Skal vi få barn?

Det er godt over to år siden statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale for 2019 uttalte at Norge sårt trenger flere barn. Fødselsraten lå da på 1,53 fødte barn per kvinne, og i 2020 sank tallet ytterligere til 1,481. For å rette opp i den skjeve alderssammensetningen i befolkningen ønsker regjeringen at flere unge, deriblant studenter, blir foreldre. Tuntreet har spurt studentene selv, og jordmor Karin Falk Jørgensen, om dette er en god idé.

Journalist: Ingrid Åsbø Sondov
Illustratør: Oda Braar Wæge

Vi snakker først med ei som har lang erfaring med å se unge og usikre utvikle seg til stødige voksne i en foreldrerolle. Karin Falk Jørgensen arbeider på helsestasjonen for unge og studenter i Ås. Hun har vært jordmor i 25 år og jobber i dag både med seksuell helse, samt å følge opp kvinner underveis i svangerskap og etter fødsel, og hun kan hjelpe oss nærmere et svar.

Hun er todelt i svaret på om flere unge voksne – spesifikt studenter - burde får barn. Gitt at kvinnen selv ønsker seg barn, finnes det helt klart fordeler med å få barn tidlig. En ung kropp takler stort sett et svangerskap bedre enn en eldre. Som ung er man gjerne løsningsorientert og har en stå på-vilje som kommer godt med. I studiesammenheng opplever noen at de får bedre resultater fordi de blir tvunget til å utnytte den lille tiden de har til rådighet effektivt. Som student er man gjerne mer fleksibel enn i en fast åtte til fire-jobb. Karin trekker spesifikt fram at hun har erfart at doktorgradsstipendiater har en fin tid som nybakte foreldre. De er i en situasjon hvor de har stor fleksibilitet, og samtidig en stabil inntekt.

Ulempene eksisterer like fullt. Studenttiden er for mange preget av knapphet, med mangel på plass, tid og penger. Det å få barn er et tøft valg som vil kreve mye, understreker hun. For studenter som er tidlig i studieløpet, vil det kanskje oppleves ensomt fordi andre ikke kan relatere seg til en hverdag med barn. Noen opplever å møte sin utkårede i studietiden, men for en del er det også en tid for å «kysse mange frosker». I tillegg er dagens kvinner karrierebevisste. Omtrent 60 %2 av studentene ved NMBU er kvinner, og det er sannsynlig at studiene kommer i fremste rekke for mange av dem.

For å finne ut om Tuntreets studerende lesere har mest lyst til å kysse en rekke forskjellige frosker, svømme alene, eller etablere en froskefamilie, gjennomførte Tuntreet spørreundersøkelsen “Studenters forhold til barn, abort og sterilisering.” Her er fordelingen over kjønn, alder og studiefordeling blant de spurte.

Undersøkelsen viser at flertallet av de som er seksuelt aktive beskytter seg mot graviditet og seksuelt overførbare sykdommer.

Videre ser vi at over halvparten av de spurte hevder at de selv ville ønsket å ta abort eller ønsket at partneren gjorde det, ved graviditet på nåværende tidspunkt.

***Figur 7: Dersom du eller partner ble gravid på nåværende tidspunkt: Tror du at du selv ville tatt abort, eller ønsket at partneren din skulle tatt abort? 291 svar***

***Figur 8: Hva er grunnen til at du ville/ ikke ville gjennomført abort? 156 svar***

På spørsmålet om hvorfor studentene ikke har barn på nåværende tidspunkt, er hyppige grunner at studiene bør komme først, og at økonomi og fravær av en fast partner spiller inn. Noen føler seg ikke ansvarlige nok til å ta seg av et barn, mens andre svarer at de prøver å få barn, men ikke har fått det til enda. Studentene svarer også at de ser på det som utfordrende å gi slipp på friheten og det sosiale livet studenttida gir dem.

Mange er skeptiske til, eller frykter, kombinasjonen studier og barn. Godt over halvparten mener det er litt problematisk eller svært problematisk å ha barn i studietida.

***Figur 9: Hvilken av følgende påstander om barn i studietiden stemmer best med ditt syn? 291 svar***

Bare en liten andel av de spurte i denne undersøkelsen svarer at de har barn.

Med forbehold om få svar på dette spørsmålet, viser undersøkelsen at i motsetning til den generelle oppfatningen om at det er problematisk med kombinasjonen barn og studier, at de som faktisk har barn ikke ser på det på samme måte.

***Figur 11: I hvor stor grad lar barn og studier seg kombinere? 6 svar***

Blant de spurte virker det som at mange studenter både av praktiske, emosjonelle og politiske grunner er skeptiske til å få barn på nåværende tidspunkt. Tatt i betraktning at det er få spurte i denne undersøkelsen, svarer likevel alle med barn at det ikke er så problematisk. Kanskje de er heldige, eller kanskje dette underbygger noe Karin Jørgensen påpeker. Som forelder vokser man inn i en rolle, og det meste er løsbart.

Det krever tilrettelegging fra mange instanser for at flere unge kvinner skal føde barn, hevder Karin. Som gravid behøver man støtte, råd og hjelp, både fra fagpersoner, venner og familie. Man får møter med både NAV, fastlegen, helsestasjonen, saksbehandling og papirer. Karin forteller at flere av ordningene er tungvinne og kunne trengt en oppgradering. Det samme gjelder universitetet og deres møte med studenter som venter barn. Når det gjelder tilrettelegging av studier, mener Jørgensen at det ikke bør avhenge av hvilken person man treffer eller hvor god man er på papirarbeid, hvor lett det er å kombinere barn og studier. Universitetet trenger en felles holdning til hvordan å møte studenter med barn. Da vet også studentene hva de kan forvente av universitetet i en slik situasjon. Tilretteleggingskontoret ved NMBU forteller at det ikke finnes noen tall på hvor mange som søker om tilrettelegging som følge av graviditet. I dag er ansvaret fordelt mellom fakultetene, som tilrettelegger for undervisning, og Studieavdelingen, som tilrettelegger ved eksamen, der begge avdelingene etterstreber fleksibilitet så langt det lar seg gjøre med de ressursene som finnes i dag. Alle søknader om tilrettelegging behandles individuelt på grunnlag av dokumentasjon.

Mange er usikre og mange skal finne ut av mye før de i det hele tatt vurderer å få barn. For andre er det riktig steg å ta. Avslutningsvis forteller Karin at, uavhengig av støtteordninger og politikk, er det aller viktigste å være trygg på når man vurderer barn, at du og partneren er et bra team. Å få barn er et prosjekt som varer i alle fall 20 år, og et stort valg å ta.

Større enn å velge hvor mange pensumbøker man skal gidde å bruke penger på, hvilken type frossenpizza man skal velge eller hvem man ønsker å se på konsertscenen under UKA.