Tuntreet tiår for tiår: 70-tallet

70-tallets Tuntre starter med en leder som forteller at dersom naturvern ikke begynner for alvor vil mennesket true sin egen eksistens. Dette er bare et eksempel på det drastiske toneskiftet som vedvarer ut hele tiåret. De morsomme artiklene er nå enten nedtonet, eller helt borte. Utsikten er utvidet, og temaene mer seriøse. Hvordan i all verden kunne vi få en så drastisk endring på så kort tid?

Journalist: Tord Kristian F. Andersen

Naturvern var ikke et ukjent begrep, men det var i sammenheng med naturvernåret 1970 at diskusjonene flagret. Kanskje ikke så rart når dette var tiden debattsidene for alvor dukket opp. Debatten rundt EEC preget også Tuntreet sterkt på tidlig 70-tall. Noe man kan merke av det ovennevnte er at ingenting har streng tilknytning til Ås. Tuntreet hadde nå vokst utover egne bredder, og selv om de fortsatt dekket lokale saker, var det lite i forhold til de store temaene nasjonalt og globalt. Debattsidene skulle senere vokse til et helt eget bilag som kom ut hver 14. dag. Her kom alt fra irritasjonsmomenter til seriøs politisk debatt.

Men det var ikke slik at de ikke dekket det som skjedde i Ås heller. UKA rullet som alltid. Organisasjonen hadde vokst så betydelig at i 1972 at man for alvor måtte ta stilling til hvordan den skulle fungere. Byggingen av Aud.Max. tar opp en del plass, før og etter det står klart i 1970. Dette var et viktig friskt pust, spesielt når Samfunnsbygningen omtrent ikke kan nevnes uten å snakke om plassmangel og oppussingsplaner. Pentagon får en større utbygging, og studentbyen slik vi kjenner den i dag tar for alvor form. På 70-tallet var det og snakk om storflyplass på Ås, som engasjerte mange. Antibilisme og hva man skal gjøre med trafikken i Ås sentrum får også spalteplass fra tid til annen.

Studinene tar seg atter frem, og hvordan de spiller inn i studentlivet tar en aktiv del i debatten. I tillegg til de gode gamle foreningene som Hankattene, PB og nyere innslag som Erotiske Selskab, får vi nå også flere splitter nye foreninger. Lærken ble stiftet i 1972, i selskap av Åsblæsten i '74 og Flatlusa i '79. Lærken tar opp spesielt mye plass fra dag en. En morsom kuriositet er at Kurt Stilles skjedde på Lillebrand de første årene. Vi har og verdenspremiere på Tour de Kringla.

Til tross for toneskiftet er det likevel åpenbart at Tuntreet ikke har glemt seg selv. I en artikkel om Tuntrekontoret fra 1971 kan man lese om at "Tuntrekontoret har mer atmosfære pr. m3 rominnhold enn noe annet kontor innen høyskoleområdet" (sier meg ikke uenig). På kontoret kunne man nyte skolens billigste øl i selskap av plakater av Lenin, Castro og Che Guavara. 'Klatring i gamle Tuntre' er en spalte som dukker opp, liknende min egen spalte, men i form av copy-paste av morsomme artikler fra utgaven 20 år før. Det er tydeligvis ikke bare jeg som syntes den ideelle hustru var underholdende. Innholdet hadde altså endret seg, men samholdet og arbeidsmåten var fortsatt i stor grad likt. Dette var noe som snart skulle bli utfordret.

Mot midten av 70-tallet munner det ut i en full eksistensiell krise for Tuntreet. Over tid blir det vanskeligere og vanskeligere å holde bladet flytende økonomisk, samtidig som folk utfordrer rollen den spiller for studentene. Grete Refsum, innvalgt til redaktør i 1974, trekker seg plutselig fra stillingen. I neste nummer sender hun inn et lesebrev der hun ønsker i det korte og hele at Tuntreet skal legges ned og erstattes med en veggavis. Avisa oppleves som et monopol som bør demokratiseres. Det påstås at Tuntreet blir lest, kastet og bidrar lite til diskusjon. Redaksjonen svartmales som uengasjerte, med mangel på idéer. Dette slår påtroppende redaktør, Egil Johansson, sterkt tilbake mot i neste utgave. Det var åpenbart ikke en lett periode, men Tuntreet hadde fortsatt en viktig rolle. Når er det sist du så et komplett arkiv av dassavisa?

På Samfunnssiden begynte man på 70-tallet å velge inn styrer på politisk plattform. Ikke bare hadde man partitilhørighet, men som et eksempel stilte man med ferdig forslag til semesterprogram som man presenterte før man i det hele tatt ble valgt. Debatten mellom styreforslagene skjedde gjerne i ovennevnte debattsider, i tillegg til KF, som fungerte som en grilling av kandidater før GF. Samfunnet hadde tidligere vært en naturlig møteplass for studenter og forelesere i en mindre formell setting. Den voldsomme radikaliseringen fremmedgjorde de ansatte, som etter hvert sluttet å bruke Samfunnet. De kom aldri til å returnere. Høgskolen var plutselig for flere enn bare bondesønnene, og ett år økte studentmassen med 50%. Studenter kom i større og større grad fra byene, og kom med helt nye impulser. Landbruket skulle bli mer miljøvennlig. Verden måtte mettes. Alt i lys av en hard venstresving. Det var visst ikke mulig å skrive en artikkel om eksamener uten å få inn bilder av både Marx og Mao.

Med alt som skjedde så er det ikke overraskende for meg at bladet gjør konkrete steg for å være mer inkluderende, og ikke minst opplysende. Temasider blir det også etter hvert mer av, og dette går mot slutten av tiåret over i fulle temautgaver som fordyper seg i stor grad i et tema. Det er etter hvert flere artikler skrevet på engelsk. Det dukker også opp en helt egen "English column". På den mindre seriøse siden så dukker Hyppeplogen opp. Denne er åpen for alt av dikt, små noveller, tegninger og annet kreativt.

Alt i alt så er 70-tallet en ekstremt viktig epoke i Ås-historien. Denne drastiske endringen reflekteres i og gjennom Tuntreet, selv om de gjør sitt beste å være uavhengige. Under Dusken på sin side ble valgt inn politisk, akkurat som vårt Samfunnsstyre. Preget avisa bærer er ulikt hvordan den opptrer både før og etter. Sakene er tettere, med større fokusartikler, og stoffet er bredere. Trenden snur etter hvert mot 80- og 90-tallet, men enn så lenge var Tuntreet midt i et heidundrende studentpolitisk engasjementsmekka. Det er etter dette at vi langsomt begynner å kjenne igjen dagens Tuntre, så følg med videre! Takk til Lars Raaen, Halvor Holtestaul, Kjell Aksnes for bidrag. God sommer!