Dama til Øystein Johnsen

Har du lurt på hvordan det er å være kjæresten til en prorektor? Tro meg, du er ikke den første. Men undringenes tid er forbi, for Tun & Tres utsendte har nemlig fått tilbringe en dag som dama til prorektor Øystein Johnsen – og du får selvfølgelig alle de saftige detaljene!

Du har sikkert sett ham spankulere rundt på campus. Sølvreven med det store smilet og et glimt i øyet. Selveste prorektor for forskning, innovasjon og eksternt samarbeid ved NMBU: Øystein Johnsen. At han er dyktig i jobben hersker det ingen tvil om, men hvordan er det egentlig å være dama til en mann så høyt oppe i NMBUs administrasjon? Handler alt om jobben, eller blir det tid til romantikk og kos? Er han en hardbarka vitenskapsmann tvers igjennom, eller blir den høyre hjernehalvdelens artistiske ferdigheter også brukt? Alt dette og mer skal jeg finne ut av ved å tilbringe en dag som «dama til» Øystein Johnsen!

Miljøbevisst sjarmør

Allerede mens vi planlegger daten vår blir jeg sjarmert av vår utadvendte prorektor. Han foreslår at vi tar toget til Oslo, spiser et bedre måltid sammen og kanskje tar en tur på kino der jeg får velge film. Det er tydelig at Øystein vet hva han vil, og ikke er av typen som gjør noe halvveis. At han i tillegg foreslår kollektiv transport er mer enn nok til at denne Ås-studenten allerede er litt mo i knærne!

Som enhver rutinert dater i 2019 tyr jeg til litt digitalt detektivarbeid i forkant av vårt romantiske stevnemøte. Men Øystein har etterlatt et sparsommelig fotavtrykk på nettet, og dette i kombinasjon med at han har ganske mange navnebrødre, fører til en kortvarig Google-ekspedisjon. Funnet begrenser seg til en privat Facebook-profil, en Twitter-konto preget av arbeidsrelaterte re-tweets og et par vitenskapelige artikler om picea abies – altså vanlig gran, som vi dødelige kaller det. Så om du ønsker et forhold der typen proklamerer sin kjærlighet høyt og tydelig på sosiale medier, er kanskje ikke Øystein mannen for deg. Men samtidig ser det ut som du slipper en mann som sitter med nesetippen klistret til mobilskjermen 24/7, og som heller vier sine dyrebare minutter til deg – noe som passer meg ypperlig!

Søt musikk

Dagen er her, og vi møtes på styrerommet på Cirkus med hver vår gitar i hendene. Øystein er svært glad i musikk, og vår romantiske date starter dermed med en aldri så liten duett av en av hans favoritter, «Fields of Gold». Hvorfor akkurat den? «Jo, jeg har bodd på Ås ganske lenge, og når det blåser i vinden på åkrene her er det akkurat som bølger i havet. Det er så nydelig». Han ser drømmende ut vinduet, og plutselig har forskeren forsvunnet og blitt erstattet med en poetisk kunstner. «Det å spille og synge sånn som dette, det synes jeg er veldig koselig». Han synger i Son Blandakor med sin kone Unni, og de tar ofte en trall sammen. «Jeg kunne ikke tenke meg et liv uten å synge i kor – korssang er en livsstil!» utbryter han og ler hjertelig. Han har tydeligvis øvd litt på gitarspillet også, så jeg mistenker at han ønsker å imponere litt. Det lykkes han med, for hva er vel mer sexy enn akustisk gitar på styrerommet i solnedgangen?

Men idyllen kan ikke vare evig; vi har jo tross alt et tettpakket program å følge! På vei til toget diskuterer vi hans mystiske kallenavn: Pjons. «Det var en periode da alt måtte ha en P foran seg, som psykologi og psoriasis, og da fant vennegjengen ut at Pjons var en finurlig forkortelse for Pjohnsen». Han bruker ikke kallenavnet på jobb, så at han deler det med meg allerede viser at han ikke er redd for å by på seg selv.

Veien til mannens hjerte går gjennom magen, og det gjelder nok meg også!

Den gode samtalen

Vel fremme i hovedstaden tar Øystein meg med til en av hans favorittrestauranter: Prima Fila ved Rådhuset. Her er han i sitt rette element, og bestiller en herlig lakserett til oss med hvitvin til. Atmosfæren i den elegante restauranten er intim og hyggelig, og jeg skjønner godt at han og kona Unni liker dette stedet.

Samtalen flyter lett, og vi kommer raskt inn på temaer han brenner for. Og dem er det mange av. Er man en nysgjerrig forsker av natur er det kanskje ikke så rart at man kan la seg fascinere av det meste mellom himmel og jord. «Jeg er litt nerd da. Gutta mine de sier: å nei, nå skal fatter’n berike oss!» Han humrer lunt, og det er lett å se for seg at familiemiddagene er preget av gode samtaler og et herlig humør. Han snakker seg varm om alt fra italienske viner til kunstig intelligens og granas sexliv. Spesielt det sistnevnte tenner en gnist i øynene hans, noe som ikke er rart da han har tilbragt store deler av sine 30 år som aktiv forsker med å studere granas kjønnsliv i skiftende klimatiske forhold. «Granas sexliv vet jeg mye om, og jeg har vært seksualformidler så det holder!» Hvert tema ledsages av gestikulering, digresjoner og en smittende kunnskapsglede. Én ting er sikkert – som dama til Øystein blir du god på quiz, for du lærer noe nytt hele tiden!

Tråkket i salaten

Øysteins forrige date var i 1974, men klassikeren middag og film går aldri av moten.

Etter en deilig kaffe som avslutning på måltidet ser vi at det nærmer seg filmtid. Øystein er med i en filmklubb som heter «Mørkets Gærninger»; åtte herrer fra gymnasdagene som går på kino sammen og diskuterer filmene etterpå. Det er tydelig at dette er en viktig hobby for han, for han sier at den beste måten å bli kjent med han på er gjennom en filmdiskusjon. Han har bestilt kinobilletter til oss, og jeg gleder meg til å høre hvilke nye sider av ham filmen «Sonja» vil avdekke.

Til tross for at vi nå er gode og mette etter den lekre middagen, lar vi oss friste av de mange godsakene som kinokiosken har å by på. Men før vi klarer å bestemme oss for hva slags snacks vi vil ha med oss inn i salen, oppdager Øystein at det har skjedd en skjebnesvanger feil. Han har bestilt billetter til feil dag! Dette er nytt territorium for den ellers så godt organiserte prorektoren. «Nei og nei! Nå kommer Mari til å le seg i hjel!». Rektor erter visst ofte Øystein for at han alltid prøver å være ekstra tidlig ute og godt forberedt, så denne glippen kommer nok ikke til å gå i glemmeboken med det første!

«She’s my life!»

Vi dropper filmen, og over et glass mørkt øl diskuterer vi heller kjærligheten. Han skjønte raskt at han hadde truffet blink da han traff sin kjære Unni i 1974, og husker fremdeles deres første kyss. «Hva kan jeg si? She’s my life!» sier han med perfekt engelsk aksent, et spor etter et lengre forskningsopphold i Nottingham, mens han mimrer tilbake til frieriet på Peppes Pizza. Nå er de gift, og har tre sønner og fem barnebarn. På spørsmål om han har noen visdomsord om kjærligheten forteller han at man må jobbe for det, og at et felles humorgrunnlag er en av de viktigste ingrediensene for et godt liv sammen. Ekteparet så for eksempel UKErevyen sammen nå i høst, og han forteller at de lo godt av de samme sketsjene.

Tiden flyr når man har det kjekt, og tilbake på Ås stasjon treffer vi på Margit Fausko, tidligere redaktør for Tuntreet. Hun er meget sjalu på min flotte date. Prorektor Øystein er tydelig populær blant studentene, og han tripper av glede da han får diskutere jord med Margit. «Jeg er jo en nerd!» Han ler av sin egen selvinnsikt, og forteller engasjert om promiskuøse grantrær mens han følger meg hjem, før vi sier farvel ved en av Ås sine snøkledde «fields of gold»…

Anbefales!

Alt i alt var dette en av de fineste datene jeg har vært på, og jeg kan ikke annet enn å anbefale en prorektor-date! Som «dama» til Øystein Johnsen blir du både sett og hørt, samtidig som du stadig blir «beriket» med alt fra biologiske fakta til Monty Python-sketsjer, og det blir mye latter og sang. Men én ting er sikkert, ingen andre kan kapre førsteplassen i hjertet hans enn selveste Unni!