To ufrivillig Peroni med Oskar Solberg Lægland
To ufrivillig Peroni med Oskar Solberg Lægland
En sliten journalist møter en sliten Oskar Solberg Lægland utenfor Samfunnet søndag kl. 14. Begge er trøtte etter gårsdagens eskapader, så det passer kanskje fint at jeg glemte å kjøpe den forespurte bayeren til vårt avtalte intervju. I stedet har jeg med to Peroni jeg fikk bomme av en roomie, som jeg håper vil være litt lettere å fordøye. Dette faller heldigvis i god jord hos lederen av Samfunnet, og vi setter oss til rette i Pergolaen utenfor Klubben for å knekke søndagspilsen.
Journalist: Laura Wanvik
Fotograf: Malene Tangen
Fotograf: William Fredrik Bakke Dahl
- Folk finner fort ut hvem som sier ja til ting, og i begynnelsen sa jeg jo egentlig bare ja til alt.
Mannen fremfor meg er den mest notoriske vervtakeren på Ås, så for å sparke det hele i gang ber jeg om en oppsummering av vervene han har hatt i løpet av tiden på NMBU. Til svar får jeg en oppramsing av totalt 15 ulike verv i hans hittil 4 år på Ås, ikke inkludert betalt arbeid og politiske beskjeftigelser. Du kjenner kanskje Oskar Lægland som leder av Arbeidsutvalget i fjor, eller Festansvarlig på onsdagsbodegaene. Han har også vært leder for både linjeforeningen Molekylet og fakultetsstyret på KBM, samt Studentambassadør for NMBU, for å nevne noe. I år er han blitt sjefen over alle sjefer; Leder av Samfunnsstyret, i tillegg til å fremdeles være Festansvarlig. Wow, tenker jeg, og formulerer det naturlige oppfølgingsspørsmålet: har fyren problemer med å si nei?
“Hundre prosent”, innrømmer Oskar med et smil. “Folk finner fort ut hvem som sier ja til ting, og i begynnelsen sa jeg jo egentlig bare ja til alt. Det begynte med at jeg meldte meg som frivillig i barkomitéen fordi fadderen min sa at man fikk billig øl. Og når man først begynner med ting baller det fort på seg”. Og ballen har som sagt rullet langt! Fra frivillig i baren ble Oskar Nestkommanderende Bar under UKA, så Festansvarlig i Bodegakonsernet, og til slutt Overkonserndirektør på Samfunnet (parallelt med mange andre verv selvfølgelig).
Men fyren har ikke alltid vært like på ballen som man kanskje skulle tro. Oskar tror ikke at hans fjorten år gamle selv kunne sett for seg å bli så aktiv i studentmiljøet som han er idag. Første gangen han meldte seg frivillig var som 16-åring på videregående, da han ble fotballtrener for et ungdomslag i klubben sin. “Å være fotballtrener er kanskje noe av det mest frivillige man kan gjøre, jeg tror jeg fikk betalt 500kr i året”, ler han. Det var ikke egentlig planlagt å stille som trener, men etter hvert oppdaget han å finne mye glede i ansvaret for å “fikse og ordne”. Noen år senere ble han tropptillitsvalgt i Forsvaret, og mønsteret hadde allerede begynt å danne seg.
“Det begynte vel med at jeg følte at jeg fikk mye igjen for å verve meg, og jeg likte å få lov til å være med å bestemme. Jeg har stort sett en mening om alt, og gjennom å ta på meg verv fikk jeg si disse meningene høyt til folk som måtte høre på”, utbroderer Oskar med selvironiske undertoner. Men engasjementet hans er også et resultat av en mer dypereliggende motivasjon, nemlig å skape et bedre miljø for seg selv og menneskene rundt seg.
Etter han selv ble student, har det vært viktig for Oskar å tale studentenes sak og kjempe for deres interesser i møte med universitetsledelsen, kommunen og storsamfunnet. Dette var mye av grunnen til at han tok permisjon fra studiene i fjor, for å lede Arbeidsutvalget på NMBU. “Nasjonale undersøkelser viser at selv i et så aktivt studentmiljø som NMBU, er det mange som sliter med utenforskap. Jeg tror mange av dem som har det tungt hadde fått mye igjen for å engasjere seg i noe. Derfor er det viktig at de som allerede er engasjert bidrar til å tilrettelegge og tilgjengeliggjøre miljøene for de som enda ikke er med”, forklarer Samfunnslederen.
Å føle at arbeidet hans monner i glede hos andre, er altså en stor pådriver bak Oskars utallige verv. I løpet av årene som frivillig har han både fått og gitt mye kunnskap, og oppdaget gleden av å lære sammen med andre. “Jeg syns det er kjempegøy å se at andre mestrer nye roller, eller får gjennomslag for en sak de har kjempet for lenge. Når man jobber på Samfunnet, ser man hvordan mange av de andre frivillige utvikler seg og blir tryggere i seg selv. Jeg tror man blir modigere ved å måtte ta flere selvstendige avgjørelser, og det er liksom en naturlig del av jobben vi gjør” forteller han.
Som sagt er Oskar selv en av dem som har kjent på en slik utvikling. Man skulle kanskje tro at en så aktiv person må være av den ekstremt ekstroverte sorten, men dette er ikke nødvendigvis tilfelle. Da han var yngre, beskriver han seg som en stille og litt sjenert gutt. Til den dag i dag er han fremdeles ganske introvert, men føler han er blitt mye mer komfortabel sosialt etter hvert som han har blitt eldre. “Jeg blir ikke utmattet av å være med folk, men jeg syns fremdeles det er mer behagelig å være alene og game eller se på film”, tilstår han. Likevel hadde han allerede før han begynte på Ås bestemt seg for å bli med i en komité, fordi han visste at det ville være en god inngang til det nye miljøet. “Men jeg hadde ikke forestilt meg at det skulle ta sånn av - aldri i nærheten”, anerkjenner Samfunnslederen.
Hvordan ble han da så komfortabel i alle sine lederroller, lurer man kanskje på?
“Jeg tror jeg bare bestemte meg for at det var nyttigere å mestre sånne ting for å kunne ha friheten til å gjøre det jeg ønsket”, begynner Oskar. Det var viktig for ham å ikke la seg stoppe av frykten for at ting skulle gå galt. Med en innstilling om at det meste går kjempebra, har han flere ganger overkommet slike bekymringer. “Jeg tror du kan være veldig introvert og leve et langt og lykkelig liv, det kommer an på hva man liker. Men jeg tror også at mange har litt lett for å bli passive i det de opplever litt motstand, og at flere kanskje hadde hatt godt av å hoppe mer ut i ting. De fleste har stått i kjipe situasjoner tidligere, og så har man funnet ut hvordan man kan løse det. Det er ikke unormalt å ha problemer, men løsningen starter alltid med at man tør å si ifra til noen, eller møte opp på et eller annet”, avslutter Oskar.
Dette med engasjement er altså en gjenganger for Samfunnssjefen, og det er tydelig at han mener dette er veien til mye godt her i verden. Å si ja til ting og tørre å prøve noe nytt har åpenbart ført til mye bra for hans egen del i hvert fall. “Baksiden av alt engasjementet er kanskje at studiene ikke får like mye oppmerksomhet som de kanskje skulle ønsket”, innrømmer han. Oskar begynner nå på fjerde året på bioteknologi, og må begynne å tenke på masteroppgave. Samtidig har han nettopp signert ny boligkontrakt med kjæresten, og de to flytter straks inn i parleilighet i Palisaden. Med en så hektisk hverdag er det ikke mye fritid igjen å skryte av i løpet av ukene hans. Tiden han har fri blir derfor prioritert til å henge med kjæresten, og kanskje game litt i ny og ne. Oskar har også en forkjærlighet for filmer og bøker, men erkjenner at det ikke blir like mye av dette som han skulle ønsket. “Hadde jeg hatt mer fritid liker jeg å tenke at jeg hadde lest mye mer”, sier han og ler litt. “Det er i hvert fall en fin tanke”.
Før han dro videre for å jobbe med nye sakspapirer, benyttet jeg også muligheten til å be verveksperten om noen tips til nye frivillige på Ås. Listen ble på mange måter en fin oppsummering av hans egen livsfilosofi - og slik lyder herved Oskar Læglands tre tips til suksess:
Si ja - det er først da det begynner!
Tro på deg selv - de fleste får til det meste!
Det er greit hvis det ikke går bra også, man skal ikke være redd for å feile!
Og med det gjenstår det bare å ønske Leder av Samfunnet masse lykke til med året som venter!
Hilsener
Oskar, du Oskar!
Vi vet ikke om noen som deg, og vi er ganske sikre på at verden ikke tåler to.
Takk for utallige politiske diskusjoner, pils, latterkramper, tvilsom labpraksis og imponerende små mengder skolearbeid.
Du er en kjernekar av rang! Alltid sosial, alltid på farten og med et enormt engasjement, spesielt for studentlivet her i Ås. Vi skjønner ikke helt hvordan du får det til, men vi håper du snart får litt tid til å puste, og kanskje lage deg noen bedre middager enn de meal-preppa ukesmiddagene.
Vi setter stor pris på deg og gleder oss til flere pils, diskusjoner og god stemning fremover!
– Kollokviegruppa
Skål, Oskar!
For en fantastisk leder og et strålende forbilde du er for oss i samfunnstyret. Det finnes altfor mange gode egenskaper ved deg til å få plass i en liten hilsen, men noen få må trekkes frem: Du møter alle utfordringer med engasjement, mot og en imponerende ro. Vi vet at vi alltid har deg i ryggen, og at du lytter til oss. Du stiller opp, hjelper til der det trengs, og når vi tviler minner du oss på: “Dette får vi til”.
Vi setter utrolig stor pris på deg og alt du gjør for at vi skal lykkes. Det er en sann glede å ha deg som leder – men minst like mye som en venn.
Heldigvis er ikke vår tid i styret over ennå, og takk og lov for det! Vi hadde rett og slett ikke greid oss uten leder Lægland. Vi gleder oss til et nytt semester med deg – det blir en ren fornøyelse.
Tusen takk for at vi har fått gleden av å bli kjent med deg. Vi ønsker deg alt godt – det fortjener du virkelig!
Stor gruppeklem fra Samfunnstyret 2025
Kjære Oskar,
Du er alltid blid, hyggelig og omgjengelig, og en kollega man lett blir glad i. I AU ble vi imponert over hvor flink du er til å jobbe, samtidig som du er omsorgsfull og passer på at alle rundt deg har det bra.
Men du har én svakhet: du er en skikkelig “vervhore” :) - du tar på deg altfor mye og trives best når kalenderen er sprengt. Da vi i AU snakket om mål for 2025, sa du at du skulle få mer fritid til gaming og chill. Hvordan gikk det? Du ble leder av Samfunnet. Kanskje du klarer det neste år, Oskar. Kanskje.
NMBU-studentene er heldige som har en ildsjel som deg. Du gjorde en fantastisk jobb i AU, og vi er sikre på at du kommer til å fortsette med det som leder av Samfunnet.
Hilsen dine tidligere AU-kolleger,
Marthe og Ingeli
