Svalbardstudentene

“…jeg savner det å være ute på tur uten å måtte ha med rifle.” . NMBU studentene Fredik, Ingvild og Lin Martine har fått oppleve Svalbards barske natur og tilværelse. Vår journalist Benjamin har fått tatt en prat med dem om deres opplevelser fra oppholdet i det kalde nord.

Journalist og fotograf: Benjamin Alexander Faulkner

Longyearbyen

Få ganger i livet har den begrensede sikten fra et flyvindu slått pusten fra meg. Svalbard er vakkert, men også ubestridelig fremmed og enormt. På disse frostbitte vidder finnes lite grønt. På de få steder der lyset trenger gjennom skydekket glitrer tundraen i Svalbardpalettens farger: brunt og grått med en tone av rødt. Opp fra det iskalde vannet stiger enorme fjellmassiver, så blottet for vegetasjon at deres geologiske fortellinger kan leses like lett som en barnebok. Isbreene lever i beste velgående og våker stille over dalene som de gravde ut for lenge siden. På kanten av en slik dal ligger en beskjeden samling med fargerike hus på påler, et snodig nettverk av vannrør og et hinsides mylder av snøscootere og for lengst pensjonerte Toyotaer. De rustne taubanene, som fraktet steinkull til utskipning, henger over dalen som om de var stoppet i går, og vitner om en rå, industriell fortid. Bare én gruve står igjen. Den mater Longyearsbyens svarte hjerte: kullkraftverket som gir strøm og varmtvann til byens hjem. Men, med kulleksport på vikende front er det villmarksturisme og arktisk forskning som holder hjulene i gang.

Polarstudentene

Av rundt 2 500 innbyggere er 350 av disse studenter. De kommer fra universiteter over hele verden for å utnytte Svalbards spesielle landskap. Her kommer man nemlig tett på geologiske formasjoner og biologiske økosystemer som ellers er lite tilgjengelige på kloden. Men hvordan er det å bo her som student? På den koselige kaféen Fruene, 2070 kilometer fra Agrarmetropolen, sitter jeg med tre biologistudenter: Lin Martine Andorsen (21), Ingvild Bergan (20) og Fredrik Selmer (22). Har Svalbard møtt forventningene deres?

Biologistudentene Fredrik Selmer (22), Ingvild Bergan (20) og Lin Martine Andorsen (21). Foto: *Benjamin Alexander Faulkner*

Lukket boble

“Jeg synes det er litt innestengt. Eller, jeg savner det å være ute på tur uten å måtte ha med rifle,” røper Ingvild. Den isbjørntrygge sonen slutter nemlig bare noen meter unna bebyggelsen i dalen. Å gå langtur er et tiltak som må planlegges. Så hva gjør innbyggerne i stedet? “Du kan klatre, du kan padle, du kan dra til svømmehallen eller du kan dra på treningssenteret. Du har til og med en liten kino her. Med tanke på at det er et sted med 2 500 innbyggere, så er det veldig bra,” forteller Fredrik. Lin er selv medlem av et lokalt storband som tar imot alle instrumenter. I tillegg finnes det et par sangkor i byen, for ikke å nevne et ukuleleband. Ås og Longyearbyen har kanskje noe til felles allikevel: moroa må man lage sjøl.

Isbjørner og parasitter

Alle studenter er pålagt et sikkerhetskurs. Her lærer de seg å overleve alt fra snøskred til isbjørnangrep. Svalbard er en livlig naturkraft som belønner forsiktighet og straffer dumdristighet. En skrekkhistorie fortelles stadig vekk om to studenter som gikk utenfor den trygge sonen uten våpen. Den ene ble drept av isbjørn, og hun andre reddet seg selv ved å kaste seg utfor en fire hundre meter høy fjellside. På mirakuløst vis overlever sistnevnte med kun en brukket arm. Ingvild, Lin og Fredrik har selv opplevd isbjørn på nært hold i flere instanser. Ingvild forteller hvordan de akkurat hadde gått ut av en bygning, da hun hørte noen rundt hjørnet rope “POLAR BEAR!”, og måttet beine inn igjen. En annen gang, på utflukt, hadde de sett sysselmesteren jage en isbjørn innover dalen med helikopter og få beskjed fra UNIS om å avslutte utflukten. Faren er aldri helt over. Lin peker på en annen usynlig trussel: “Parasitten som gir deg hjernesvulst om noen år om du er litt uforsiktig. Hvis man tar på steiner eller er på felt, så må man være nøye med antibac.” Jo mer de forteller, jo mer innser jeg at de er langt unna den likegyldige og avslappede naturen på fastlandet. Her lever man virkelig på naturens godvilje, og det vedkjenner alle som bor her.

Studentboligens forvillelser

De nye studentboligene er tegnet av Skanska Husfabrikken. Rørene frakter varmtvann mellom bygningene. Foto: *Benjamin Alexander Faulkner*

Studentene holdt som regel til i gamlebyen “Nybyen”, men det har aldri vært enkelt. Nybyen er svært utsatt for snøskred, og i april måtte studentene flytte ut på ubestemt tid, rett før eksamenstida. Heldigvis har det åpnet nye studentboliger. Byggene ser ut som litt mindre billige versjoner av studentboligene i Skogveien: artige vinkler, to typer treverk (i stedet for bare ett!) og tradisjonelle saltak. Her bor 250 studenter i tomannsrom. Lin, Ingvild og Fredrik forteller at de første ukene var litt bisarre. Boligene var, trygt sagt, uferdige. Det var mangel på støvsuger de første ukene. Etter at de først hadde fått dem, byttet Samskipnaden plutselig låser slik at bøttekottene med støvsugerne ikke kunne åpnes. Til og med stekeovnene ble låst. Vaskemaskinene var det ingen som visste hvor var , og da de fant dem var det ingen tørkestativ tilgjengelige for å henge nyvasket tøy. Det ble tidligere nevnt at soverommene hadde plass til to, og da tenker du sikkert at det passer utmerket til overnattingsbesøk. Slik er det ikke. Om det oppdages at du har overnattingsgjester blir du hevet ut på dagen.

Godt humør

Våre tre agrarmetropolitiske utsendinger i isbjørnlandet er, beundringsverdig nok, ennå i godt humør på tross av mangfoldet av frustrasjoner og livstruende farer. Alt er så fjernt at det er som å besøke en marskoloni. Sakte vil Svalbard falle inn i et tjukt evigvarende mørke, isbjørnene vil trekke seg mot Longyearbyen i mangel på mat, den tørre vinterluften vil forårsake støt hvert femte minutt, men er de ordentlig heldige vil ikke det gamle kullkraftverket bryte ned slik det gjorde tre ganger forrige vinter. Uansett hva som skjer vil det være enkelt for våre staute Ås-studenter å holde motet oppe. Svalbard er nemlig fritatt for beskatning av øl og vin!