Reisebrev fra Førdefjorden

Natur og Ungdom har aksjonert mot selskapet Nordic Mining sin dumping av gruveslam i Førdefjorden i flere runder. I juni i år ble det fastslått i Høyesterett at tillatelsen til å dumpe gruveslam i fjorden var ugyldig og ulovlig. Etter vedtaket har Nordic Mining fortsatt dumpingen. Da staten ga selskapet midlertidig tillatelse til å dumpe avfall i fjorden i tre nye år, ble det satt i gang nye lenkeaksjoner ved gruva.

Blant aksjonistene var Embla og Jakob. De reiste fra NMBU for å lenke seg. Begge ble arrestert og pålagt bøter på 10 000 kroner. Jakob har sendt et reisebrev fra Førdefjorden.

Innsendt av: Jakob Havåg Holme

På nattbussen til Førde, av alle plasser, sitter jeg og funderer; hvordan kan det ha seg til at Høyesterett blir ignorert igjen? Det er to dager siden staten ga Nordic Mining en ny «midlertidig dumpingstillatelse» etter den de ga i 2015 ble dømt ugyldig av Høyesterett. I tre måneder fylte de Førdefjorden med giftig gruveslam uten noen form for tillatelse, og dette med statens velsignelse. Så her sitter jeg og funderer på bussen, på vei mot en fjord jeg egentlig ikke har noen personlig relasjon til.

Jeg ankommer Førde i morgentimene fredag 2 oktober. Første på tapetet er å henge opp et banner med slagordet “La Førdefjorden Leve” ved rundkjøringen langs E39. Videre går turen mot Vevring, en klassisk norsk fjordbygd. Her har de en lokalbutikk, en nedlagt skole, og nå en massiv gruve.

Vi ankommer bygda og blir møtt med synet av Nordic Mining sitt prosjekt. En enorm svart boks med noen siloer ved fjordkanten, og et utsprengt grusområde på fjellsiden av veien. Barrikadene er allerede satt, og en rekke aksjonister sitter i blokader foran inngangsporten og anleggsveien som går opp til toppen av Engebøfjellet.

Det tar ikke lang tid før politiet dukker opp. Syv politibiler fra Førde, Florø og Sogndal kjører inn på anlegget. En polititropp på om lag 20 var definitivt nødvendig for å få kontroll på disse skumle ungdommene. Arrestasjonene starter like etter.

Noe man kanskje ikke tenker over med slike aksjoner er at det kan være ekstremt kjedelig. Å sitte og blokkere en vei i 6-8 timer i strekk er hardt for en som er sterkt påvirket av brainrot. For å unngå å gå fra vettet, bruker vi tiden på sang og slagordskriving. Etter 4-5 timer får vi endelig den gledelige nyheten om at det snart er lunsj. Stemningen er på topp.

Yes – taco til lunsj! Når jeg setter tenna i lefsa, ser jeg i sidesynet tre purkebiler kjøre opp til oss. Panikken sprer seg, og i desperasjon flyr tacoen i alle retninger. Vi får lenket oss sammen i det politiet kommer bort. Rundt meg ligger halvparten av lunsjen, i hånda er resten, mens politiet kommer med sitt pålegg.

“Dere blokkerer lovlig arbeid og må flytte dere innen 15 minutter, ellers blir dere fjernet og bøtelagt”. Vel, det ble det siste. Politiet klipper av låsen og bærer oss inn i arrestasjonsbilen. Å kjøre aksjonister til glattcelle ble dømt ulovlig etter Fosen-dommen, så turen går til den nedlagte skolen i bygda.

På søndagen tar jeg middagsskiftet på blokaden. Selvsagt blåser vinden rett mot hovedporten, midt i fleisen på oss som sitter på post. Men lyspunktene er mange. Det kommer mange lokale innom ved jevne mellomrom med alt fra gifler, vafler, linsesuppe, og ikke minst støtte til saken.

Jeg er hardt og brutalt dratt ut av Åsbobla. Alt av studier og foreninger føles nå veldig irrelevant.

Når skiftbyttet er en time unna, dukker purken opp igjen. Så der sitter vi, med himmelfarga fingre og forbereder oss på arrestasjonen som kommer. Vi sitter der, lenka til hverandre og synger av full hals på en rekke aksjonssanger. Men arrestasjonen lar vente på seg.

På transportbåndet til Nordic Mining, litt unna porten hvor jeg er stasjonert, sitter det to hardbarka aksjonister. En av dem er min medstudent, Embla – det er dem politiet vil ha tak i. Gjennom hele aksjonen har mineselskapets australske leder hatt for vane å ta nærbilder med blits av aksjonistene på transportbåndet, og forsikret oss om at de skal saksøke oss. Politiet ankommer, gir de to aksjonistene pålegg om å flytte seg, og 15 min senere blir de båret bort og bøtelagt. Tilbake ved porten sitter vi fortsatt i spenning, men akk, politiet “ghosta” oss.

Mandagen ble min siste dag i leiren. Det ble en dag med mye usikkerhet. Jeg måtte rekke en buss og politiet hadde påstått at de skulle kjøre aksjonistene på glattcelle i Førde – noe de ikke har lov til.

Det ble heldigvis ingen tur på glattcelle og jeg rekker akkurat fram til Førde i tide. Jeg setter meg på nattbussen godt sliten. Turen går tilbake til Ås, men kampen fortsetter i Førdefjorden.

Så medstudenter: ikke ta noe for gitt! Natur, miljø og rettigheter – alt kan tas fra oss om vi ikke slåss med nebb og klør for å beholde det. En stat som nekter å følge Høyesteretts dom for andre gang er ikke en bagatell.