To Brune med Erik Tylleskär

Erik Tylleskär er en skikkelse de fleste har sett. Med evig kort hår og et imponerende skjegg har han frekventert Studentsamfunnets ganger, hjemsøkt campus og kommet tilbake som fadder fem år på rad. Men hvem er egentlig mannen bak ansiktsmalingen og under hodepryden?

 Det er en regntung onsdag at jeg og Erik setter oss ned i Café Klubben. Dette er mitt første intervju for Tuntreet og jeg føler at jeg er på ustabil grunn. Heldigvis har intervjuobjektet gode råd: «Jeg føler det hjelper hvis man tar opp intervjuet i tillegg til å notere,» sier han. Jeg nikker og tar frem mobilen. Nå kan vi begynne.

Veien til NMBU

Først spør jeg Erik Tylleskär, også kjent som Tylle, om oppveksten. Erik tilbragte barndommen sin i Sverige, men flyttet etter hvert til Bergen. Dette gjør at han føler en kulturell tilknytning til Sverige og Norge, til tross for sitt dansk-svenske blod. I Bergen tok også Erik sitt første år på universitet. Her studerte han økonomi, men mistet interessen relativt fort siden dette ikke utfordret han på en givende måte. Året etter søkte han seg inn på kjemi på det som den gang het Universitetet for miljø- og biovitenskap. «Jeg vet ikke hvorfor jeg valgte kjemi egentlig, jeg hadde bare lyst til å velge en eller annen sivilingeniør-grad». Samme linje fantes også i Trondheim, men det var noe spesielt som styrte Erik hit til Ås. «Jeg hadde Rodger Waters «The Wall»-billetter i fadderuken». Da denne konserten var i Oslo var valget klart. «Hvis jeg hadde begynt på NTNU hadde det vært sykt stress å komme seg på den konserten».

Etter å ha lært dette om Erik ble jeg nysgjerrig og vi diskuterte litt de tilfeldigheter som skaper våre liv. Her sier han at selv om det ikke er livsfilosofien hans, kjenner han seg igjen i arbeidet til psykologen Amos Tversky. Han snakker om hvordan de fleste store valg vi mennesker tar ikke er planlagte; de er heller et produkt av tilfeldigheter. Denne filosofien kan en finne igjen i Tylles interesser. og kanskje spesielt i malekunsten. Tylle maler nemlig abstrakte malerier. For ham er kunsten følelsesbasert og kan bli forvrengt av planlegging. Det er viktigere å kunne skape noe som kun trenger å se kult ut enn å gjengi noe perfekt. I tillegg til malekunst er det flere ting som står Erik nært. Musikk, fotografering og lyrikk er viktig for ham, og på universitetet har han fått bruke disse ferdighetene på flere arenaer.

Livet på Samfunnet

En av disse arenaene er Samfunnets lydkomité. Her har Tylle vært engasjert og hatt verv som nestleder, medlem og organisator av GF-bingo gjennom flere år. Han begynte dog uten noen tidligere erfaring, annet enn å ha spilt litt instrument og med en «teknisk problemløsningsinnstilling», som han kaller det selv. Det som fenget ved lydkomiteen var muligheten til å gjøre noe konkret som ikke kan læres gjennom bøker. «Mange skoleting kan man lære seg ved å dra på biblioteket. Den muligheten får man ikke med lyd». En uventet side av jobben var å få et innblikk i de forskjellige Ås-foreningenes interne liv. Jeg griper sjansen og spør ham om arbeidsforholdene under foreningsrevyene. Han kan avsløre at Collegium Alfas jubileumsrevy var lettest å jobbe med, mens Lærkerevyen 2014 var den verste. «Alle ledningene var dekket med konfetti og inntørket banan. Never again».

Lidenskapen for Lydkomiteen har også blødd over i UKA. Her var Tylle fast inventar under UKErevyen 2014 og komitésjef for Revylyd i 2016. Det gode samholdet og internhumoren i revyblokka var det som motiverte ham i arbeidet. Under UKA 2016 ble Tylle også kjent for sine motiverende taler til de andre i blokka. Her leverte han mange gullkorn, men det som jeg aldri har glemt er dette:

“Vi er alle haiar. Haiane må fortsette å svømme for å puste, og hvis de slutter å svømme så dør de.”

Sannere ord har sjelden blitt sagt, og det reflekterer følelsen av å jobbe med UKErevy. En er ikke ferdig før siste show, en filosofi Erik stiller seg bak.

Fadderguruen

Utenfor Samfunnet har Erik vært engasjert i studentdemokratiet som Studenttingsrepresentant for det tidligere Institutt for kjemi, bioteknologi og miljøteknologi, men han er nok best kjent for sin innsats under fadderuka. Tylle har vært fadder fem år på rad, noe som gav ham tittelen Guru under årets fadderuke. «For alle fadderbarna er det en magisk tid; du kjenner ingen og ingen kjenner deg,» sier Tylle når jeg spør ham om hvorfor han kommer tilbake år etter år. Under fadderuka er han oftest ikledd ansiktsmaling og høvding-pryd kjøpt fra Indonesia. «Stoffet er syntetisk, men barnearbeidet er ekte,» sier Tylle med et humoristisk glimt i øyet. Dette gjør ham til en gjenkjennelig figur, et bevisst ønske fra Tylles side. «Om det at jeg kan være utagerende i fadderuken kan gi to nye studenter noe å snakke om har jeg gjort jobben min som fadder».

Et givende liv på Ås

Det er klart at Tylle har gitt mye til Ås, men det virker også som Ås har gitt mye tilbake. Han forklarer at det å være svensk i norsk grunnskole har gjort at han ikke alltid har passet inn. Her på Ås har han derimot funnet seg mer til rette. Å være omringet av gode venner som går med på alle crazy ideer og kommer med egne er noe av det som gjør Ås spesiell for Tylle. «Det blir mer gøy å leve når man finner på egne tradisjoner, fordi det er morsommere å gjøre noe gøy og interessant enn å gjøre ingenting». Mye av dette er resultatet av gode kamerater, noe Tylle har funnet flere steder her på Ås. Gjennom campus, Samfunnet og fadderuka har han dannet seg en gjeng med gode venner, men romkameratene til Tylle har vært spesielt viktige. De har vært gode kamerater med store personligheter og som Tylle føler han harmonerer med.

Om Erik omringer seg med interessante folk, er det nok fordi han selv har en stor personlighet. Det er i alle fall følelsen jeg sitter igjen med etter intervjuet vårt, og jeg føler at det å oppsummere Erik Tylleskär er vanskelig. Han er en mann med mange fasetter, men visdommen han ønsker å legge igjen føler jeg reflekterer hans karakter. Derfor ønsker jeg å avslutte dette intervjuet med et sitat fra Tylle:

«Det er veldig viktig å ha en hobby hvor en skaper noe og er kreativ. Hvis det eneste man gjør når man har fri er å være passiv tror jeg man får en tom hverdag. Det trenger ikke være kunst eller musikk; det finnes kreativitet i andre aktiviteter som for eksempel klatring. Man må finne på ting som ikke står i en pensumplan og det er viktig å ikke ha en kjip butikkjobb. Det bedre å leve fattig og ha tid til overs til å ha det gøy. Bedre enn å selge sjelen sin til REMA 1000 eller Kiwi for å kunne ha flere skjorter eller sko. Man har hele livet til å jobbe. Man trenger denne tiden til å ha det litt gøy.» - Erik Tylleskär.

Faktaboks:

Hva er du mest redd for?

Tuber.

Hvordan ville du oppsummere Samfunnet i Ås? Bruk kun to ord.

Verdt det.

Surferock som sjanger, ja eller nei?

Ja.

Savner du kantinetilbudet på samfunnet?

Innimellom. Det var digg å være på jobb og få tilbudet om mat kl. 16 på en onsdag. Nå er det ingenting.

Var jævlig digg da det var pizzabuffet.

Kommer UKErevyen 2018 til å være bedre enn 2016 og 2014?

Innholdsmessig, ja. Dette kommer av de egenkomponerte sangene til Snorre. Lydmiksen stiller han seg skeptisk til.

Fra Lydkomiteen:

Tylle er ofte personen du først legger merke til i en fadderperiode, ettersom han alltid går rundt med indianerhodeplagg og gjerne med «Toddy T», Bluetooth-høyttaleren, hengende over skulderen. Det var i hvert fall sånn for meg da jeg startet på NMBU. Siden har jeg vært så heldig å ha Tylle som venn, sjef i Revylyd og som nestsjef i Lydkomiteen. Det er få som har gitt så mange timer (og en tå) for at Samfunnet skal ha god lyd! Alle som har hatt Tylle som læremester, enten det er innen foto eller lyd, vet han er som en utømmelig kilde med informasjon og ‘fun facts’. Etter man har møtt Tylle en dag hvor han har med det analoge kameraet sitt, kan man plutselig få en melding med et fiks ferdig fremkalt bilde, gjerne med en sang som han nettopp har funnet.

Du har jo dessverre aldri har vunnet i konsertblokken sin GF-bingo, men du er nok en av få som har fått bursdagsangen sunget til av 350 stykker på Generalforsamling.

Lars Wisth Kolltveit

Hilsen bo-kamerater:

Tylle;

Renessansemannen.

Utpreger seg i vitenskapen,

Men også i kunsten.

Dog få bidrag

Til krigsindustrien,

Så langt.

Men også en mann av religiøse ritualer,

Som samler mennesker i troen

På fraktaler,

Geometriske mønstre,

Og annen shamanisme.

Tylle;

Kunstneren, logikeren, høvdingen.

-Espen Sønneland

Fra kjæresten:

Tylle er det merkeligste menneske jeg har møtt. Alltid overraskende, livlig og kreativ. Hver gang jeg tror jeg vet hva han skal gjøre, gjør han noe annet. Et kaleidoskop av en mann, med tusen jern i ilden, fargerike tanker, vanvittig intellekt og sterke meninger. Han kan gå fra kjempeglad til superarg til kjempeglad igjen på tre sekunder, og kan finne humor i alle kriker og kroker. Han angriper nye ting med umiddelbar brennende interesse og alt han gjør, gjør han fullt ut.

Tylle har lært meg masse rare ting. Snu brannslukningapparatet ditt hvert kvartal. Sortér sokkene dine mens du henger de til tørk, så sparer du tid. Hvis du vil noe, gå for det. Hvis du trengs, still opp, og trenger du selv noen så si ifra. Det man gjør skal man gjøre skikkelig, ellers kan man bare la være, mener Tylle, og han jobber mot det uansett hva det gjelder. Jeg har blitt et bedre menneske av å bli kjent med Tylle. Både fordi jeg lærte å se verden annerledes og tørre å ta sjanser – men også fordi jeg har en kjæreste som er der for de han er glad i med alt han har, og som ikke gir seg før det blir bra.

Tylle, lykke til med master og livet videre. Jeg håper så mange som mulig får sjansen til å bli kjent med det fyrverkeriet du er og se verden fra din underfundige vinkel.