Universitetet i omstilling
Universitetet i omstilling
Innen 2029 må NMBU kutte totalt 200 millioner kroner av kostnadene sine, og allerede i år, i 2025 alene, er målet å kutte 100 millioner kroner. De siste årene har universitetet måtte bruke en del av ‘sparepengene’ sine for å få budsjettet til å gå i null, og nå begynner det å bli lite penger igjen på bok. Så langt har ikke noen offentlige universiteter og høgskoler gått konkurs i Norge, og man vet derfor ikke hva som ville skje, men dette er ikke noe ledelsen ved NMBU ønsker å teste ut. En omstillingsprosess er allerede i gang for universitetet, men det krever å gjøre en del tiltak for å se lyset i enden av tunellen. Hvordan har vi havnet i en omstillingsprosess, og hva innebærer det å ‘omstille universitetet’, og ikke minst, hvordan vil dette påvirke studiehverdagen din?
Journalist: Li Li Than Winn
Fotograf: Jørgen Berg Yndestad
Hvorfor er det kutt i skolens budsjett?
Kunnskapsdepartementet (KD) har gjort det klart og tydelig for universiteter og høyskoler over hele landet at en reduksjon av deres tildelinger er den nye realiteten. Formålet med disse årlige tildelningene er å dekke kostnadene knyttet til det å være et universitet eller høyskole, for å drive med forskning og utdanning. Samtidig opplever NMBU, i likhet med resten av landet, en energikrise som medfører økte driftskostnader. Kombinasjonen av økte strømpriser, økning i kostnadsbildet generelt og reduksjon av statlige midler har ført til en stor økonomisk ubalanse for universitetet, “Prisveksten er høyere enn det staten kompenserer oss for”, forklarer rektor Siri Fjellheim.
Etter pandemien har kostnadene økt og NMBU har brukt mer penger enn hva de har av inntekter. Rektor Siri refererer til differansen mellom inntektene og kostnadene som finansieringsgapet, og ifølge deres prognoser vil dette fortsette å vokse over tid. Dersom NMBU skulle fortsatt med ‘business as usual’ vil driftskostnadene holde seg stabile mens inntektene gradvis vil avta år for år. Regnskapet for 2023 viser at NMBU har allerede brukt 90 millioner mer enn det som var budsjettert. I 2024 var det forutsatt ca. 100 millioner kroner i merforbruk. Denne problemstillingen er ikke noe nytt for NMBU, likevel har de klart seg gjennom de siste årene.
Prisveksten er høyere enn det staten kompenserer oss for
Siden 2021 har universitetet klart å gå i null ved hjelp av ‘sparepenger’. Disse sparepengene kommer blant annet fra å utsette vedlikeholds- og byggeprosjekter, samt oppsparte midler fra de tidligere årene. Summen av ubrukte midler i 2020 var på 170 millioner kroner, mens tallene fra 2023 viser at kun 32 millioner kroner gjenstår. Denne drastiske reduksjonen i sparepengene vil si at NMBU ikke klarer å tjene inn nok penger for å betale ned kostnadene sine, og hvert år har budsjettert med kraftig merforbruk. Ifølge rektors vurdering har ikke universitetet nok avsatte midler for å klare seg gjennom 2025 dersom vi forsetter i denne retningen. Finansieringsgapet blir større for hvert år og NMBU klarer ikke å øke inntektene for å unngå bruk av oppsparte midler. Dermed er et større kutt i kostnadene helt nødvendig for å få NMBU inn på rett kurs igjen. Som et resultat av dette kan man ikke utelukke oppsigelser som en konsekvens av nedbemanning.
NMBU må kutte minst 200 millioner kroner innen 2029 dersom de skal få økonomien på rett kjøl igjen, men hvor kommer dette tallet fra? Innen 2029 beregner universitetet at tildelingene fra KD vil være 90 millioner kroner mindre enn de får i dag. Dette er fordi staten vil redusere tildelingene sine tilbake til 2019-nivået, før pandemien. Samtidig må NMBU kutte 100 millioner kroner i år fordi fjorårets merforbruk var på rundt 100 millioner kroner. Universitetet må altså bruke 100 millioner mindre i år for å holde seg innenfor budsjettet. Totalt en reduksjon på minst 200 millioner kroner.
Hva er planen fremover?
Det å omstille et universitet er en prosess som innebærer å reorganisere hvordan organisasjonen skal driftes. Dette er en krevende prosess, og man må ta stilling til å nedprioritere andre oppgaver for å nå målet med endringsprosessen. Hovedmålet med omstillingsprosessen til NMBU er å nå en økonomisk balanse. For å nå denne balansen må en rekke tiltak iverksettes, “Dette er en elefant. Hvordan spiser man en elefant, i små porsjoner” forteller Siri.
Allerede i januar innførte NMBU en midlertidig ansettelsesstopp ut 2025. Før sommerferien vil rektor evaluere tiltaket og se på hvilke konsekvenser og økonomisk effekt det har hatt for universitetet. Det skal nevnes at 70% av kostnadene til NMBU er knyttet til lønn, og de øvrige 30% til drift. Ansettelsesstopp er ett av mange tiltak universitetet bruker for å kutte ned kostnadene sine.
I juni 2024 reviderte universitetsstyret Campusutviklingsplanen og vedtok at NMBU skal ha en arealreduksjon på 5-10% innen 2030. For å omstille universitetet har det blitt listet opp ulike områder der man kan redusere kostnadene, blant dem er nedbemanning, bedre arealutnyttelse og strukturelle besparelser.
Dette er en elefant. Hvordan spiser man en elefant, i små porsjoner
Et mulig tiltak for bedre arealutnyttelse er samlokaliseringsprosjektet av institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) og veterinærhøyskolen (VET). Dette samlokaliseringsprosjektet, også kjent som prosjekt SBV, er allerede i gang.
En av problemstillingene prosjektet har møtt på er plassmangel. I første rapport fra SBV-prosjektet som omhandler undervisnings- og studentarealer, blir det listet opp en del forslag på hvordan man kan lage plass til studenter fra IHA. Ifølge rapporten, sliter de allerede med å lage nok plass for dyrepleier- og veterinærstudentene i Veterinærbygningen i dag. Derfor er det vanskelig å se for seg hvordan man skal lage plass til både husdyr og akvakultur uten store strukturelle endringer i bruken av bygget.
Dette er bare starten på NMBU sin plan om å forbedre arealutnyttelse. Flere bygg må frigjøres for å redusere kostnadene. Så langt har ikke NMBU noen planer om å selge Husdyrfagbygningen, men den skal eventuelt brukes til utleie. En annen sak de fleste kanskje har hørt om er en mulig omgjørelse av Tårnbyggningen til et hotell. Dette vil bidra med å redusere arealbruken, men gevinsten av dette er uklar, samt at flere kontor- og undervisningslokaler vil gå tapt. Med dette er man avhengig av en god plan for hvordan man skal erstatte de tapte bruksarealene.
Andre måter NMBU jobber med å redusere kostnadene er gjennom prosjektet SmartCampus. Prosjektet handler om å lage en oversikt over hvor ofte og hvor mange som bruker lokalene på Campus. Med denne oversikten kan de regulere på temperatur og ventilasjon på de ulike bygningene etter behov. Gjennom reguleringene har universitetet allerede klart å redusere en del av kostnadene knyttet til oppvarming av rom.
Men det stopper ikke her, 100 millioner er fremdeles en stor sum å redusere, derfor er fundraising en av de prioriterte arbeidsområdene for 2025. I Norge er det ikke en tradisjon for å drive med fundraising innenfor universitetssektoren, men likevel har NMBU vurdert at dette er en satsing de må ta for å innhente midler fra andre enn KD. Det man samler inn gjennom fundraising trenger ikke nødvendigvis å være øremerket for et spesifikt forskningsprosjekt, men noe som kan bidra til forskning og utdanning i en helhet. Inntektene fra dette prosjektet kan for eksempel gå til oppussing av Aud.Max.
For å gjennomføre fundraising kreves det et godt forarbeid. Allerede i 2023 begynte NMBU med å etablere fundraisingsatsinger, men foreløpig er universitetet fremdeles i en tidlig start fase, og her jobber de blant annet med å undersøke ulike metoder for å forme deres egen fundraising. Før man kan begynne med fundraising er det viktig å opprette gode nettverk, altså friendraising. Med dette har rektoren selv sagt at hun er villig til å ta på seg rollen som en frontfigur for å opprette kontakter med aktuelle givere.
Hvordan blir du som student påvirket av dette?
Omstillingen av universitetet er iverksatt for å endre den nåværende rytmen til NMBU, og studenter er så klart en viktig del av den, likevel mener rektor og administrerende direktør at studenter vil merke lite av endringene hvis de er flinke, “Hvis vi er gode vil det gi lite negativ effekt for studentene”, forteller direktør Lars Atle Holm.
Tuntréet har intervjuet både rektor Siri Fjellheim og administrerende direktør Lars Atle Holm, og ifølge dem vil administrasjonen og ansatte kjenne mer på omstillingen enn studenter. Både administrasjonen og hvert fakultet ved NMBU jobber med et stramt budsjett, men dette skal ikke gå på bekostningen av kvaliteten i utdanning og forskning ifølge rektor. Hensikten deres er å skjerme mye av dette som mulig fra studenter. Rektor forklarer at NMBU er en viktig aktør for samfunnet og det er viktig for dem å opprettholde kvaliteten av de universitetet sender ut i arbeidsmarkedet.
Fremover vil det legges mer innsats i å få flere studenter uteksaminert på normert tid og ut i arbeidslivet. Dette er et av områdene NMBU kan hente inn mer penger fra KD. Etter nye ordninger fra kunnskapsdepartementet er nå antall oppnådde studiepoeng mer lønnsomme for universiteter enn antall uteksaminerte studenter. Med dette i bakgrunnen vil NMBU arbeide for å opprette et mer fleksibelt tilbud for de som ønsker å være deltidsstudenter.
Hvis vi er gode vil det gi lite negativ effekt for studentene
En del av omstillingsprosessen er at de ulike fakultetene skal jobbe tettere sammen. Gjennom dette målet vil man kanskje se mer av tverrfaglig arbeid og forhåpentligvis bedre kommunikasjon på tvers av fakultetene også. Som student kan man se frem til studiehverdager med enda flere medstudenter fra andre fakulteter, hvis dette ikke allerede er normalen din enda. Dette er en del av de strukturelle besparelsene universitetet ønsker å forbedre og opprettholde. Fremover skal NMBU vende seg til å løse de samme oppgavene med bruk av mindre ressurser.
Det å kutte 100 millioner kroner fra budsjettet i løpet av ett år er et betydelig arbeid. Når 70% av kostnadene er lønn, er det en stor sjanse for nedbemanning. Det er allerede iverksatt ansettelsesstopp, og etter nedbemanning her og der kan det gi konsekvenser for blant annet fagmiljøer, hvilke emner man kan ta, og ikke minst undervisning.
På spørsmål om hva hver enkelt student kan bidra med for å gjøre situasjonen litt bedre, svarer Siri litt spøkefullt at man rett og slett kan ta ekstra studiepoeng hvis man ønsker å hjelpe til. Som sagt vil antall oppnådde studiepoeng bidra til økte midler fra KD. Men det viktigste budskapet fra rektor er at man må engasjere seg i fag, studiemiljø, men også i NMBU som en helhet.
Gira på å vite mer om omstillings-prosessen?
Hvis du er en ekstra engasjert student som ønsker å vite mer om omstillingsprosessen kan jeg anbefale deg til å se på tidligere allmøter på universitets intranett (SharePoint), samt lese på Khrono.
