Fundraising ved NMBU – Ble det ikke forbudt med tigging i Ås?
Fundraising ved NMBU – Ble det ikke forbudt med tigging i Ås?
Etter flere år med krevende økonomiske forhold og klare signaler fra Kunnskapsdepartementet (KD) om trangere tider, må NMBU hente inn mer penger fra andre kilder. Som et svar på dette satser NMBU på fundraising for å lage et handlingsrom gjennom omstillingsprosessen universitetet for øyeblikket står i. Men hvordan vil fundraising se ut, og vil dette kunne gå utover universitetets integritet?
Journalist: Li Li Than Winn
Illustratør: Linnea Santi Moe
Fundamentet
En fredag formiddag møter Tuntréet Kari Kolstad til et intervju. Hun har en stilling like under prorektor for forskning, og jobber som fungerende direktør for avdeling for forskning, innovasjon og eksterne samarbeid (FIE).
Helt siden ledelsen ved NMBU bestemte seg for å satse på fundraising, har dette vært en av Kolstads oppgaver. Jobben hennes går ut på å lage et fundament for NMBUs fundraisingarbeid. Hun forteller at det ikke er noe nytt for universiteter å hente inn midler fra private aktører, men at dette blir “noe annet enn å sende inn søknader”. Inntektene fra fundraising vil være mer som gaver til universitetet å anse, som ikke nødvendigvis trenger motytelser.
Med fundraising skal NMBU jobbe mer systematisk med innhenting av penger fra privat sektor og enkeltpersoner ved å kartlegge hvem som er potensielle givere og hvordan markedet er. I tillegg skal nettverk med tidligere studenter, og satsingsprosjekter som er attraktive for givere bidra til prosjektet.
Progresjon
Hittil er to satsingsprosjekter igangsatt: En levende Oslofjord og Bærekraftig akvakultur. NMBU jobber allerede mye med forskning knyttet opp mot akvakultur, og mener at dette er et område hvor man kan hente inn en del midler. I tillegg jobbes det med å etablere og videreutvikle en hjemmeside som skal presentere prosjektene om Oslofjorden og akvakultur. Med det som er av ledig kapasitet, er de også i gang med å lage presentasjonsfilmer som skal vise hvorfor man burde støtte NMBU. En av disse filmene har til formål å samle inn midler til oppussingen av Aud Max.
Kolstad forteller at arbeidet rundt dette er krevende: “Vi har ikke kapasitet til å jobbe fortere enn det vi allerede gjør”, sier hun. Det nevnes at NMBU bruker restkapasitet for å jobbe med dette. Det vil si at det ikke er ansatt noen eksterne personer for å planlegge og utvikle prosjektet på heltid. Samtidig viser Kolstad til at dette også bidrar til mer eierskapsfølelse rundt prosjektet for NMBU: “Vi må tørre å gå inn på nye områder og gjøre det på vår måte”.
Kolstad sier at de ikke lengre er i startfasen, men mer mot midten av prosessen der rolleavklaringer er på plass. Likevel nevner hun at de ikke ser for seg at det blir noen store arrangementer som knytter seg opp mot fundraising i løpet av dette året. Før dette blir aktuelt trengs det en “friendraising”, noe som går ut på å skape et nettverk av relevante givere og stiftelser. Det må gjøres et arbeid for å skape tillit og engasjement før man i det hele tatt kan kjøre i gang med fundraising.
Ikke noe nytt
NMBU er i en omstillingsprosess, og i år må universitetet spare hele 100 millioner kroner. Denne situasjonen gjør at universitetet er avhengig av å få penger fra andre kilder når staten snur ryggen. Slik er det ikke bare for NMBU: universiteter og høgskoler over hele landet opplever en innstramming, og alle i denne sektoren er avhengig av, og er mer eller mindre desperate etter å få inn penger fra privat sektor.
I en Khrono-artikkel forteller Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, rektor ved høgskolen i Østfold, at de har diskutert behovet for en strukturert fundraising. Flere universiteter jobber med samme visjon, men har ulike betegnelser på dette. UIO sier de jobber aktivt med å hente inn mer penger gjennom eksterne finansieringer. På andre siden har man NTNU som får rundt femti prosent av deres forskningsaktivitet eksternfinansiert. Generelt jobber universiteter og høgskoler over hele landet med en aller annen form for fundraising, enten de har det som et mål, eller aktivt jobber for å styrke båndet med det private næringslivet.
Ut ifra dette virker det kanskje ikke så unormalt at NMBU satser på fundraising. Universitetet trenger mer penger, raskt, og dette er den raskeste løsningen. For det må nevnes at det er mye midler man kan innhente gjennom fundraising. Medlemsorganisasjonene til Fundraising Norge tjente i 2022 opp mot 50 milliarder kroner totalt. Likevel vekker ordet “fundraising” i seg selv skepsis i Norge. Det er et utradisjonelt konsept, og det assosieres ofte med slik fundraising foregår i USA og Storbritannia.
Mange er bekymret for hvordan fundraising vil påvirke forskning, og hvordan det vil påvirke integriteten til universitetet, og dette sier Kolstad at hun har stor forståelse for. Kolstad har selv jobbet som forsker, og deler denne bekymringen med studenter og andre ansatte. Hun mener likevel at de er våkne og forteller at “det er ikke vanskelig å si nei”. Selv om NMBU er “desperate” etter eksterne finansieringer, mener hun at NMBU har kompetente folk til å ta avgjørelser som ikke strider mot de etiske retningslinjene universitetet har.
Etiske retningslinjer
Ifølge Kolstad setter NMBU sine etiske retningslinjer allerede gode rammer for arbeidet rundt fundraising. I korte trekk viser Kolstad til kjørereglene som skal være innledningsvis for prosjektet:
Etterrettelighet: Sannferdig framstilling av forskningsresultater
Integritet: Ivareta forskerens grunnverdier
Uredelighet: Ikke tilbakeholde uønskede resultater og metodikk
Fri forskning: Unngå press på forsker fra oppdragsgiver
Publisering: Forskning skal publiseres. Tidsbegrenset eksklusiv bruksrett for oppdragsgiver kan avtales
Åpenhet: Gjøre rede for usikkerhet knyttet til forskningen og resultatene
Uavhengighet/Habilitet/interessekonflikter: Oppgi forhold som kan vurderes som avhengighet og interessekonflikt
Videre forteller Kolstad også at NMBU nærmer seg et medlemskap i Fundraising Norge. Dette er en paraplyorganisasjon som bistår ulike organisasjoner og institusjoner som jobber med innhenting av midler gjennom fundraising. Deres formål er å forbedre rammevilkårene for fundraising, samt jobbe med å skape et godt omdømme rundt dette i samfunnet.
Fundraising Norge ønsker at organisasjoner og institusjoner som jobber med dette skal bli sett på som troverdige og viktige aktører. Med medlemskapet vil deres retningslinjer også være gjeldende for NMBU. Til de to konkrete satsingsprosjektene som er nevnt tidligere skal de søke råd hos Forskningsetisk utvalg ved NMBU, avslutter Kolstad.
På langsikt
Frem til nå er arbeidsfordelingene gjort og rolleavklaringene er på plass. På lengre sikt blir fundraising vurdert som en del av NMBUs inntektskilde, dersom satsingsprosjektene viser seg å være lovende. Likevel er det fremdeles utradisjonelt for institusjoner innenfor universitetssektoren i Norge å drive med en slik innsamling. Med dette vil NMBU møte på utfordringer, men som prorektor for forskning, Finn A. Weltizen tidligere har sagt til Khrono om fundraising: “Vi må føle oss litt fram”.
Foreløpig er det manglende kultur og kunnskap rundt konseptet fundraising i den norske universitetssektoren. Gjennom NMBU sitt arbeid ønsker de både å legge grunnlaget for en nyttig verktøykasse for fremtidig fundraisingarbeid, men også å skape en kultur for donasjoner til akademia.
