To brune med Daniel Prince

Daniel? Han duden med dreads?

Ikke vær så rask til å dømme, fy skam! Jeg trodde at folk her ikke dømte bøker ut fra forsiden deres. Og ja, kanskje folk spør ham om gress når han er på fest, men de folka har jo høyere promille enn skostørrelse. Uansett, har du ikke møtt den nye Daniel? Vel, i så fall, gjør deg klar for et sjokk! Her ser du mannen som gjør seg klar for arbeidslivet. Du skjønner, Daniel tenker langsiktig. Han vet at han snart skal ut på søken etter arbeid, og selv om du og jeg ikke skal dømme Daniel, så skal fort hans framtidige sjef det. Dreads gjør det også vanskelig med livsviktige hodeplagg, som for eksempel hjelm eller flosshatt! For ikke å nevne ...

Ok, ok, vent litt, jeg vet ikke engang hvem Daniel er!

Du vet ikke hvem ... Hallo, bor du privat eller? Hvis du noen gang har vært på noe arrangement av betydning, så burde du ha kjennskap til ham. Greit, for dere ferske studenter, la meg fortelle dere om Daniel Prince. Du tror kanskje at Prince er den mest uvanlige delen av navnet hans? Vel, la meg informere om at hans fulle navn er Daniel Ambrosius Hoffgaard Prince. Daniel startet sin eksistens i Bergen en gang rundt 1995. Der startet han sin stolte 9-års tradisjon som går ut på at han kun skal bo et sted i ni år. Etter ni raske år i Bergen, tok han seg ni år i Kristiansand, og han jobber nå på sine år i Ås.

Og det er her dere motivasjonssøkere bør begynne å følge med! Noen bruker tiden sin på å slappe helt av. Kanskje tar de et år på folkehøgskole eller i militæret eller noe lignende tull. Dere skal vite at Daniel her, han vurderte å ta litt musikk eller friluftsliv på folkehøgskole. Selv moren hans presset ham til å gå den lette veien, men hva valgte Daniel? Han gikk rett til NMBU og hoppet inn i et grunnstudium! Her er altså mannen som griper fremtiden rundt halsen og skviser all nytte ut av hvert sekund! Hvis dette ikke er imponerende nok for dere, så skal jeg la dere gjette hvor lang tid det tok før Daniel ble med i en komité i Samfunnet. Kanskje en måned, kanskje noen uker? Nei, det er tiden du brukte på å melde deg inn; her snakker vi om Daniel! Etter snaue 72 timer her på Ås så hadde han meldt seg på som lystekniker på Samfunnet. Det er kun tre dager!

Whoa, vent litt. Lystekniker, som i folkene som beveger spotlightene?

Å, de gjør mer enn bare å bevege på litt lys, det skal jeg love deg. Daniel hadde heldigvis heftig kompetanse i lysteknikk fra videregående, så en kunne faktisk høre lovsang fra lyskomiteen da de fikk inn søknaden hans. Du synes kanskje det er rart at han skrev en søknad, men Daniel liker å gjøre ting skikkelig. (Pluss at han håpet på at det var en betalt stilling, men sånne detaljer er ikke så viktige). Dessuten søkte han seg inn til lyskomiteen til UKA. Noen folk er kanskje fornøyde med ett kakestykke, men Daniel, han skal ta hele kaka!

Som dere sikkert skjønner, så var ikke Daniel fornøyd med å være på bunnen av næringskjeden. Det tok denne mannen to snaue år før han endelig steg til toppen. I 2016 tok han endelig sin rette plass som komitesjef (KS) både innenfor lyskomiteen OG for UKA som lysdesigner! Alt han måtte ofre var 2/3 av studiepoengene sine den høsten, og det gjorde han for dere! Mang en konsert har vært reddet av denne helten! En gang var det en svær LED-vegg som manglet en hel kolonne med lys bare få timer før en konsert. Heldigvis brukte Daniel sin enorme hjerne, og jammen ble det ikke en opplyst konsert den kvelden også. Og siden vi nå er inne på temaet konsert, har jeg nevnt at Daniel også er en musiker?

Musiker? Så han synger reggae da?

Ok, hvis du drar fram dreads-fordommer en gang til, så kommer jeg til å legge ned hele Tuntreet! Uansett, jeg er helt sikker på at Daniel lett kunne mestret hvilken som helst musikkform, men han har foreløpig ikke kjørt reggae. De fleste av dere vil kjenne ham igjen fra hans kor-karriere. La oss dra tilbake i tid, til da Daniel var en ung student. Han var allerede lystekniker og engasjert i UKA, men i hans hjerte var et hull. Et hull laget av hans fortid innen musikk på videregående. Hvordan skulle han fylle dette hullet? Det sies at han en kveld var på vei hjem fra forelesning da han hørte en stemme fra oven. Stemmen sa til ham: «Du skal bli med i kor!» Daniel spurte så stemmen: «Men hvilket kor skal jeg inn i?». Stemmen svarte da: «Du skal bli med ... i S. Lærken!». Dessverre hadde søknadsfristen til S. Lærken allerede gått ut, så da ble det Noe Ganske Annet i stedet.

Daniels kor-karriere har vært like lang som lyskarrieren hans, og den har vært minst like skinnende! Det sies at bass-stemmen til Daniel er så dyp at den lokker til seg hvaler. Det sies også at det i Andedammen finnes en hval, og den er der på grunn av Daniel. Men Daniels musikalske talent slutter ikke der heller! Hvis du ikke hører på god musikk, så har du heller ikke hørt bandet «The Turtlenecks». Bandet består av de legendariske skikkelsene Erik «Tylle» Tylleskär, Espen Sønneland og Malene Tidemann, i tillegg til Daniel.

Men la oss komme oss til det viktigste du kan lære av Daniel. Alt som har blitt nevnt over nå er fint og flott, men det er ikke dette som gjør Daniel til din fremtidige sensei. Hvis du tar noe fra dette, så la det være at Daniel rett og slett er en kjernekar. Han er typen som jobber i 19 timer og fortsatt smiler stort på slutten av dagen. Han er typen som tar med kaffe til journalister som spør om de kan få intervjue ham. Han er uselvisk og gir kanskje litt for mye av seg selv, som for eksempel i 2016 da han var KS. Han strøk i FYS102 og meldte seg av MATH113 for å gjøre UKA fantastisk for alle studenter. I disse dager er han også hjelpelærer for MATH113, så han fortsetter å hjelpe studenter på den måten. Dessverre kan jeg ikke fortelle dere så mye mer om hans personlighet, jeg kjenner ham rett og slett ikke. Heldigvis har noen av hans gode venner bidratt her, så la dem gi deg innsikten jeg mangler.

Men Tuntreet-journalist, nå vil jeg vite mer! Fortell meg mer!

Sorry, men mitt arbeid her er gjort. Jeg nærmer meg 1400 ord, så jeg har ikke plass til mer. Jeg sa jo også at dette bare var et kort review, og en legger aldri ut hele plottet til en bok i et review. Nå får du gå ut og snakke med ham selv, dra tak i ham på fest eller stopp han mens han går tur i skogen. Jeg tuller ikke, han er såpass lett å snakke med at det ikke er noe problem.

Nå håper jeg dere alle har funnet motivasjon til å sikte mot stjernene. Daniel er allerede oppe blant dem og passer på at de skinner.

Potensielle temaer som du kan snakke med Daniel om på fest:

Favorittmøbel? En god stol

Favorittdyr? katt og sepiablekksprut

Største gjemte talent? Er ganske flink til å stå på hodet

Hvis du fikk et gratis kjøp på eBay, hva ville du kjøpt? Det mest absurde kostymet jeg fant

Favorittdrink? Akkurat nå er det 40-16 med melk og Earl Grey

Favorittfilm? Solaris

Tekster fra venner

Marie Johansen Bakke

Jeg møtte Daniel da jeg var fersking i lyskomiteen høsten 2015. Siden da har jeg opplevd å ha han som både komitesjef på Samfunnet og under UKA, noe jeg setter veldig stor pris på i dag. Det var først som NK til Daniel under UKA 2016 jeg begynte å skjønne meg på hva slags fyr han var. Fordi FOR en fyr han er! Selv etter hele netter på Samfunnet og minimalt med søvn, utkonkurrerte han meg alltid i humør. Bare under UKA 2016 konsumerte Daniel også flere bananer enn jeg har gjort hittil i livet. Med god margin.

Med sin lange brune frakk, blaude konsonanter og sitt en gang dreadsfylte hår (du ble veldig fin uten altså, men nå må jeg finne noe annet å gjenkjenne deg med på avstand), har Daniel lært meg og andre utrolig mye. Hans dugnadstimer og engasjement i lyskomiteen er det få som kan måle seg med!

Jeg er overbevist om at han har gjort tilværelsen på Ås veldig mye bedre for mange flere enn han kan tenke seg. Evige bananklaser til deg, Daniel.

Marie Johansen Bakke

Espen Sønneland og Erik Tylleskår

Danniboi

Mesteparten av tiden vi har kjent Daniel har han vært stolt bærer av dreads, og man har aldri tvilt på at han passet med bart. På grunn av visse stereotyper mot dreads hadde han alltid på seg tweeddress når han fløy (for å minke antall «tilfeldige» sjekker), og planen er å fortsette tradisjonen selv nå som han har kort hår. Man kan alltid stole på han; når han står bak spakene på lysbordet er det aldri der det skjer feil, og han er alltid en villig partner når man skal styggedanse til dårlig tekno.

Når vi i The Turtlenecks skal lære en ny sang, sitter Daniel for seg selv og plukker på bassen mens vi andre leser noter og tekst. I det vi prøver sangen for første gang lytter Daniel, og så improviserer han noe grovt, groovy som passer perfekt (han er rett og slett en groove-arbeider/FUNK-sjonær).

Når man møter Daniel er han alltid blid og oppløftende. Han er alltid gira på å diskutere tekniske detaljer på alle mulige fagfelt; da han ble anbefalt en bok om skrujernets historie så leste han den ut på en dag. Han er alltid entusiastisk til å teste nye ting. Da vi fant en fin lenestol i kontaineren utenfor Eplehagen var han selvfølgelig med å sette den på to longboards og kjøre den som en trone hele veien hjem.

En «æ ælska makræll»-hilsen fra Espen og Tylle