Samfunnet etter eksplosjonen - nå bryter han tausheten
Samfunnet etter eksplosjonen - nå bryter han tausheten
I 2022 steg strømprisene dramatisk, noe som førte til utsettelse av oppussingen av Aud Max. Året etter måtte tidligere rektor Curt Rice gå av som rektor ved NMBU. For de aller fleste skjedde disse hendelsene helt uavhengig av hverandre, men nå kan vi endelig avsløre hva som faktisk skjedde mellom linjene.
Journalist: Li Li Than Winn
Fotograf: Nicolai Terland
En stor investering som skulle berge NMBU. Et hemmelig sted på Samfunnet, i et mørkt og fuktig rom, møter vi professoren som skal avsløre det hele. Alle kjenner han som Dino, men hans virkelig navn er Fritz Josef Haber Borsh Mecklenburg von Braun. Det er ikke et lett tema for han å snakke om, men Dino er bestemt på at flere studenter må bli opplyst om hva som foregikk under dansegulvet.
Da pandemien brøt ut i 2020 vedtok NMBU å investere i en løsning for å sikre strømforsyningen. Det iverksatte byggingen av en eksperimentell liten modulær reaktor (SMR), som ble ferdigstilt i januar 2022. Prosjektet var banebrytende og førte etter hvert til et internasjonalt samarbeid med flere nasjoner. Denne nokså enkle reaktoren klarte raskt å forsyne både universitetet og Samfunnet med billig strøm.
Bygget på oldtidens kunnskap. Reaktoren var ikke en hvilken som helst reaktor. Den var drevet på plutonium-239, og inne i reaktorkjernen ble det dannet biprodukter som caesium-137, cobolt-60 og uran-two-step. Alle disse er radioaktive og kan føre til alvorlige bivirkninger. Før vi går nærmere inn på dette vil Dino helst starte med å fortelle historien om hvordan teknologien ble til.
Atomreaktoren ble bygd på oldtidens kunnskap. Det hele baserte seg på en metode fra de gamle egypterne som brukte laserteknologi for å flytte på steiner. Ifølge de gamle hieroglyfene, kunne en stor steinblokk flyttes på hvis man tilførte den nok energi. Denne kunnskapen som ble gitt til egypterne fra romvesener, la grunnlaget for teknologien vi har i dag.
Professor Dino forteller videre at i nyere tid kjøper man heller denne teknologien fra russerne istedenfor amerikanerne. Dette er fordi det er uakseptabelt å forhandle med et folkeslag som både spiller og kaller baseball for en sport. Likevel er dette et strengt hemmelig tema og han kan derfor ikke utdype dette videre.
Da det gikk galt. Dino forteller om den alvorlige hendelsen som om det var i går. Tirsdag 26. april 2022, skjedde det noe som aldri skulle skje. Dagen startet helt vanlig for Dino og hans kollega. De kjørte en standard sikkerhetstest, men reaktoren stoppet ikke opp. Hendelsen eskalerte raskt og professoren måtte til slutt trykke på AZ-5 knappen (“Svenskeknappen”) som skulle stoppe kjernereaksjonen, “men vi tok så inderlig feil”. Dessverre var det ikke mulig å redde hans gode irske kollega McDonald, som jobbet inni reaktoren, “Han kommer aldri til å se gårdsbruket sitt igjen”, forteller professoren med et 1000-meters blikk.
Til tross for at skadeomfanget ikke var kjent, måtte professoren begynne rett på oppryddingsarbeidet. Ifølge nasjonale bestemmelser håndteres slikt utslipp ved å lagre avfallet i melkekartonger. Professor Dino utdyper at dette tok de på alvor og fulgte ALARA-prinsippet ved å sende melkekartongene til Vestby. Etter denne hendelsen har NMBUs strålevernskomité (hvor Dino er administrerende direktør og disponent) frarådet alle om å kjøpe melkeprodukter fra Holdbart. Selv etter dette ligger det fremdeles rester av det radioaktive stoffet uran-two-step i bygget, men hvor det kommer fra kan professoren ikke uttale seg om. Likevel forteller han at eksponering av stoffet vil føre til Tcha-Tcha-syken, og utelukker ikke at eksponering kan foregå under festkvelder.
Sporene som ble dekt. NMBU skjønte raskt etter hendelsen at noe måtte skje. De måtte skjule det som gikk galt: Daværende rektor Curt Rice måtte ta fallet. Hvorfor han måtte gå av ble mye diskutert. Mange trodde det var på grunn av en strømkrangel, men alle tok feil om hvilken. Etter at reaktoren sprengte, skiftet de fokuset over på Curt Rice for å holde hendelsen ute av søkelyset. NMBU hadde store planer for atomreaktoren, den skulle etter hvert forsyne alle deres samarbeidspartnere, men gradvis etter hendelsen har hele prosjektet kollapset. Nedgang av antall utvekslingsstudenter på NMBU kan være en indirekte effekt av dette forteller Dino.
Opprydding med hjelp av Norges sparegriser. Professor Dino forteller at han jobber hardt for å begrense utslippene. Han har blant annet forhandlet mye med svenskene for å finne en løsning. Sammen med den svenske fysikeren, Dr. Tage Sprengqvist har han diskutert et mulig bytte av Ås kommune mot Jämtland. Hvis forhandlingene går etter planen, vil utslippet bli et svensk problem.
Inntil videre må professor Dino selv ta ansvar for oppryddingen, “mange av Norges sparegriser blir brukt for å fikse problemet”. Antall griser kan han ikke bekrefte, men det utelukkes ikke at ‘x-antall’ har gått til spille.
Dino anmoder alle til å holde seg oppdaterte ved å lese “Hippi Tidend” som er hans hovedinformasjonskanal. De skal visstnok ha god layout og skriver om relevante saker. Til slutt vil han oppfordre alle som tar turen ned i kjelleren til å trå med varsomhet, “ved høy eksponering risikerer man å få Hallingfeber og kan i verste fall ende med å melde seg inn i Leikarringen Frøy”. Dette er noe professoren ikke engang unner sin verste fiende.
