Anmeldelse: UKErevyen
Anmeldelse: UKErevyen
Torsdag 1. oktober, bare timer etter at Sprøytetoget til Oslo åpnet UKA 2026, ble årets første framvisning av UKErevyen “Åstedet – der alt kan skje” vist på Ås kulturhus. Studentpremieren, som var den første av i alt syv framvisninger i løpet av UKA, var en klar suksess og en meget god overgang fra september og inn i UKEfølelsen, selv om revyen måtte holdes i kulturhuset istedenfor det tradisjonelle Aud.Max.
Anmelder: Mari Sofie Skjærseth
Fotografer (UKA): Eiel Gjerstad & Margrethe Kausland
Mysterium på scenen
Åstedet gjør en spesiell vri på revyen ved å splitte den i to deler, der en halvdel fungerer som en vanlig uavhengig sketsj-til-sketsj revy og den andre er en sammenhengende historie som vi kommer tilbake til igjen og igjen utover forestillingen. Revytemaet er krim og den sammenhengende historien er da selvfølgelig et mordmysterium delvis basert på brettspillet Cluedo. Alle karakterene har en bestemt farge og vi som publikum følger den særdeles udugelige, men elskbare detektiven Benjamin Blanco. Iført sin hvite frakk prøver han å avdekke hvem i det fargerike ensemblet av karakterer som drepte rikmannen Odd El Paso. De to delene av revyen flettes elegant sammen og veksles om hverandre. Det nesten gir litt julekalender-vibes at vi får litt og litt av historien av gangen.
Sultne forfattere skaper rød tråd
Det kommer godt fram i forestillingen at forfatterne ikke bare var sultne på mordmysterium og humor, men også sultne generelt, da mat og matvarer nesten var et større tema i revyen enn krimmen. Torokua, Mr Melk, Gifflar, Grandiosa, Taco og Matbutikken. Om ikke sketsjene hadde blitt så bra, burde man nesten ha vurdert å be UKEstyret om å sette av penger til å mate revyblokka bedre.
I tillegg til et langt mordmysterium kommer også en rekke godt treffende sketsjer, fra en hysterisk morsom sketsj om inceler til en annen på rulleskøyter. Samtidig lar noen andre sketsjer seg inspirere av krimmens mørkere sider, for hvem skulle ha trodd at Duolingo-fuglen burde vært bura inne for partnervold? Eller at Mummidalen er så lite progressiv? Og at Mr. Melk kan ha blitt tatt på fersken i oksefjøset? Ja, man kan virkelig kalle årets revy et ÅSted.
Treffende musikk og monolog
Revyen byr også på en hel del sang og dans, både i humoristisk og seriøs stil. Godt backet opp av UKEbandet får vi en fenomenal og morsom framvisning av en marihønesang der tre bladlus synger om hvor mye de hater marihøner (som selv jeg som en Mari var stor fan av). Jeg var også stor fan av den svært intense, på grensa til poetiske, Gifflar-monologen vi fikk, og som avrunding på første akt ble vi servert en sang dedikert til Knut Arild Hareide fra et glitter-, regnbue- og korkåpekledt ensemble. Men den soleklare stjerna blant de musikalske innslagene var nok definitivt den minst humoristiske og mest emosjonelle sangen, dedikert til “jeg, Thorvald og Tora”: balladen Vår selvlagde plass, en sang enhver Ås-student kan kjenne seg igjen i og bli emosjonell av. Om den sangen ikke blir gjort tilgjengelig og til en ny gjenganger på avslutningsfester rundt omkring på campus fra nå av, vil det være et stort tap for enhver Ås-student.
Folka bak
Bak hele revyen ligger det et utrolig stykke arbeid med mange hender og utallige timer lagt ned inni mellom forelesninger. Alt fra skuespillere, forfattere, scenearbeidere, syere, rekvisitt- arbeidere, markedsføring, band, lyd, lys og mange flere – og det synes! På scenen stråler flere av skuespillerne i rollene sine. Selv om alle gjorde en fenomenal jobb under hele revyen, vil jeg spesielt trekke fram innlevelsen til sangeren i Stein i skoen, samt holderen av Gifflar-monologen, men også den hysterisk morsomme karakteriseringen av den krokryggede incelen og mest av alt, den helhetlige og vel gjennomførte personifiseringen av detektiv Blanco.
Sjokkerende bra gjennomført
Alt i alt så må jeg si at dette nok er den beste revyen jeg har sett i min tid på Ås: den treffer på alt. Fantastisk musikk, fenomenal dans, morsomme sketsjer med få svakheter, rød tråd og god sammenheng er på plass, gjenkjennbare og gjennomførte rekvisitter og kostymer og svært god innlevelse av skuespillerne. Årets UKErevy er definitivt verdt å få med seg.
