Fra 30 til 25 timer arbeid per studiepoeng

Universitetsstyret ved NMBU stiller seg positive til å senke antall arbeidstimer som forventes per studiepoeng, fra 30 timer per studiepoeng, til 25 timer per studiepoeng.

Journalist: Jardar Lindaas Bringedal
Illustratør: Oda Braar Wæge

For at et fulltidsstudium ved norske høgskoler og universiteter skal være godkjent, kreves det at studentene jobber mellom 1500 og 1800 timer i året. Fordeler man det på studiepoeng, gir det mellom 25 og 30 timer per studiepoeng. Den nye studieforskriften med 25 timer per studiepoeng vil tre i kraft 1.januar 2021.

Tuva Todnem Lund, Leder av AU (Foto: Ruben Rygh)

Tuva Todnem Lund, leder for Studenttingets arbeidsutvalg (AU) ved NMBU, er glad for endringen.

Hvordan tror du studentmassen stiller seg til endringen?
Vi tror dette vil være positivt for studentmassen. For at vi skal bruke tid og energi på en sak må den være forankret i studentmassen, enten gjennom råd og utvalg, gjennom tillitsvalgte, studentrådene eller Studentting. Dersom vi opplever at det ikke er bred enighet i studentmassen om en sak, vil heller ikke AU bruke tid på det, sier Tuva.

Må studentene jobbe mindre nå enn tidligere?
Vi tror denne endringen i studieforskriften vil gjøre liten reell endring i studiehverdagen. Vi opplever (og ser også på undersøkelser!) at NMBU- studenten jobber langt over snittet blant studenter i Norge. En slik endring i forskriften vi heller føre til en mer realistisk forventningsavklaring mellom undervisere og studenter, tenker vi. Tidligere var det slik at i blokkene var det estimert til 10- timers arbeidsdager, hver dag. Vi vet at NMBU- studenten er særdeles hardtarbeidende, men mener dette er en forventning ingen bør føle de må leve opp til, det er et helt urealistisk bilde å ha! Med 25 timer som standard vil blokkene være estimert til 8,33 timers arbeidsdager, og det er til og med godt innafor arbeidsmiljølovene som gjelder for andre arbeidstakere, sier Tuva.

Hvorfor skjer dette nå?
Dette kom opp nå fordi studieforskriften var oppe til revidering. Det er flere råd og utvalg blant studenter og ansatte som har sett gjennom hele dokumentet som omhandler alt som har med studenters rettigheter, og hva vi kan forvente i studiehverdagen vår.

I revideringen av studieforskriften har vi løftet opp flere ting, blant annet fremmedspråklige internasjonale studenters reelle mulighet til å følge undervisning, problemer med avvikling av demokratitimen og tidspress i blokkemnene.

Vi løftet fram dette nå fordi det kom som innspill under en av våre slå- deg- ned med AU lunsjer. Vi setter ALLTID stor pris på tilbakemeldinger fra alle studenter og tillitsvalgte, og gjør det vi kan for å løfte deres saker mot NMBU, SiÅs og kommunen, sier Tuva.

Sjur Baardsen, Rektor ved NMBU (Foto: NMBU)

Sjur Baardsen, rektor ved NMBU, svarer følgende på hvorfor det skjer nå:
«Styret hadde saken oppe på sitt forrige møte og i den forbindelse har vi hatt en grundig prosess på ulike endringer og justering av forskriften. Styret ønsker å jobbe med strategi og mer overordnede spørsmål, og mindre med hvordan universitetet faktisk utfører oppgavene sine. Derfor bestemte et enstemmig styre at flere avgjørelser delegeres til rektor. I forskrift om studier handler det om å fjerne detaljer for hvordan man skal forvalte lover og regler som gjelder for studier fra studieforskriften, og heller gi rektor mulighet til å utforme nye bestemmelser. I denne prosessen falt det naturlig å foreta denne justeringen.»

Hvorfor har NMBU besluttet å nedjustere antall timer per studiepoeng?
«Det er rett og slett fordi 25 timer per studiepoeng er mer i tråd med det som er realiteten ved NMBU. 30 timer per studiepoeng er et tall som ble satt av NLH i etterkant av Bologna-prosessen i 1999, der samarbeidslandene fastsatte standarder som skulle lette godkjenning av utdanning på tvers av landegrensene. Nå ser vi et behov for å harmonere studieforskriften vår med virkeligheten i større grad. Styret har behandlet den nye forskriften, og forslag fra blant annet studentene og flere fakulteter er tatt hensyn til», sier Sjur.

Hvorfor er det ikke noen faste nasjonale retningslinjer på antall timer per studiepoeng?
«Bologna-erklæringen ble fulgt opp i 2005 med noe som kalles European Standards and Guidelines (ESG) for hvordan vi skal kvalitetssikre utdanningene i Europa. Norge har iverksatt disse standardene, og de ligger til grunn for NOKUTs arbeid. I den felles standarden er arbeidsbelastningen til 1500 – 1800 timer per år. Så gir også Universitets- og høgskoleloven rammer for arbeidsbelastningen: Studieåret er normalt 10 måneder og et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng», sier Sjur.

Vil det føre til reelle endringer?
«Det er fakultetene som bygger opp og godkjenner emner, så det er det ikke min oppgave å svare på. Men rent formelt skjer det jo en endring fordi når fakultetene planlegger og godkjenner emner, og dermed beskriver læringsutbytte, læringsopplegg og vurderingsformer, så skal de legge til grunn at normert arbeidsmengde er 25 timer per studiepoeng, og ikke 30 som før. Det trenger ikke ha særlig store praktiske konsekvenser, men dette er det som sagt opp til fakultetene å avgjøre innen hvert enkelt emne. Alle emner skal evalueres gjennom emneevalueringer og her kan studentene gi tilbakemeldinger på for eksempel arbeidsmengden.» sier Sjur.

Nina Vold Johansen, Representant i Universitetsstyret (Foto: Helge Mathisen)

Studentenes styrerepresentant i NMBU-styret (Universitetstyret), Nina Vold Johansen, tror i realiteten ikke at den kommer til å føre til noen reelle endringer:

«Det viktigste med denne endringen mener jeg er at studentene selv kan kjenne seg igjen i den arbeidsmengden som universitetet på papiret krever. Ettersom vi har strukturert semesteret vårt i blokker og paralleller, hadde vi med en forventet arbeidsmengde på 30 timer per studiepoeng krevd at studentene skulle jobbe i 10 timer hver dag dersom vi ikke antar at de må jobbe i helgene. Det syntes jeg er urealistisk å kreve. Selvfølgelig er enhver student innforstått med at ulike emner krever ulik arbeidsinnsats, men det er viktig som institusjon forstår at hverdagen også fylles av fritidsaktiviteter, familie, venner osv.», sier Nina.

Kan dette føre til endring i antall studiepoeng i noen emner?
«En positiv ting med denne endringen håper jeg er at det blir lettere for studenter å si ifra til emneansvarlig eller fakultet dersom de mener at arbeidsmengden i et emner er altfor stor. Det er flere fem poengs emner som burde vært vurdert å gjøre om til 10 poengs emner, og denne endringen i studieforskriften bygger opp under det.

Mitt håp er at flere studenter tar ansvar og sier ifra dersom de mener arbeidsmengden i et emner er for stor! Enten gjennom klassetillitsvalgt, studenttinget, AU eller at gjør det selv. De ulike studieutvalgene på fakultetene skal gå gjennom studieporteføljen en gang i semesteret, og det er et ypperlig sted å ta det opp.

Den som kommer til å bruke dette tallet mest er nok emneansvarlig for å utarbeide pensum. For den gjennomsnittlige student blir nok dette mer et tall på et papir. Hvor mye tid en bruker på å studere avhenger av mange faktorer og ingen er like», sier Nina.

Tiden vil vise hvor store endringene blir. Men på papiret har i alle fall studentene fått 300 arbeidstimer løftet av skuldrene sine i løpet av et studieår.