Studenter som gjør alt annet enn å studere

Mange studenter følger ikke med når de drar i forelesninger, men får dårlig samvittighet om de dropper dem. I den siste og mest avgjørende halvtimen av forelesningene ser noen av studentene ut til likevel å gjennomgå en identitetskrise verre enn overgangsalderen.

Klokken er ti over halv fem og ex.phil-foreleseren er godt inne i hoveddelen for dagens tema. «Ja, og ikke glem dette i forbindelse med Humes forklaring til årsakene og eksempelet på dette. Du vil studere flittig fordi du har et fremtidig mål om å gjøre det bra på eksamen». Noen i forelesningssalen ler. Ironisk nok, lytter ikke de studentene som trenger å høre dette mest, til noe av det foreleseren sier. Dette er et velkjent fenomen, også i alle andre forelesninger, at de blir konstant minnet på andre og mer viktige ting blant annet fra telefonen som vibrerer i lomma.

Det starter med det mest tilgjengelige

Snapchat, Instagram og Facebook redder alle forelesningene deres. Forelesningen er langt ifra halvveis, men de klarer ikke å la være å bli distrahert. Ååå, snap av de nye valpene til venninna di! Eller den hysterisk morsomme og relaterbare ‘memen’ du ble tagget i på Facebook. Tasty-kakevideoen gir hele seteraden deres vann i munn. Og videoen av de influencerne som snakker på YouTube er så interessant å følge med på, selv uten lyd til. For 54. gang sjekker de klokka og blir lettet over at den endelig har rørt på seg. Tiden for pause nærmer seg, men de tar seg litt tidligere pause, for de runder jo alltid opp til hele tall.

Produktiv unnasluntring etter pausen

Pausen passerer altfor fort, men de tar deg selv i nakken og klarer å holde ut de første 15 minuttene av andre del. Etter den tid svikter både kropp og sjel og de dupper av i en lett søvn. De våkner raskt igjen av at noen i salen mister en vannflaske i gulvet. På grunn av «power-napen» har de gått glipp av mye stoff, og de gidder ikke engang å forsøke å følge med lenger. Streaming av VM i sjakk kaller! Og de er jo så beleste personer, at de bare må sjekke hvordan det står til med aksjonærforholdene. Eller så får de endelig bestille den buksen de har ønsket seg så lenge fra Nelly, eller lese Anniken Jørgensens svar på kritikken til den første boken hennes. Tabloidnyhetene fra bloggerne og nettavisene fenger dem lettere enn hva nå enn som står oppe på tavlen bak PC-skjermen.

De eksistensielt kritiske minuttene

Det nærmer seg middagstid, så da må de bare sjekke raskt hva de skal spise. Etter å ha funnet en saftig oppskrift på matprat.no, blir de dratt tilbake igjen til de Tasty-kakevideoene på Facebook. Fordi forelesningen hverken klarer å gjenspeile hvem de er eller fagene de brenner for, klikker de seg inn på noen Buzzfeed-tester i stedet. De vil så gjerne heller vite hvilken gulrot de er, hvilken kjendis de deler samme horoskop med og hva vennene deres synes om dem basert på hva de liker å ha på pizza. Men selv etter dette er det fortsatt 20 minutter igjen av den uendelige lange forelesningen. Noen av unnasluntrerne ser ut til å begynne å vrenge seg av fortvilelse. En desperat sjel søker spirituell oppvåkning og bestiller yoga-reise til Thailand. De andre psykes bare enda mer ut mens de stirrer i klokken på veggen som svarer med å ikke røre på seg. Så er det fem minutter igjen, og de aller mest fortapte sitter bakerst og konverter til en ny religion.

Etterord

De to journalistene fra Tuntreet sitter bakerst i salen og gliser av det siste blinkskuddet. Og de ler samtidig som de skammer seg litt over hvilken rolle de har spilt i denne lesesalen. De har heller ikke fulgt med, bare fulgt med på studentene som ikke følger med. I dette samspillet av journalister og studenter som ikke følger med, forsøker studentene å finne seg selv, og journalistene å finne studentene. Den uunngåelig langsomme forelesninga hvor studenter føler tiden står helt stille, har likevel fått en mening.