To brune med Runa Tunheim

Journalist: Maiken Halvorsen
Fotograf: Margreta Brunborg

Livet før Ås
Runa er oppvokst på et småbruk i Valsøyfjord på Nordmøre. Hun forteller om en barndom full av naturopplevelser og en hverdag fylt til randen av aktiviteter. Alt fra friidrett, dans, korps og felespilling måtte prøves ut. Foreldrene var opptatt av at man skulle være mye ute og bruke fantasien. Skjermtiden var satt til en halvtime om dagen. Jeg ville ikke utfordra denne jenta i en duell «da jeg var ung …», for da Runa var ung lekte hun med dokker av stein med egenmalte ansikt oppå berget! Kreativiteten skulle tidlig krøkes, og det er noe hun har tatt med seg videre i livet og som Ås har hatt mye glede av.

Når ungdomslivet banket på døra, dro Valsøyfjord-jenta ut av småbyen og inn til storbyen Trondheim. Der gikk hun billedkunst på Steinerskolen og ble med i en folkemusikkgruppe. Veien videre gikk til Lofoten folkehøgskole med surfing, ski og håndverk. Der fulgte surfeturer til Portugal og Marokko. Livet hun beskriver gir en lyst til å droppe studiet og begynne på folkehøgskole med det samme, selv om hun innrømmer at det også kunne være litt skummelt med surfingen, da bølgene om vinteren kunne bli opptil fem meter! Etter oppholdet i Lofoten var det backpacking i Thailand og Laos som sto for tur. Det skorter ikke på opplevelseslyst hos denne dama!

Livet i Ås-bobla
Etter å ha fått tips om at Ås hadde et årsstudium som ga realfagskompetanse, bestemte Runa seg for å ta ett år på Ås. Der fikk hun seg et kultursjokk med mersmak. Hun ble fort slukt av Ås-bobla og ble med som journalist i Tuntreet og spellemann i Flatlusa Spelemannslag med det samme. Det tok ikke lang tid før hun også ble med i sangkoret Lærken, hvor hun i 2019 stilte opp som revysjef. Plutselig var ett år blitt inngangen til en integrert master i landskapsarkitektur.

Flatlusa har stått nærmest hjertet hennes helt siden hun begynte på NMBU, og det er trygt å si at hun har vært en bærebjelke i foreninga. Da den rebelske ungdomstiden til Runa startet forteller hun at hun vurderte å «bli kul og slutte å spille fele». Bestemora derimot var sterkt uenig i den tanken, og var fast bestemt på å betale for timene. Så felespillinga fortsatte, og det er Flatlusa, og Runa selv, veldig glad for (samt alle som har hatt gleden av å høre på også)! Fra å være rundt fem medlemmer når hun begynte har Flatlusa nærmest tredoblet seg til den dag i dag. Det lyser i øyne hennes når hun prater om det som virker som en oppblomstring av interesse for folkemusikk blant studenter. Alle fortjener å få oppleve eller ta del folkemusikkens særegne verden, smiler hun. Et spesielt minneverdig minne fra hennes tid i foreninga var da flatlusa spilte seg opp til hannkatt loftet og satt i gang en heidundrende fest utenom det vanlige.

Samfunnsstyret
Etter et «To Brune»-intervju med daværende arrangementsassistent søkte Runa som arrangements-assistent på samfunnet. Hun beskriver vervet som kjempeartig og givende, men også veldig tidkrevende. Under tiden som assistent var hun bla. med på å opprette Tirsdagspåfyll (som står sterkt den dag i dag, til tross for korona!). Hun jobbet for å til et mer variert tilbud, og senke terskelen for de som var ute etter noe annet enn fylla. Senere ble hun anbefalt og oppfordret til å stille som arrangementssjef. Hun tok utfordringen og stilte til GF med ærefrykt for stillinga. Hun forteller at hun hadde et «nedenfra og opp» syn på de med store verv på samfunnet. Det var skummelt å skulle måle seg med disse dyktige menneskene med «sjefs-T-skjorter» og nøkkelringer rundt halsen, men en av disse ble hun, og målte seg gjorde hun! Som arrangementssjef utarbeidet hun bla. komitèsjefstillingen «KS aktuelt» stillingen og arrangerte burlesqueshow på huset. Hun er for øvrig overrasket over at ikke flere søker til arrangementssjef da det definitivt er en av de kuleste vervene på samfunnet.

Runas verv på samfunnet stopper ikke som arrangementsjef, hun har vært skjenkevakt, vaktmester hos SiÅs og drevet CafeKlubben i en periode. Til CafeKlubben hadde hun en haug med ideer og drømmer. Noen fikk hun gjennomført, andre ikke. Visste du at middagstilbudet på CafeKlubben ikke fantes før Runa og daværende driftsleder kom på banen? Det startet med suppe og brød, og ble etter hvert utvidet med flere middagsretter. Peiskos i rosehagen og onsdagsvorsene ble også til under denne perioden. En annen drøm hun hadde var å trekke til seg studentene som setter seg på toget for å nyte storbyens kulturtilbud. Det fengende konseptnavnet “Åslo” skulle tilby det litt sære, Oslo-hippie kulturpåfyllet. Det gikk ikke helt som hun hadde håpet, og hun og andre kulturtørste landskapsstudenter dro (før korona) fortsatt til Oslo for å sitte på kulturhuset eller danse salsa på café. “En lærdom kan være å ikke prøve for mye nytt om gangen”, råder hun, og gir med glede ballen videre til noen andre.

Utveksling i Italia
Utvekslingseventyret til Runa skulle ta sted våren 2020. Etter å ha ankommet Bolzano i Nord-Italia, fikk hun to dager på skolen. Korona tok kvelertak på pizzaens hjemland, og alt måtte stenges ned i en fei. Vaffanculo Corona! Fanget i et land med portforbud, dårlig internett på hybelen og lukkede flyplasser, satt Runa seg i en taxi til Sveits midt på natta for å krysse de stengte grensene og fly hjemover. Hjemme på Valsøya fullførte hun studiet over nett, mens hennes “overdådige taxitur til Sveits” ble godt dekket i lokal media i Valsøyfjord! Som et slags plaster på såret, var hun ikke lenge hjemme før det oppsto en uventa koronaflørt. Uhell i utveksling – hell i kjærligheten?

Livet nå
I løpet av sine seks år på Ås har hverdagen vært mer preget av alt annet enn studiene. Man kan nesten høre den fortvila læremesteren fra Tre Nøtter til Askepott rope etter henne; «Hva med studiene, Runa? Hva med studiene?!». Hun angrer derimot ikke på å ha neglisjert studiene til fordel for studentlivet. Hun husker faktisk at daværende rektor oppfordret til akkurat det å engasjere seg i studentlivet og egne hobbyer da hun først kom til NMBU, og synes det var et flott råd.

Det viser seg at Runa ikke har forandret studiestilen/livsstilen under masterkjøret. Ved spørsmål om masteren svarer hun kort at hun skriver master om stedsutvikling i små lokalsamfunn ved kysten, før hun hopper videre til at hun jobber mest med et bedriftsprosjekt hun utarbeider ved siden av masteren. Konseptet består i å lage en slags «matchmaker» for de som vil flytte til bygda, som blant annet kan hjelpe med å finne kommuner som betaler deg for å flytte dit, gamle hus med stort potensialet og lokalsamfunn som står i stil med krav/forventning til bosted. Hun gleder seg stort til de forhåpentligvis får tjenesten ut til folket i nær fremtid.

Runa konkluderer med at hun tar etter foreldrene ved forestillingene om framtida og livsstil. «Jeg har nok fått det inn med morsmelka!» ler hun, og legger til hvor mye hun vektlegger det å skape sin egen hverdag, og være en aktiv innbygger i et lite samfunn der man skaper begivenheter istedenfor å få dem servert i fanget.

Et supermenneske som aldri slapper av?
Når jeg spør Runa om hva hun gjør når hun slapper, om hun i det hele tatt slapper av, ler hun og svarer “aldri!”. Ettersom jeg selv har bodd med henne, hadde jeg ikke blitt så overrasket om hun ikke tulla. Hun innrømmer etter hvert at hun slapper av best med en god og lang løpetur i skogen eller når hun lager ett eller annet. Hun funderer på om hun kanskje kan ha en mild ADHD og håper ikke folk tar det som skryt, når hun sier at hun ofte får mest ut av å lage noe, som å male, skrive et dikt eller en sang. Jeg føler at dette oppsummerer Runa godt. Man merker fort hvor mye hun elsker å skape noe, enten det er for et felleskap eller for egen avslapning.

Hilsener til Runa

Runa, vår kjære, spontane eventyrhulder!

Takk for fem herlege år i sus, dus og skogsdansrus <3 Me sett pris på sjeleutforskande og utfordrande samtaler, med stadig påfyll av huldregløgg. Særleg fargerike er dine stadige interiørbidrag med gammelt, eldgammelt og fossilt trevirke i fjonge, organiske formar. Det kler både deg og huldreheimen. Der andre ser skrot, ser du gull. Pall og plank frå søpla blir til husker, hønsehus og hinderløype. Imponerande, kreativt. Me skalv ein augneblink av tanken på å nesten miste deg til korona i Italia, men neida. Flittig som du er klarer du sjølvsagt å smugle deg sjølv tilbake til fjellheimen i nord. Skål for det diktande, leikande multitalentet Runa! Me er glad i deg, og vil gjerne fortryllast av felespelinga di til evig tid<3

Huldrekos frå Margit og Maren

Til Runa

Det er ingen tvil om at det er mange studenter på Ås som legger ned en stor innsats for studentmiljøet og fellesskapet blant studenter, men det er ikke mange som har gitt like mye av seg selv til Samfunnet som det du har gjort. I Samfunnsstyret tok du alltid i et ekstra tak uten å noen gang kreve belønning eller et takk. Alt som skulle gjøres til temakvelder og andre arrangementer ble alltid bare gjort uten at du pushet oss andre til å bidra med noe som helst. Hvordan du fikk hverdagen til å gå rundt var det aldri noen som forstod, men til tross for mange baller i luften klarte du alltid å balansere.

For alle oss i Samfunnsstyret var du forståelsesfull, imøtekommende og du strakk deg langt for at vi skulle ha det bra og nå våre felles mål. Du strakk deg også veldig langt for å skape et innholdsrikt semesterprogram med arrangementer hver eneste dag, innenfor et budsjett som var satt av en unødvendig streng økonomisjef… Selv om det “aldri” var penger til dine ideer, greide du gjennom diverse søknader og flytting av penger fra andre arrangementer å få til det meste.

På vegne av Samfunnsstyret, Oda, Cecilie og Lars

Det var faen ikke mye til rikdom i sjel og sinn i Brønnerønna før du glimtet med din ankomst. Bare tre skitne gutter som rulla seg i egen møkk. Et lavpannet og forløyet liv, med nesa i jorda og ræva til værs. En dag gikk det i døra, og der stod du med røde kinn, vårlig og livskraftig, med renessanse i bagasjen. Siden har du skrella av lag etter lag med dritt med din kvinnelige dyst og ditt spissfindige nærvær.

Takk for dine glitrende initiativ, som vekker oss fra data-dvalen, og får oss opp i sang, dans og jam. Da vi danset jenka, døddrukne med Åsmunds sinnabrus foran peisen klokken to på natta, sto du klar med dumpstret stek, marinert i ovnsbakte rotgrønnsaker. Det var en begivenhet som nå sitter fast i stueveggen. Du er vår hovedleverandør av rigorøs performance-(bruks)kunst, ydmykt pakket inn i ærlig og glanset cellofan.

Det er ikke bare i oss og i gangen vår du har satt dine spor. Samfunnet i Ås har blitt stadig fyrt med g(k)ull fra din utømmelige idéverden. Sprellfestival, tirsdagspåfyll, cafeklubb, lærkerevy, flatlusa… Lista er lang, men papir er dyrt. Dine varme fingre og lekne tær har vært essensielle spillebrikker i alt det nevnte. Du er en fenomenal tautrekker, og folk jobber som marionetter under dine idéregimer, i den tro at det er deres babyer de fostrer fram. En begavelse - et formidabelt verktøy!

Dette er en avskjedshilsen - ikke bare fra det store studentersamfunnet på Ås i alle dets farger, fasonger og promillevariasjoner, men fra oss fryd- og fredagsfulle gutter som har fått en smakebit av din mystiske, solgnistrende verden.

Du gjør gresset grønnere, også på denne siden av gjerdet.

Hilsen fra Brønnegutta.
Åsmund Godal Tunheim - liten broder
Benjamin Alexander Faulkner - etasjekollega
Jon Eivin Norum Kivle - på vei ut av (land)skapet

PS: Fint om du kjøper Munkholm på vei hjem fra butikken

PPS: Fint om du også sier til alle du treffer på din vei at vi trenger en fjerde beboer når du så freidig forlater redet i april :(