TT-Tabu: Kunstig intelligens
TT Tabu: Kunstig intelligens
I 2023 ble ChatGPTs generative KI-modell tilgjengelig for alle – og over natten endret den både teknologien, menneskeheten og studenthverdagen. Plutselig hadde vi ferdigskrevne semesteroppgaver, koder og notater på fingertuppene våre. Mye har skjedd på kort tid, og noen ganger kan det føles som om vi er prøvekaniner i en stor teknologisk omveltning. Derfor ville Tuntréet undersøke hvordan vi studenter bruker KI, hva vi egentlig mener om den – og ikke minst hvordan NMBU håndterer denne nye teknologiske æraen.
Journalist: Marie Tjelta
Hvordan bruker vi KI?
Tuntréet fikk inn 58 var på undersøkelsen. Majoriteten av respondentene (38%) bruker KI 2-3 ganger i uken. Like bak følger 22% som innrømmer å bruke det hver dag. Mens 8% svarer at de aldri bruker KI. Ut fra tallene våre ser vi altså at KI er blitt en naturlig del av studenthverdagen.
Vi bruker teknologien ofte, men hva bruker vi KI mest til – i studiet eller hverdagen? Analyser av Chat GPT sin nettrafikk avslører at bruken stuper i løpet av mai måned når studenter og elever tar sommerferie og øker igjen i august/september ved skolestart. Dette indikerer at mange hovedsakelig bruker KI til skole, men hva gjør NMBU-studentene? På spørsmålet “Bruker du KI mest i studiet eller hverdagen” svarer 53% at de bruker det mest i studiet, 24% omtrent like mye begge deler og bare 10% at de bruker det mest i hverdagen. På spørsmålet om hvilke spesifikke bruksområder vi bruker KI til, kom topp tre tydelig frem:
1. Oppsummering og forklaring av fagstoff
2. Skrivehjelp
3. Hverdagshjelp
KI i gråsonen
En annonym undersøkelse gir oss også mulighet til å stille de mer tabubelagte spørsmålene. Hvor mange av oss bruker KI i situasjoner i studiet hvor det ikke er tillat? Dette kan være alt fra å bruke den til å skrive tekster, løse oppgaver og søke opp der dette åpenbart ikke var innenfor reglene. Her er det 19% av oss som innrømmer synden, mens majoriteten (74%) sverger å aldri har gjort det. De fleste klarer altså å motstå fristelsen fra å jukse på tross av hvor tilgjengelig det har blitt. Kanskje det handler om et ønske om å faktisk lære?
“Det er et godt hjelpemiddel for å forenkle ideer så det egentlige stoffet du prøver å lære blir lettere å takle, men vil ikke si at det direkte hjelper meg med å lære”.
“Jeg mener at KI i studiene kan hjelpe mange, spesielt med utfordringer som f.eks. ADHD eller annet, med å oppsummere pensum, eller å rette skrivefeil”.
“Jeg mener at KI ble gjort tilgjengelig for allmennheten ALT for tidlig, og det burde bli satt igang tydelige restriksjoner. Det er allerede bevist at bruk av KI fører til en kognitiv nedgang i samfunnet vårt og blir dummere og dummere. Noe av det første jeg lærte her på NMBU var kildekritikk, og det er jo også noe vi mister ved å ta alt på god fisk. Og dette er jo uten å snakke om alle de etiske spørsmålene”.
Hva mener vi om KI?
Hjelper KI oss egentlig til å lære mer? De fleste (56%) svarer ja, enten “hjelper litt” eller “hjelper mye”. En minoritet på 27% stiller seg negative. Flere av respondentene skriver at KI kan forenkle og forklare pensumet bedre enn enkelte forelesere eller fagbøker. På spørsmålet om hva studentene mener om KI i studiene så kommer det frem at de fleste synes at KI i studiet er et nyttig verktøy, men må ha en tydelig regulering. Ellers er det to ytterpunkter som kommer frem i undersøkelsen, hvor én gruppe er veldig positiv til KI i studiet og mener at det er viktig at vi som studenter er med på den teknologiske utviklingen. Mens den andre er veldig skeptisk til bruk av KI i studiet og frykter at det hindrer selvstendig tenking og læring som kommer med å løse oppgaver på egenhånd. Generelt ser det ut til at vi er skeptisk-positive til KI hvor målet er å bruke det som et verktøy for å lære bedre. Men får vi til dette i realiteten eller er KI vår undergang?
Skremmende eller positiv utvikling?
Hele 53% av oss pleier å si takk til KI etter å ha brukt den. Om den skulle funnet på å ta over verden er det jo lurt å være på den snille siden, sant? Faktisk når vi spør direkte om fremveksten av KI er skremmende eller positiv, lener de fleste seg mot at den er mer skremmende.
Hvorfor er vi redde? Mange peker på faren med feil informasjon og å stole for mye på KI. Spredningen av falskt generert innhold på sosiale medier som kan føre til seksuell vold mot kvinner og bidra til farlig misinformasjon eller ødelegge for kreativt arbeid. Andre peker på at KI slipper ut mye klimagass. Noen er også redde for at vi rett og slett kommer til å bli dummere av bruk av KI og at den tar over fordi det bare forventes at man skal bruke KI til alt. Til slutt er det også de blant oss som frykter hva den vil gjøre med det fremtidige arbeidsmarkedet, for selv om den skaper jobber for høyt utdannede så fjerner den mange av de lavtlønnede jobbene, kan KI skape et elitisk samfunn?
“Skulle ønske det aldri hadde blitt en ting”.
“Redd for at det kommer til et punkt hvor det er mer uakseptabelt å ikke høre på KI, og vi stoler mer på den enn oss selv”.
“Jeg frykter for at studenter ikke faktisk lærer, men bruker KI til meste parten av studiet og ikke virkelig har den kunnskapen de trenger”.
“DRITTPROGRAM, vi trenger det ikke og det krever altfor mye energi. Fakk KI. Fakk dem som utvikler det. Fakk dem som bruker det ukritisk. Grrrrrr”.
“VI ER FUCKED HEEELE GJENGEN. Men fr, når vi allerede er på god vei til å bruke opp jordens ressurser, er det virkelig det smarteste å bruke KI på det nivået som vi gjør i dag?? Folk som bor ved de enorme datasenterne mister jo vannet sitt fordi man prioriterer å kjøle ned de jævla dingsene som kjører KI’en? Tenker at hvis du står for det og i tillegg går på Norges “Miljø” og biovitenskapelige universitet så er du litt hypokritisk <3”.
“Tenker det er et veldig nyttig verktøy, men kritisk til at det brukes som “erstatning” for å tenke selv”.
“Bekymringen er om at det gjør arbeidsmarkedet vanskeligere med den utdanningen jeg tar nå”.
NMBUs håndtering
Ny teknologi som vi ikke kjenner hele omfanget til kan virke skremmende, og da er det desto viktigere at NMBU holder studentene litt i hånda gjennom dette endrende teknologiske landskapet. Hva synes vi om deres håndtering de siste årene? De fleste av oss er usikre… 38% har ingen tydelig mening. Hva kan dette komme av? Enkelte av respondentene sier det er vage regler og at de savner tydeligere rettningslinjer i fagene, og at NMBU rett og slett ligger litt bakpå utviklingen. Andre roser NMBU for å takle denne nye utviklingen på en god måte, mens noen foreslår et totaltforbud mot KI. Her er vi altså usikre og splittet. Det store bildet blir litt uklart – kanskje nettopp fordi vi ikke føler at NMBU har tatt et tydelig standpunkt?
“Synes det er bra at NMBU ikke bruker KI-detektor, ettersom disse er mangelfulle og ofte gir falske positive”.
“Jeg tenker det er bedre å omfavne det på en god måte, enn å være såpass i mot bruken. Men bra at det ikke er lov på eksamen”.
“Vage regler, føler de ligger litt bakpå. Skulle ønske de krevde mer av oss og regulerte mer når det gjelder KI-bruk”.
“Har ikke opplevd noe negativt rundt det selv. Synes de er flinke til å få med seg nye trender blant studentene”.
Vi styrer KI – ikke motsatt
Når alt kommer til alt er det vi selv som sitter med makten til å styre hvordan vi som studenter bruker KI – i hvert fall frem til et eventuelt verdensherredømme. Ingen tvinger oss til å bruke det, og heller ikke hvordan vi bruker det. Litt som da internett kom, kan teknologien brukes til både fantastiske og fryktelige ting.
Så er vi egentlig så ulike de studentene vi var før KI kom i 2023? Ikke nødvendigvis. Men én ting er sikkert: studentene ved NMBU har reflektert mye over KI, og vi er i hvert fall forberedt på å møte hva enn denne verdensomveltende teknologien har å by på.
