To brune med Emilie Gullberg Jørgensen

To brune med Emilie Gullberg Jørgensen - “Det som kommer, det kommer, og det blir mest sannsynlig gøy.”

Gjennom sin tid her i Ås, har Emilie Gullberg Jørgensen rukket å bemerke seg innen mye av det Ås har å by på. Hun har vært engasjert i Bar-komité, leder for linjeforeningen Molekylet, KS under UKA og Bestyrerinne i Pikekoret IVAR. Det er trygt å si at Emilie gjennom sine 5 år i kulissene har formet Agrarmetropolen like mye som Agrarmetropolen har formet henne. 

Journalist: Vegard Høgi Olsen
Fotograf: Ingrid Åsbø Sondov

Fotograf Ingrid og jeg møter Emilie i IVARs hovedkvarter, IVARinn. Huset oser av karakter, med utallige portretter av Ivar F. Andresen (operasanger, kjent fra IFA-pastillene) og et kjøkken malt i pastellblå. Det er tydelig at veggene har opplevd mange gode stunder, slik Emilie også har i løpet av sine tre år i IVARinn. Emilie tilbyr oss to flasker øl, og ser litt skeptisk på duoen hun skal tilbringe de neste timene med. Hun undret seg over hvorfor akkurat hun skulle få «To brune», men dette ble raskt klart for meg. Emilies engasjement og brennende lidenskap for studentlivet viser hvordan hun virkelig omfavner Ås-ånden.  

«Stole på intuisjonen»  
Emilie er født i 1995 og bodde fire år i Bærum, før familien flyttet til Asker. Det var her i Asker hun ble interessert i både naturfag, musikk og alt som har med revy å gjøre. Kombinasjonen av disse tre interessene, skulle vise seg å være en perfekt match for en studenttilværelse ved NMBU. Valget av Ås var riktignok tilfeldig. Etter videregående visste ikke Emilie hva hun ville, i likhet med mange andre unge voksne i samme situasjon. Dermed ble det et friår. Friåret ble brukt til å jobbe på TGR, og å granske hvilke studiemuligheter hun hadde. Og da fristen nærmet seg, søkte Emilie seg i all hast inn på Matvitenskap og ernæring på NMBU, sammen med bestevenninnen fra Asker. «Innimellom må man bare ta en sjanse og stole på intuisjonen», sier Emilie. Det viste seg å være et valg som passet perfekt, både faglig og sosialt.  

Det første møte med Ås og NMBU var et kultursjokk, i positiv forstand. «Alle i Asker skulle ha Canada Goose og Uggs, noe jeg personlig synes er stygt» forteller Emilie. Hun følte seg alltid litt som en «outsider» i Asker. Vennegjengen og Emilie følte at de var litt rare, at de ikke helt passet inn. Det er jo nøyaktig disse menneskene Ås-ånden virkelig omfavner. Her er ingenting rart. Flere av studentene Emilie flyttet inn med, og ble kjent med gjennom fadderuka, er hun fortsatt god venn med i dag. Hun innrømmer også at det ble en del mer bading i Andedammen enn forventet i denne perioden.  

Pikekoret IVAR 
Emilie søkte Pikekoret IVAR første gang i 2016, men kom dessverre ikke inn. På det tredje forsøket, året etter, ble hun tatt opp i koret – godt hjulpet av litt styrkevin før opptaket. Emilie blir nemlig ganske nervøs for å prate og synge foran andre mennesker. Dette har vært en utfordring, som det å være Bass i IVAR har hjulpet henne å håndtere. Pikekoret har gitt en god plattform for å komme seg ut av skallet, bli bedre på å snakke, og bli kjent med andre mennesker. «Foreninger hjelper med å spre ut sine sosiale følere, og bygge nettverk utenfor skolen fra forskjellige studieretninger og aldersgrupper», mener Emilie.  

Grunnen til at Emilie valgte å søke koret var hennes store interesse for musikk. Helt fra barneskolealder har hun spilt piano og vært pianist i kirke. Favoritt-sjanger har hun ikke, hun liker å spille alt fra superklassisk til pop. I kor-sammenheng er riktignok favorittsangen «Rosa Jaguar», på grunn av melodien. Som Bass i koret kan sangene bli noe ensformige, men i denne sangen får de utfoldet seg. Gleden ved å spille musikk ble litt borte i løpet av ungdomsårene. Emilie ville få tilbake denne gleden gjennom å synge i pikekoret, og dette var en av grunnene til at hun søkte IVAR. 

I løpet av mange år i Pikekoret IVAR, har det blitt drøssevis med gode minner. Hun trekker blant annet frem korhelg i Krakow i 2017. I de sene nattetimer, etter at de flest andre i koret hadde gått til sengs, søkte Emilie om å flytte inn i IVARinn. Et par timer senere var kontrakten underskrevet. Det endte med å bli tre år i foreningshuset. «Det har alltid vært et godt kollektiv, med gode folk og mye aktivitet», sier Emilie om de tre årene. De gangene hun følte behov for alenetid, trakk hun seg tilbake til rommet sitt med PlayStation og Disneyfilmer. «Jeg elsker Disneyfilmer, det viser at det fortsatt er et barn i meg», innrømmer Emilie. Også korhelger under UKA i Ås og Trondheim har gitt svært mange gode minner. Og de beste minnene stammer fra helgene her i Ås. «Her samles folk fra hele landet, og man har det sykt artig». Det har vært så gøy at Emilie sier hun alltid vil komme tilbake til G-helger og IVAR-samlinger. 

UKA i Ås og revy 
Emilie har vært engasjert i både UKA 2016, UKA 2018 og UKA 2020. Det har hele tiden vært revy som har vært i fokus. Særlig det å jobbe med scene og rekvisitter har vært et givende verv. Helt siden hun gikk på barneskolen har hun syntes at det morsomste aspektet ved teater er klipping og liming av rekvisitter og kostymer.  

En av foreleserne hennes var også engasjert i revyen for mange år siden, og visste hvor mye tid det krever. Dermed fikk hun utsatt frist på flere innleveringer, nettopp på grunn av at foreleseren visste hvor mye tid og innsats som legges ned i arbeidet med revyen. Under UKA 2018 ble hun scene- og rekvisittsjef, og tok dermed enda mer ansvar for utformingen av revyen. Hun mimrer tilbake til to dager før premieren av revyen i 2018, hvor de akkurat hadde fått tilsendt nye revytepper. Det ble en kamp mot klokka for revysjef Oscar Mork, KS kost og mask Juliane Tytlandsvik Nødland, og Emilie. De brukte nettene før revyen for å sy ferdig revyteppene, og ble så vidt ferdig i tide til premieren. «Jeg blir virkelig imponert over innsatsen som legges ned, det varmer et Ås-hjerte», sier Emilie om dugnadsånden under UKA, og særlig om revyblokka, som ligger hjerte hennes nærmest.   

Panten skal pantes! 
På daglig basis er Emilie fleksitarianer og opptatt av resirkulering. Det å være fleksitarianer er litt enklere med tanke på det sosiale, enten man er på fest eller i middagsselskap med familie. Valget om å unngå kjøtt og fisk kommer i hovedsak av hensyn til dyrevelferd, men miljø er også viktig. Når Emilie ser folk som ikke resirkulerer ordentlig gir hun dem streng beskjed, og gjerne også opplæring i hva som skal kastes hvor. «Panten skal pantes, ikke kastes i søpla!», sier Emilie frustrert. Er hun ute på tur og ser søppel tar hun det med hjem og kaster det i riktig søppeldunk. «Særlig søppel i naturen, det absolutt mest unødvendige som finnes, koster deg absolutt ingenting å ta med hjem og kaste riktig». Dette viser evnen hennes til å heve stemmen og si ifra dersom noe er galt.  

Veien videre 
Det er ingen overraskelse at Emilie velger å fortsette sin karriere her i Ås og på NMBU. Hun er nemlig nettopp ferdig med master i Matvitenskap og ernæring, og har fått deltidsjobb som forskningstekniker ved universitetet. Her forsker hun blant annet på antinæringsstoffer i belgvekster. I tillegg tar hun frie realfag, og er fortsatt involvert i både IVAR og UKA. Det betyr at eventyret hennes her i Ås ikke er over. Emilie liker ikke å planlegge så langt frem i tid, og tar en dag av gangen, men håper å tilbringe mer tid i Ås. «Det som kommer, det kommer, og det blir mest sannsynlig gøy», avslutter Emilie med et smil om munnen.  

Du er et unikum!  

Vi møttes under fadderuka og allerede der så man det fyrverkeriet du er! 

Og heldigvis hadde valget falt på matvitenskap og i fem år fikk jeg æren av å være din medstudent, labpartner, partner in crime og ikke minst venninne! 

Et av de artigste minnene var når Bacheloren skulle feires med brask og bram, og det var klart at Emilie stilte IVARinn til disposisjon og når vi ut i de sene timer fant et spann gulmaling kunne det bare bety en ting… I nattens mulm og mørke, med salsarytmer sigende ut fra Vitenparken, utforsket vi bakteriefloraen i Andedammen. Utrustet med maling, pensel og rulle, for nå skulle andehuset males in the name of food science! 

De som kjenner denne fantastiske dama, kjenner henne som den engasjerte, artige, lettere gale og første som står på barrikaden for å hjelpe! Bestyrerinne for IVAR, engasjert i UKA, linjeforeningen og Studentsamfunnet, alt ble gjennomført med stil og masteroppgave levert med stjerne i margen, imponerende!  

Jeg har også fått privilegiet av å bli kjent med denne siden, men også Emilie nerden, medmennesket og ei av de sterkeste personene jeg har møtt. Du kommer til å få til det du setter deg fore, det har jeg allerede sett, men glem ikke at du har en plass i sofaen hos meg med obligatorisk middag, vin og LEGO-spilling på Playstation! 

I salute you! - Beate Bjørgan

Kjære Emilaisen!  

Fra første dag på barneskolen har du vært min guacamole til tacoen, kaffe til min Baileys, London to my bridge (Tower??) og min aller beste venninne. Jeg var overlykkelig da du valgte NMBU som studiested og streaken vår med å gå på samme skole kunne fortsette. Det gikk ikke lang tid før du hoppet rett inn i galskapen som er studentmiljøet i Ås og engasjerte deg, både på Samfunnet og under UKA, som leder i Molekylet og Bestyrerinne i IVAR (og dritmange verv). Uansett hvor mye du har å gjøre tar du deg alltid tid til de rundt deg og det var ikke bare meg som jublet av glede når du annonserte at du skulle bli her et år til etter at du hadde fullført mastergraden!  

Du sprer glede hvor enn du er, spesielt når rødvinsflasken nærmer seg tom og latteren din fyller rommet. Eller når du plutselig annonserer på nachet klokken 4 at «vi må se på soloppgangen folkens!» og legger på sprang til nærmeste utkikkspunkt. Du er noe av det beste jeg vet om, og jeg føler meg utrolig heldig som har deg i livet mitt.   
 
Hilsen Lene/Lenis P 

Kjære Sarumana, 

Takknemlige er vi for den dagen for fire år siden 

Du tredde inn i IVARs rekker, og ville ikke kaste bort tiden 

Fjorten verv har du til sammen hatt i koret, 

Og selv etter fire år og ferdig master, finnes fortsatt verv der du sitter ved roret 

Det sier litt om din dedikasjon og ditt engasjement, 

Både for mennesker, foreningen, leopardmønster og sang 

Du er alltid til stede, med en latter som smitter 

Du er varm og omtenksom – og du er sabla god på glitter 

Vi er så glade for å ha deg i IVAR, du flotte kvinne 

Du er helt unik, en mer grepa dame skal godt gjøres å finne 

Vi gleder oss til fremtiden, og til å se deg på din vei 

Stor klem fra ditt kjære pikekor – vi er så uendelig glade deg