450 biler passerer med kun sjåfør i løpet av døgnet. Om ikke så drastisk hele tiden, vil vi likevel påstå at kun én i bilen er et utbredt problem.

Et travelt kryss

Ifølge Vegkart på vegvesen.no har Fylkesvei 152 gjennom Meierikrysset et snitt på 10 500 passerende biler i løpet av et døgn. Til sammenligning krysser rundt 10 000 biler Karl Johan hver dag på Ring 1 i Oslo. Tuntreet kontaktet Vegvesenet for ytterliggere data, og fant ut at dagen vi hadde gjort målinger hadde det krysset 1 277 biler mellom kl. 16:00-17:00 på nærmeste målepunkt til Meierikrysset. Dette forsterker antakelsen vår om at målingene våre kan stemme, i og med at det utgjør ca. dobbelt så mye som våre målinger, og vi målte i overkant av en halvtime.

Hva med bussen?

Kommunikasjonssjef Sofie Bruun i Ruter forteller at det spesielt er tirsdag, onsdag og torsdag som utmerker seg som travle dager i Meierikrysset. Forsinkelsene som oppleves i dette området er årsaken til at det dobles antall bussavganger i rushtiden for å sikre at bussene ikke er overfylte og sikre punktlighet. Grafen ved siden av gitt av Ruter viser gjeldende kjøretider for linje 510 mellom kl. 15:00 og 17:00. Bruun viser at spesielt områdene mellom stoppene Brønnerud skole-Sentralholtet, Holstad skole-Holstad, og rundt Ski stasjon er utsatte for fremkommelighetsproblemer i de nevnte tidene. Universitetet i Ås, nærmeste busstasjon til Meierikrysset, er en del av førstnevnte spenn.

Et vanskelig kryss

Så hvorfor er situasjonen egentlig fortsatt slik? Tidligere har det kommet forslag om både planfri overgang, tunnel og trafikklys som mulige løsninger for å bøte på problemet. Kjersti Sørlie Rimer, Eiendomsdirektør for NMBU, forteller at «Der ble det konkludert med at det ikke var mulig å bygge løsninger med gangbro eller gangtunnel fordi disse ville blitt så høye/dype og lange at de ville berøre både dyrket mark, fredede bygninger og parkområder […]». Bro eller tunnel hadde også blitt lengre, og Rimer forteller at erfaringsmessig ville mange fortsatt gått på det eksisterende gangfeltet likevel. Ås kommune har også notert problemstillingen, og det pekes særlig på Meieribygningens status som vernet bygg som en vanskelighet.

Et steg frem og to tilbake

Problemene som Eiendomsdirektøren for NMBU opplyser om er nøye vurdert av Viken fylkeskommune. Det er Viken som har ansvar for Fylkesvei 152. Brødholdt forteller at siden Meieribygningen er fredet, «måtte en eventuell ny undergang legges noe lenger vestover og den ville blitt forholdsvis dyr.» Angående trafikkregulering så hadde lyskrysset måttet blitt lagt ganske langt vest for å unngå vikepliktsforvirring. Dette hadde resultert i at gangfeltet hadde måttet bli flyttet med minst 30 meter fra rundkjøringen. «[…] vår erfaring [er] at selv 10-20 meters omvei medfører at fotgjengere begynner å krysse veien utenom gangfeltet», forteller Brødholdt. Frykten er at folk vil krysse veien utenfor gangfelt, og at det derfor vil skape flere trafikksikkerhetsproblem enn det løser. Fordi bilkøen bidrar til lave hastigheter, er han ikke bekymret for dagens situasjon. «Vi ser selvsagt ikke på køsituasjonen som et virkemiddel innenfor trafikksikkerhet, men det er likevel en realitet.»

Hvor skal folk egentlig?

Et spørsmål vi i liten grad har fått direkte svar på er hvorfor folk egentlig kjører denne veien. Vi så mange firmabiler trolig tilknyttet jobbtrafikk, og firmabiler er også overrepresentert med sjåfører uten passasjerer. For en del vil ikke dette være mulig å unngå, men det kan hjelpe betydelig å dele biler eller reise kollektivt. Ved å undersøke på Vegkart-tjenesten ser vi at mange av bilene sannsynligvis skal til Ski. Det er nettopp fylkesvei 152 som anbefales av Google Maps for strekningen Moss-Ski, en høyt-trafikkert strekning, alt gjennom flaskehalsen Meierikrysset.

En ting Brødholdt er bevisst på er at bilistenes vikeplikt for fotgjengerne stopper opp køen, «[…] særlig dersom fotgjengerne går med noe avstand mellom seg, og således «stopper» biltrafikken over lengre tidsrom.» Da er det viktig å huske at det ikke er studentenes feil at trafikken har vokst over veiens evne, en vei majoriteten av studentene tross alt har måttet krysse siden tidlig 60-tall da studentbyen Pentagon på andre siden av veien først sto klart. Når studentmassen også har økt jevnt kan man trygt si at situasjonen ikke vil forløse seg med det første, i hvert fall når det er så mange biler som vil krysse.