"Å, skal de bygge ned Pentagonskogen”?

Journalist: Benjamin Faulkner
Fotograf: Lina Grünbeck

Det er en gjennomgående karakteristikk ved mennesket at vi ikke klarer å holde oss i et visst område, uten adgang til et innrammet areal med seng, tak over hodet, vegger, kjøleskap, barskap, dørinngang og dassutgang. Den sveitsiske arkitekten, Le Corbusier, kaller dette for “bomaskinen”: den viktige, livsstøttende boksen med hensikt å tilfredsstille menneskets mest basale behov. Befolkningstallet i Ås skyter til værs på Follobanens medbrakte tsunami av utflyttere, og med det stiller eiendomsutviklere seg på rekke og rad for å vise den kvadratmetersultne horden av barnefamilier velkommen til et bredt utvalg av boliger. Men, det jo ikke så mye plass her på Ås. Hvor skal de bygges? Det kan bli på tide å plassere dette i skogen nærmest Pentagon.

Planoppstart
Vi trekker oss tilbake til 11 november, 2019. På nettsidene til Ås kommune blir det opprettet et varsel på “planoppstart på detaljreguleringen og framleggelse av forslag til planprogram for Vollskogen boligområde”. Ås kommune hadde, i 2015, avsatt dette området som areal for fremtidig boligutvikling, tross alt. Boligprogrammet til Ås kommune tillot, i tillegg, at det kunne bygges én halvpart eneboliger, og en annen halvpart småhus (dvs. rekkehus og tomannsbolig). I 2023 kan femti boligenheter være klare, og i 2026, til sammen to hundre.
Men farer ligger og lurer i granskauen. Én av dem er Kim André Nielsen, student på Internasjonale miljø- og utviklingsstudier.

Vått og fuktig
“Greinene her er knusktørre og døde, for trærne vokser så tett at de må prioritere energien sin til toppen hvor de faktisk får sollys.” Vi har for lengst gått av de mest frekventerte stiene, og vi befinner oss i en tjukk, dunkel granskog. Foran meg, i mørkegrønn genser og grått skjerf, trasker Kim André Nielsen gjennom krattet og knekker av brune kvister. Iblant dukker det opp en mosevekst som krever hans oppmerksomhet. “Mosen trives der det er vått og fuktig,” sier han, og peker på det grønne laget på skoggulvet. “Hele denne delen av skogen er det man kaller en sumpskog. Norddelen av skogen er der det er drevet mest hogst, så derfor har de gravd renner for å drenere vannet ut av skogen. Det gjør det lettere for plantasjetrærne til å vokse.”

Et naturlig karbonlager
Urskog er det ikke, må vite. Her har det kanskje vært menneskelig aktivitet i tusen år. En lokal geolog har blant annet funnet antydninger til fornminner fra jernalder. Her skal altså bruken intensifieres enda mer, og Kim André maler et dystert bilde av hva som kan skje: “I regnskogen er det trærne som lagrer karbondioksid, men i boreal skog lagres dette i rotsystemet, under bakken. Det sier seg selv hva som kan skje om dette blir gravd opp.” Nå er det sagt at kun den ene halvparten av skogen skal utnyttes, men han forklarer videre at, “Deler av Vollskogen er veldig tettvokst. Så, om man hugger ned ett stort tre– hvis man for eksempel skal bygge - så kan det skje en dominoeffekt, hvor flere trær i dets omkrets også faller med i samme slengen.”

“Bare tull”
Etter å ha trasket i krattet er det deilig å komme inn i varmen – og så rett ut igjen på den vindutsatte balkongen på Verket sju. Der snakker jeg med Anders Endor Nordengen, det platoniske idealet av en “local man”, samt tredjeårsstudent på by- og regionplanlegging. Utenfor vinduet hviler Pentagonskogen i solen, dog noe forblåst. “Den er jo dritkjedelig å se på,” bemerker han mens det lyse håret blafrer. “Det er jo bare mørk granskau. Jeg har gått der én gang. Men det jeg og de fleste andre som ikke deltok på medvirkningsmøtet er opptatte av, er støynivået fra Pentagon.” Pentagonittene møter solen på den eneste måten som kan blidgjøre festguden Bacchus: å rulle frem lydartilleriet og proklamere deres kjærlighet for alkoholen. Problemet er at alle disse høyttalerne og stemmene alle er vendt mot én himmelretning.

Trafikksikkerhet
Et problem som både Anders og Kim André er opptatte av, er trafikkproblemene som kan oppstå. Vanligvis kjører det ca. 300 biler per døgn inn og ut på innfartsveien til parkeringsplassen. Her skal nemlig det nye boligområdet kobles på veinettet. På planforslaget for utbygging kunne en økning ventes til 600-700 per døgn, men på medvirkningsmøtet for den samme planen ble det anslått over 1000-2000 biler i døgnet. “Se for deg at alle barnefamiliene skal kjøre til både jobb og skole. Jeg er bekymret for trafikksikkerhet rett og slett,” sier Kim André. Også “local man” Anders ytret misnøye rundt denne trafikkøkningen: “Bare se hvordan det er på Meierikrysset i rushtida. Så skal alle fra Vollskogen kjøre gjennom i tillegg.”

Grannelova § 2
På vei mot Verket Sju var jeg overbevist om at studentbyen skulle være i fyr og flamme for at den vesle skogen skal hugges. Her nevnes dog naturmangfoldloven i liten grad til forsvar av skogen, men ve den innflytteren som tror at lørdagskvelden blir fredelig: i grannelova § 2 annet ledd, følger det nemlig av ordlyden at etablert lokal praksis bærer forrang, og Pentagons balkonger sto der tross alt først.