IHA-bygget, IH-HÆ?

IHA-bygget, IH-HÆ?  

Fjærkre på rekke og rad

Har du noen gang lurt på hva eller hvor IHA-bygget er? Begynte du kanskje først å lure nå som du leser dette? Uansett bør du bli med meg på omvisning! Campus Ås har mange forskjellige kriker og kroker. Som et av Norges eldste universitet har det blitt bygd, ombygd og revet i mange omganger, og er stadig i utvikling. Et bygg noen kanskje har hørt om, men aldri besøkt, er IHA-bygget eller Husdyrfagbygningen som flere kanskje kjenner det som. Det var i alle fall tilfellet med meg, og da det åpnet seg en mulighet for å fa en omvisning måtte nysgjerrigheten få utløp. Jeg ble ikke skuffet; det var et bygg med mange underlige rom og overraskelser.  

 Uvurderlige guider  

Guidene for touren var Merete og Oda som er medarbeidere i Tuntreet og husdyrfagstudenter. De hadde vært på oppdagelsesferd noen uker tidligere og hadde oppdaget mye nytt, selv etter flere år som studenter. Som helt ukjent i bygget var det godt å ha noen som visste hvilken trapp og dør som førte hvor. «Det er ikke mange som har forelesninger her, men det er noen biologi-, genetikk- og kjemifag som folk kommer vandrende forvirret inn og spør om veien. Det er verste er hvis man skal finne et kontor, det er nærmest umulig», forteller Oda mens vi vandrer gjennom ei dør, opp ei trapp, gjennom ei anna dør, snur og står i en ny gang 

Noen av de første stedene vi besøker er forelesningssaler, oppholdsrom og lesesaler. Den ene forelesningssalen, H115, er «lang, smal og utdatert», ifølge guidene. Den andre forelesningssalen, H109, er «2% nyere, og har vindu! Den er bedre å være i, og har ofte fagkvelder, jegerprøvekurs og lignende. Det kan komme lukt av dyrefor gjennom ventilasjonen da», forteller Oda, og ganske riktig; det er et lite hint av kraftfor i lufta. Det faglige hjemmet er nyoppusset, og har fått kjøkken med kaffetrakter, mikrobølgeovn og vannkoker. Veggene er dekorert med flotte midtsidedamer, av typen NRF. 

Lesesaler er også en viktig del av studiebygninger, og masterplassene vi så var av de mer dekorative og trivelige jeg har sett. De hadde hyller, blomster og bilder. «Det er hakuna matata her i lunsjen», forteller Merete. 

midtsidedamene på veggen og Lesesalplass

Ned i mørket 

Etter å ha sett lyse, nyoppussede rom går turen nedover. Mens mange har skjeletter i skapet, har Husdyrfagbygningen skjelettene i kjelleren. «Vi hadde et eget knokkelrom før, men de trengte det som møterom, og da ble alt dette forvist til kjelleren», sier Oda og gestikulerer mot skjelett, diverse uidentifiserbare dyrelegemer i sprit og andre knokler. I et rom lengre inn er det flere knokler, horn og gevir og mange, mange gipsfigurer av diverse dyreraser. «Vi synes det er litt trist at alt dette bare ligger i kjelleren og støver ned, så vi skal snakke med dekanen om å få et eget rom eller noe litt mer verdig», sier guidene. «Hvis ikke er det bare å spørre om man kan være her hvis man har et hobbyprosjekt med skrekkfilm». 

Vokser organisk  

Så går det oppover igjen, gjennom trapper og ganger og dører. I enden av en gang var det ei dør som hadde en liten rampe opp til dørkarmen. «Bygget ble påbegynt i 1966, men har etter det bare vokst organisk etter behov som har meldt seg», sier Oda. Vi besøker blant annet høyloftet der det før var et ekte høyloft. Tidligere ble dyrene ført inn i bygget for fôranalyser og diverse. Det er nå ombygd til kontor for forskjellige bedrifter, men det henger fortsatt en liten eim av høy og kraftfor igjen i veggene.  

I 3. etasje holder faggruppa for avl og genetikk til. «Vi er veldig stolte av denne avdelinga. Det var blant anna her den norske lakseoppdretten starta», forteller guidene. Når vi forlater 3. etasje, går vi ned ei ny trapp og der henger det en overraskelse: et oksehode med ring i nesa og glassaktig blikk. Guidene vet ikke helt hvor det kommer fra, hvorfor det henger der eller hvor lenge det har hengt der, men en morsom KUriositet er det.  

Et av byggets mange Kuriositeter

Ned flere trapper, gjennom andre dører og nye ganger kommer vi til en ny kjeller. Her er skrekkfilm-viben enda større. Et skjellet uten hode med en lapp det står «føll/kalv (?)» på står i gangen, og aller innerst finner vi biblioteket. Her er det ikke bare bøker, men flere utstoppede fjærfe og gamle ting, som fyller hyllene. «Vi fikk vite om dette for to uker siden. Før var visst biblioteket i et rom som nå brukes som møterom, så da ble det flyttet ned hit», forteller guidene. 

Fremtiden? 

Da jeg spør om hva de tror skjer med bygget fremover, drar guidene på skuldrene. «Først må vel resten av asbesten fjernes», sier Oda, «også fortsetter det vel bare å vokse organisk etter som behov melder seg. Oppussing skjer litt rom for rom, så de kommer vel gjennom alt på et tidspunkt. Mye har skjedd de siste åra allerede!» 

At det er et originalt bygg er i alle fall sikkert. Det er mye mer der enn vi rakk å se på den lille turen vi var på, og mye mer enn hva som får plass i en artikkel i Tuntreet. Har man tilbudet om en omvisning rundt på bygget anbefaler jeg å gripe sjansen! Vet du ikke hvor bygget ligger kan man heldigvis søke opp «IHA» på MazeMap.  

Journalist :Guro Størdal
Fotograf Merete Guldhav