Å se frem til å se tilbake

 Å se frem til å se tilbake

Skribent: Tord Kristian F. Andersen

Etter seks år med studier er jeg i skrivende stund i ferd med å forsvare masteroppgave. Er det derfor jeg er her på Ås? For å fullføre en grad? Det korte svaret er selvfølgelig: ja. Det lange, tja, la meg prøve under her. Det er ikke bare det å få et diplom i hånda, i en kynisk transaksjon mellom deg og myndighetene. Du er her jo for å lære, er du ikke? Og da snakker jeg ikke bare om det du studerer. Det er langt mer å gjøre her på universitetet enn å glede seg til å være ferdig. 

Universitet er fra latin, og betyr helhet eller samfunn. Dette fordi det er et sted hvor alle mulige folk og disipliner samles under ett tak. Ja sannelig, hvilke folk man får møtt! At det er et sted for interdisiplinær aktivitet, er så grunnleggende at det er hele poenget med institusjonen. Men om man ikke gjør annet enn å gå frem og tilbake til timene i den standardiserte læreplanen, hvilken nytte drar man egentlig av det da? 

I seriefinalen av TV-serien ‘The Office’ uttales det: “Jeg skulle ønske det var en måte å vite at du er i de gode gamle dager før du faktisk har forlatt dem.” I mine øyne finnes det en måte å gjøre det. Å lage nye minner. Hjernen foretrekker til enhver tid nye ting. Har du noensinne lagt merke til at man kan kjøre på motorveien, men så plutselig være hjemme uten å huske reisen? Dette kalles ofte “highway hypnosis”. Det er hjernen som ikke tar vare på informasjon den er innforstått med. En godt opptråkket rute. En begivenhetsløs reisevei. Noen anbefaler derfor å veksle på faste reiseveier. Det er sånn i livet også. 

Ved å søke ut nye ting, vil du huske hver dag som kommer og går. Og da snakker jeg ikke bare om skole, nei langt ifra. Jeg snakker om informasjon som utfordrer deg som person. Som utfordrer dine evner. Ved å aldri tråkke utenfor egen komfortsone dag ut og dag inn risikerer du å plutselig være 65 år uten å vite hvor tida egentlig ble av. Når man husker tilbake til gode gamle dager så husker man det som er verdt å huske, men først må de minnene skapes. 

Dette blir min siste tekst som redaksjonsmedlem i Tuntréet. For meg har dette vært et sted jeg kan lære om meg selv og andre, om historie og samtid. Ikke alle vil like seg i Tuntréet slik jeg har, men de fleste vil kunne finne et tilsvarende sted som gir dem det samme jeg har fått her. Og det bør dere. Noe utenfor emner, noe som er kun egen interesse. Det den urbane sosiologen Ray Oldenburg kalte “third place”. Et tillegg til hjem og arbeidsplass. Jeg husker ikke alle fagene jeg har tatt, men jeg husker hver eneste sak jeg har skrevet. 

Jeg har møtt flere folk, noen av de gode venner, som har hatt et sprengende ønske om å bare bli ferdig og komme ut i jobb, men gjett hva? Jobbe kan du gjøre resten av livet. Ikke voks opp for fort kjære Ås-student! Enkelte dører forblir lukkede for alltid når du først går videre. Å se frem til å se tilbake handler ikke om å bli fortest mulig ferdig så du kan mimre i etterkant; det handler om å ha noe å mimre om.

Et rotskudd er en meningsbærende tekst skrevet av et redaksjonsmedlem i Tuntréet og gir uttrykk for skribentens personlige meninger.