To Brune med Tord Hauge

I To Brune skal vi denne gang møte lederen av Studenttinget – Tord Hauge. Han kan virke ordentlig, ambisiøs og som at han har ting på stell. Jeg vil påstå at han har det meste på stell, men utover det skal vi først og fremst bli kjent med en som bryr seg, ikke en som streber etter erfaring til CVen. Tord bryr seg om folk, og det synes. Denne ydmyke fyren er ikke stolt av seg selv, men av samfunnet han er en del av her på NMBU.

Skravlevarsel

Etter minimalt med bearbeiding får jeg avtalt at vi skal møtes et annet sted enn kontoret hans, hvor han ofte er å finne. Noe av det første Tord gjør er å beklage på forhånd om han skulle komme til å skravle seg bort. Dette er, så klart, heller positivt under intervju, men Tord må allikevel si fra. Tord virker derimot vant til å gi skravlevarsel. Det er også viktig for Tord å få sitatsjekk, for han har ikke alltid kontroll på hvordan han velger å uttrykke seg. Men godt er det for oss at han kan prate, for her blir vi kjent med en avslappet type med fokus på å gjøre en god jobb for å hjelpe folk til å få det fint. Tord har kanskje fått til en god del, men han er oppriktig ikke en spesielt ambisiøs type – i det minste hva gjelder egen vinning.

Flinke studenter studerer ikke

Tord hadde ikke planlagt å havne i studentpolitikken. I hans aller første fag som student, i ei augustblokk, skulle det velges klassetillitsvalgt. “Ververne kom og spurte om noen ville stille. Ingen meldte seg. De stod der og spurte i kanskje 3 minutter: “Kom igjen, hvem vil?”. Det ble litt kleint og ubehagelig. Til slutt snudde jeg meg mot klassen og sa at om dere ikke forventer noe klassefest eller grilling, så kan jeg ta det”. Tord hadde ikke sett for seg å kaste seg ut i noe rett etter ankomsten til Ås, men han kunne ikke stå imot behovet for å ende klein stillhet. I studentrådsmøtene var det naturlig for ham å dele sine tanker. “Jeg er veldig dårlig på å være stille, og er ikke noe sjenert”. Det balla bare på seg etter det. Tord er også veldig sosial, noe som er heldig for en som ikke kan slutte å prate. Derfor ble det til at han sa ja til å tre inn i mange roller som student; foreningslivet, barkomité, UKA-funksjonær, ordstyrer på Generalforsamling og “ekstra”-spiller for fotballaget. Som Tord oppsummerer det: “Jeg er en flink student, men ikke flink til å studere.”

Unity

Ås har rykte som et studiested med prima sosialt miljø, og Tord gledet seg til å komme inn i foreningslivet på NMBU. Han ble med i Unity, og der har han hatt bra med boltringsplass for sine sosiale skills. Gutta hadde til og med leksemandager sammen, der de samlet seg på skolen for å jobbe og hjelpe hverandre med studier. To av hans beste venner, Ole og Lars Erik, møtte han i Unity. “Jeg har fått spørsmål om de er Unity-folk. Og jeg tenker at nei, først og fremst så er de venna mine. Og folk kan spørre om jeg er Unity, og jeg mener at nei, jeg er Tord”. Han synes det blir litt mye fokus på at man tilhører en gruppe om man er i en sosial forening, for det finnes da individer i et felleskap. “Det er mye forskjellige folk i Unity, selv om vi ser litt like ut”.

Begynte å prate og stoppa aldri

Tord var minstemann i familien og blant ungene i kretsen av andre familier de omgikk. Kanskje ble han litt større, litt fort, for å henge med de andre. Han har nok uansett aldri hatt noe problem med å ta sin plass. Han var ikke brautende, men alltid pratsom. “Jeg begynte å prate, og skravla siden. Mamma pleide å ta meg med på besøk til gamle tanter og slikt da jeg var liten, for da visste hun at jeg ville holde praten gående uansett.”

Vil helst ikke være alene

Fra sine tidlige dager i “arbeiderstrøket” i Gjøvik har Tord vært en initiativtager for det sosiale. “Vi hadde en kjellerstue med projector og lerret, så det ble mye kvelder med kompiser. Der ble det mye Playstation og overnattinger. Det blir mindre overnattinger jo eldre man blir, og det savner jeg litt. Hvorfor gjør vi ikke det mer?” Da Tord bodde på Kringla fikk han allikevel stelt i stand noen overnattinger. “Jeg hadde en ganske stor 180 seng og fikk gjerne besøk av Lars Erik, selv om han bodde to rom ved siden av. Rett og slett fordi det var artig å ligge på kvelden og skravle.” Han forteller også at døra til rommet hans i kollektivet som regel stod låst fra han dro om morgen til han la seg om kvelden. Der hadde han ikke noe å gjøre. “Om jeg var alene hjemme en kveld pleide jeg bare å dra til noen andre, og være der.” Tidligere kom vi inn på at han pendler til Ås fra Oslo, noe som går greit bortsett fra at det kan bli litt lenge å være alene. Han synes det blir kjedelig veldig fort.

Stolt av NMBU

Felleskapet er viktig for Tord. Han har jobbet mye for studentene på Ås, i Studenttinget, AU og annet. Jeg spør om han selv synes han er hardtarbeidende. Tord foretrekker å si at han har høy arbeidskapasitet. Det er aldri han som er i fokus, men oppdraget. Han ser på seg selv som en liten del av en sammensatt prosess. En prosess han har stor respekt for. “NMBU er unikt hva gjelder samarbeid mellom rektor og studentleder.” Tord forteller at når det oppstår en sak, er det kort vei mellom ham – studentenes talsmann – og rektor Mari Sundli Tveit samt andre ledere ved NMBU og SiÅs. “Jeg stikker ofte hodet innom kontoret til de forskjellige ansatte, for å hilse på og sette en dialog i gang. “Management by walking around”, heter det. Skjer det noe skal det ikke mer enn en tekstmelding til for å komme i gang med en samtale om det. Jeg har kollegaer i studentpolitikken ved andre universiteter og høyskoler som ikke opplever det samme.» Kjærligheten til NMBU kommer opp igjen senere når jeg spør Tord om hva han er mest stolt av å ha fått til. “Stolt av? Noe jeg har gjort?” Han drar på det, og synes igjen det er vanskelig å ta noe særlig ære. “Jeg er stolt av å være en del av NMBU”.

Studenttingets arbeid for å øke kapasiteten ved Helsestasjonen

Tord kan allikevel trekke fram noe spennende han og Studenttinget har jobbet med den siste tiden, og det er fokus på Helsestasjonen for ungdom her i Ås. De har skapt tett dialog med kommunen og vært tydelige på Studenttingets ønsker for å bedre tilbudet til studentene. De har fått bra gjennomslag. Kommunen har vedtatt å budsjettere midler til en ny fulltidsstilling for psykolog ved helsestasjonen, og i tillegg er midlene til helsestasjon økt med ytterligere 1.8 millioner kroner. Mye av disse midlene skal gå til arbeid omkring psykisk helse. Dette har vært et satsingsområde for Studenttinget en stund, og her er Tord fornøyd med hva de sammen har kunnet få til. “Jeg tror det viktigste når man skal forhandle seg frem til gode løsninger er å tro på at alle har gode intensjoner. Alle vil gjøre noe bra, og man kommer langt ved å forstå hverandres mandat og vise hverandre respekt, selv om man noen ganger har forskjellige ting som veier tyngst. Særlig når det gjelder ledelsen ved NMBU og i SiÅs, så handler det om at de ikke er klar over hva studentene trenger, og hvordan de opplever ting i hverdagen sin. Det er derfor min jobb er viktig, og derfor er det viktig at vi har god dialog og spiller på lag.”

Arbeidet med unge asylsøkere

Interessen for felleskapet og det å hjelpe andre kan Tord ha fått hjemmefra. Begge foreldrene jobber med mennesker. Særlig farens jobb på asylmottak, og før det i UDI har inspirert Tord, som alltid har synes innvandringspolitikk har vært interessant. “Det er ekstremt viktig at vi tar i mot folk, og at vi er snille mot de som kommer. Vi må huske på hvor utrolig heldige vi er som ikke er i de situasjonene, og hvor vanskelig og tøft de har det. Når de blir plassert på mottak, har vi ofte ikke noen som kommer for å sjekke hvordan de har det helsemessig, både fysisk og psykisk. Jeg har opplevd før at det gjerne blir sendt noen for å sjekke at ventilasjonsanlegget og sånt fungerer på mottakene, men det kommer ikke alltid noen for å sjekke hvordan menneskene som er der har det.» Han har jobbet en del på en mottak for enslige, mindreårige asylsøkere. I en periode var det i Norge flere ledige plasser på mottak enn det var asylsøkere, deriblant på mottaket der Tord jobbet deltid. Da var Tord med på å organisere sommerleir. De fikk besøk fra andre like mottak, og skapte sommerferie for de unge guttene som bodde der. “Vi dro blant annet på klatrepark, til Hunderfossen og på fjelltur. Da kunne de komme tilbake til skolen etter sommerferien og fortelle om at de hadde steder de hadde vært i ferien. Det betyr så mye for de, de gode øyeblikkene der. Om det så bare er å danse limbo sammen eller tulle og tøyse, så får de så mye ut av det. Og det blir mange sterke inntrykk, for de har så mye trist og tragisk i livene sine.»

Møtte samboeren gjennom studentpolitikken

Studentpolitikken skulle føre Tord til kjærligheten. Etter et møte i Trondheim skulle han og en studentpolitiker fra OsloMet på samme fly tilbake til Oslo. De satt tilfeldigvis på hver sin side bakerst i flyet, med flere tomme rader foran seg. Dette minner om en type rom-com Tord gjerne kunne sett, og utvilsomt sett om igjen. Tord er nemlig glad i å se filmer han liker flere ganger, heller enn å lete etter masse nytt. På flyet ba Hun Ham om å sette seg ved siden av henne, og kort tid senere datet de. Ikke skulle det heller ta lang tid før de flyttet sammen. I leiligheten stortrives Tord med å ha kjøkkenet i stua, slik at han kan prate mens han lager mat. Det hadde nok vært litt vanskelig om han måtte vært alene på et lukket rom.
Da spørs det om det ville blitt så mange middager.

Leser gamle møtereferater for å koble av

Tord har ikke mange hobbyer utover studentpolitikken, som nå er blitt oppgradert til jobb. Han er lite glad i å være alene, så det blir ikke mye pusling med ting på egenhånd. Han innrømmer at han kan havne i internettfella noen ganger han òg. Da googler han seg fram til referater fra gamle kommune- eller landsstyremøter. “Da kan jeg bli litt ferska av folk som mener det blir litt for nerdete”. Det er ikke tvil om at politikk har blitt en personlig interesse for Tord. Men han er ikke sikker på om det er veien han vil gå i livet. “Jeg har respekt for hvor stort felt politikk er, og jeg vet ikke om det er noe jeg vil gå inn i.» En mulighet for Tord er å stille til gjenvalg som studenttingleder, men han holder alle muligheter åpne. “Jeg tenker ikke så mye fremover, og vil heller fokusere på å gjøre en god jobb med det jeg driver med nå. Dette er ikke et springbrett for mine ambisjoner, for jeg har ikke noe særlig ambisjon”, flirer han. “Man må være flink til å tenke i et større perspektiv, heller enn å fokusere på de gjennomslagene man får som enkeltperson. For alt er et resultat av en jobb organisasjonen har holdt på med over tid.”

Det var litt om vår studenttingsleder Tord Hauge – kort oppsummert en sosial, pratsom, energisk, ydmyk og empatisk fyr med teft for samarbeid og samfunnsbygging. Det er liten tvil om at studentlederen tar oppdraget sitt seriøst, så vi studenter er i gode hender.

Journalist: Emilie Rui
Fotograf: Sandra Elena Orre