KVINNERS SELVFORSVAR

Det er bred enighet om at det er viktig at kvinner vet hvordan forsvare seg i en mulig faresituasjon. Eksterne instruktører ankom Ås for å vise hvordan. 

Det er en vennlig stemme som møter meg på Sørhellinga en sen oktoberkveld. Jeg blir veiledet til et kjent eksamenslokale, som virker større nå som bord og stoler er skjøvet til side. Plassen i midten gjør meg noe ukomfortabel, for jeg er verken ikledd riktig tøy eller særlig fysisk sterk. Eller kanskje det er greit nok at jeg ikke går i joggebuksen jeg hadde planlagt å ha på meg, for det er sjeldent du møter fare med stretchy bukselinje og myk bomull.  

Ås Feministiske Studenter arrangerte et selvforsvarskurs en noe kald 16. oktober. Kurset var for kvinner, som identifiserer seg som dette. Ane Maus Sandvig og Mina Jørgensen Bergem, representanter fra Sosialistisk Ungdom, sto for informasjon, teknikker og «case»-utfordringer for å gjøre oss bedre rustet på uønsket seksuell, verbal og fysisk kommunikasjon.  

Bakgrunnen for kurset er nok et velkjent fenomen: 1 av 10 kvinner opplever voldtekt, og enda flere blir utsatt for seksuell trakassering. Ifølge Aftenposten 2. oktober i år svarte 2 av 3, deriblant menn, at de opplevde en forbedring på sistnevnte punkt etter en omfattende kampanje mot seksuell trakassering i slutten av 2017 (#Metoo), men det er fortsatt for mange, spesielt kvinner, som opplever å få uønsket oppmerksomhet grunnet sitt kjønn og seksualitet. 

I utgangspunktet var det flere titalls påmeldte, men kun ett titall som møtte opp. Dess mer avslappende og intimt, og dessuten lettere å bli kjent. Kurset startet med en obligatorisk introduksjon: hva vi het, hvor gamle vi var, hva vi studerte og hvorfor vi meldte oss på. Deretter ble begrepet «seksuell trakassering» definert og ulike situasjoner nevnt. Det virket å være bred enighet i definisjon innad i gruppen, noe som ofte fremstår som noe vagt i samfunnet, og til tider kan det være vanskelig å bestemme alvoret av en situasjon man selv er i. Så stilte vi oss parvis på gulvet. Både komfortsone og stemmebånd ble tøyd da vi skulle skumpe borti hverandre og utføre såkalte «chest bumps» bare med magen og et overdrevet «hoi!». Det virket noe unødvendig til å begynne med, men dette handlet om å heve adrenalinnivå og gjøre deg «fit for fight». Jeg merket at jeg allerede så meg rundt for å lete etter potensielle vitner, med forhåpninger om ikke å finne noen som kunne se og høre meg overskride vanlig mengde desibel. Så vi gikk, gikk fort og løp mot hverandre, men min vanlige reaksjon rett før kollisjon er å stanse, og «chest bump» ble til noe periferisk berøring.  

Ulike scenarier ble senere presentert, hvor verbal kommunikasjon og unnvikende kroppsspråk ble løsningen. For enten det var (er) bekjent eller ikke, var (er) et tydelig «nei» viktig både å si og vise. Det gikk så der, for selv om noen scenarier var kjente, var det vanskelig ikke å anse dette som skuespill, og jeg er visst en elendig skuespiller. Det kom heller ikke spesielt godt med da vi senere skulle rope ut «nei» mens vi slo og sparket mot en mitt (en slåpute). Slagene og sparkene ble noe svake, og utropene ble pinlig stille, eller ikke-eksisterende. Instruktøren måtte til og med rope for meg, antakeligvis for å få blodet til å pumpe og adrenalinnivået forhøyet. Det hjalp dessverre lite. 

Jeg hadde nok aldri sparket en predator i skrittet. Ikke fordi det ikke er passende, det er bare ikke passende hvis du ikke selv kan løpe unna med x minutters forsprang. For mens sinnet koker hos deg som mulig offer, vil en potensiell gjerningspersons sinne også koke om du har sparket vedkommende. Så lenge det faktisk er et svakt punkt. Eller ikke bare da, ingen vil vel bli sparket i skrittet uansett. Og det var kanskje også et problem med selvforsvarskurset. For selv om det ble presisert at grepene utført i kurset kun var verktøy, og at man ikke skulle bli stilt ansvarlig om man ikke utførte dem, er det vanskelig ikke å se det slik. Spesielt når det står to instruktører med autoritet og troverdighet nok til å holde det [kurset]. Naturligvis kan ikke alt dekkes på tre timer, da det finnes ørten mulige situasjoner man kan komme opp i, teknikker man kan ta i bruk og følgende konsekvenser. Gjennomgangen ble også noe rask med tiden; det ble sent, og avsatt tid ble overskredet. Det kan være noe av grunnen til at variasjonen innenfor forsvarsteknikker ble snever. Alle har man også ulike forutsetninger for å klare seg, og, som nevnt over, vil redselen for et styggere utfall gjøre det vanskelig å utføre visse grep. Som hvis jeg hadde sparket noen i skrittet, leggen eller dyttet mot strupehodet. I selvforsvarskurset ble alle disse metodene møtt med suksess, selv om det ikke alltid er realiteten. Takknemlighet for innspill og engasjement virket noe varierende. For mens de fleste innspill fra deltakerne omhandlet den generelle tilfredsheten med innhold, var noen innspill mer kritiske eller meninger på si. Det ble noe pinlig ikke å ta de fremviste situasjonene, definisjonene og teknikkene for absolutte, samme hva man kanskje selv hadde opplevd. 

Det at det er et større skille mellom teori og praksis betyr ikke at det er nytteløst å prøve å forsvare seg. Tvert imot, det finnes mange eksempler på suksess etter selvforsvar. Et eksempel ble nevnt: en bekjent av instruktørene skremte en mulig predator ved å hoppe i forsvarsposisjon og rope. Redselen for å bli tatt i et lovbrudd er i mange tilfeller stor nok til at det vil kunne fungere. Det er så klart et ønskelig utfall: at man ikke skal måtte bruke krefter på kanskje å komme seg unna. Likevel er ikke det selvsagt, og dette er viktig å presisere, spesielt i et selvforsvarskurs.  

Kurset ble beklageligvis noe virkelighetsfjernt, og med hastverket mot slutten ble informasjonen noe tynn. Når det er sagt, er det positivt at det arrangeres selvforsvarskurs for kvinner, og det virket å være stor tilfredshet med både innhold og miljø. Om ikke teknikkene tas i bruk er det generelt selvtillitsbyggende å vite at man har den fysiske muligheten; at man ikke settes tilbake på grunn av kjønn.  

Kilde:  

• Elnan T.S, T. Ringnes; Aftenposten 02.10.18 https://www.aftenposten.no/kultur/i/vm71mV/Stor-stotte-til-metoo-pa-tvers-av-kjonn_-lonnsniva-og-landsdeler