Kampen om skogen

En onsdagsmorgen i januar kunne lyden av en hylende motorsag høres over pentagon. Det var ingen tvil lenger: Vollskogen skulle felles. Tuntréet tok turen til skogen for å se det med egne øyne. Etter å ha trengt oss gjennom et tynt belte med delvis ødelagte trær, kom vi ut på et åpent, nakent landskap. For bare en uke siden var dette tett skog. Nå kjørte store hogstmaskiner over gjørmete rester av trær og mose, hugget ned ett tre om gangen, og plasserte dem omhyggelig i paller på skogbunnen. Sakte, men sikkert, spises mer og mer av Vollskogen opp. Nå er kampen om skogen tapt – ikke sant?

Journalist: Marie Tjelta
Fotografer: Nicolai Terland og William Fredrik Bakke Dahl

Utbyggerne Opsahl Bolig AS bestemte nemlig rett før jul at de ønsket å starte nedhoggingen av Vollskogen så snart som mulig, mens det fortsatt var frost i bakken. Planen er å utvikle området til Ås Hageby – et boligstrøk midt i denne skogdaldumpen. På Ås Hagebys nettside beskrives prosjektet som et samspill mellom natur og bebyggelse, skogen skal integreres som en naturlig del av boligområdet. Dette er ikke alle enige i, og prosjektet kritiseres både for grønnvasking og mangel på kunnskap. Etter fellingen startet har mange fått inntrykket av at slaget om Vollskogen er tapt, men det finnes fortsatt folk som har håp. Tuntréet har snakket med ulike mennesker fra lokalsamfunnet i Ås – både studenter, fagfolk og politikere – som kjemper for Vollskogen.

Bålkveld og aktivisme

Studentene ved NMBU har engasjert seg for å redde Vollskogen siden 2015, men da utbyggerne uttalte at de ønsket å felle skogen allerede i vinter var det på tide å organisere seg. Tidlig i januar 2025 samlet et knippe engasjerte studenter seg og dannet Vollskogen Lever. Natur og Ungdom NMBU har også sluttet seg til bevegelsen. Deres felles mål er å beskytte Vollskogen fra å bli hugget ned. Aktivismen begynte med å arrangere ukentlige bålkvelder hver mandag hvor alle som brydde seg om saken kunne møtes. Tuntréet tok turen innom noen av disse bålkveldene.

Bålet knitret godt mens de engasjerte ildsjelene orienterte hverandre om prosjektets status og hva man kunne gjøre videre for å redde skogen. Økologiske verdier, en lite bærekraftig planløsning og en potensiell konflikt mellom studenter og de fremtidige beboerne av Ås Hageby ble diskutert som argumenter mot nedbyggingen. En ting kom fram i lyset av disse bålkveldene: håpet alle delte om at det ikke var for sent å redde Vollskogen.

Mangel på vern av natur

Tre med hjerte: aktivistene markerte alle de beskyttede trærne som ble hugget med et hjerte.

Tuntréet tok kontakt med Mari Vold Hansen, styremedlem i Natur og Ungdom NMBU, for å få mer innsikt i hvorfor de kjemper for skogen. Mari fortelle at ettersom det ikke er noe annen skog i nærheten er Vollskogen en verdifull nærnatur for studentene og en viktig trasé for vilt. I tillegg ligger Vollskogen i et våtmarksområde som fungerer som en naturlig svamp og verner nærområdet mot flom. Ødeleggelsen av dette området kan få konsekvenser, både for nærliggende områder og dreneringskostnader. Mari undrer seg over om det faktisk vil være attraktivt å bo i et område med slike våte forhold: “Vil virkelig noen kjøpe bolig i et sumpområde?”

Vollskogen Lever påpeker også at fellingen i Vollskogen har vist manglende innsats til å følge reguleringsplanen. Ifølge planen skal det tas hensyn til blant annet vilt, fugler, salamandere, verneverdige trær, samt trær med en omkrets større enn 125 cm og en diameter på 40 cm eller mer. Lørdag 25. januar, etter at fellingen var i gang, gjennomførte gruppen en aksjon der de markerte og målte opp beskyttede trær som var hugget ned. De legger også til at fuglekassene plassert rundt om i skogen heller ikke har blitt tatt hensyn til.

Vollskogen Lever mener at både Ås kommune, NMBU og Opsahl driver med grønnvasking ved å påstå at de er bærekraftige, samtidig som de fortsetter med dette prosjektet. “Ås Hageby er et godt eksempel på kapitalistisk grønnvasking, ettersom prosjektet later som om det møter sosiale og økologiske behov, samtidig som det forsterker sosial ulikhet og forårsaker økologisk ødeleggelse. Det er ikke bærekraftig å hogge ned skog for å bygge 200 eneboliger, og Ås trenger ikke flere boliger som folk ikke har råd til”, skriver gruppen på nettsiden deres vollskogenlever.noblogs.org. Mari understreker at Ås kommune heller burde fokusere på å bygge boliger til lokalbefolkningen. “De bygger jo boliger for folk som ikke er her.” Hun forteller at nye leiligheter i sentrum står ubebodd ettersom de er for dyre, og at eneboligene i Ås hageby neppe vil være så mye billigere. Man må begrense seg og tenke mer bærekraftig på hvordan man bruker areal. “Spesielt i Ås er det et stort press på matjord. Man vil helst beskytte matjord, så da er det naturen som taper, alltid.”

Et systematisk problem

Mari understreker at denne formen for naturødeleggelse er et systematisk problem som foregår over hele landet. Natur går tapt og vi har ingen oversikt over omfanget. Til tross for en omfattende avsløring av 44.000 naturødeleggelser de siste fem årene fra NRK i fjor, har ikke lokalpolitikerne endret måten de bruker natur på. “Vollskogen er en prinsippsak. Det er utrolig mange like saker rundt om i landet, det viser jo bare at vi trenger en ny måte å se på arealbruk”, understreker Mari. Ingen av de som går her i dag var her i 2015 da det ble bestemt, og Mari peker på at dette er en svakhet i systemet vi har når det kommer til arealbestemmelser i Norge. Beslutninger tar så lang tid at studenter ikke får mulighet til å påvirke saken, i tillegg til at det er vanskelig for innbyggere å forstå når i prosessen de kan påvirke. Videre forteller hun at hun synes det er flaut at Ås, som tjener så mye på å være kommunen med bærekraftsuniversitetet NMBU, ikke vurderer å bruke arealnøytralitet i kommuneplanen sin (til tross for at nabokommuner har gjort akkurat dette). Mari håper at Ås kommune vil lære av saken og ikke setter av areal til boligbygging uten å tenke langt fremover eller se på muligheter for å kompensere for den tapte naturen.

Hva skjer i politikken?

Videre hørte Tuntréet med noen lokalpolitikere for å finne ut om det gjøres noe politisk for å redde skogen. Kommunestyrerepresentanter for MDG Ås, Helena Harborg og Magnus Dybdahl, forteller at Vollskogen er en kampsak for dem. “At kommunestyrets flertall vedtok å bygge ned Vollskogen er en sorg for oss i Ås MDG”. Til tross for at de stod hardt imot i forhandlinger og på talerstolen, så talte demokratiet: studentenes nærskog skal hugges til fordel for boligbygging. De forklarer de at det er lite som kan gjøres politisk. “Når en sak vedtas av flertallet i et demokrati, vil det være udemokratisk av et politisk parti, på tross av sterk uenighet i beslutningen, å legge hindringer for utbyggingen”. Likevel kommer Harborg med et stikk til hvordan saken har blitt håndtert. “Jeg synes retorikken fra de som var for utbyggingen, om at saken allerede var vedtatt i 2015, var utrolig problematisk. Den ble jo ikke vedtatt før 2023. Jeg tror en slik retorikk skapte en slags tro om at det ikke var mulig å snu, og stoppet kanskje noe engasjement for saken”. Dybdahl er enig og legger til at det er udemokratisk at innbyggere ikke har mulighet til å påvirke når alle beslutninger tas over hodet på oss. Harborg forteller at hun tror det er fordi saksbehandlingen til utbyggingssaker er komplekse. “Selv om noe er områderegulert i arealplanen, så var det ikke før 2023 at saken faktisk skulle bli bestemt i sin helhet. Da har kommunestyret full rett til å si nei. Ellers hadde det ikke vært noe poeng i å ha saken oppe i 2023”.

Det er altså lite som kan gjøres politisk for Vollskogen. Kanskje skogen ble tapt allerede i 2015, da området ble omregulert til boligbygging? Likevel finnes det fortsatt optimister blant Ås’ innbyggere som nekter å gi opp.

Advarsel fra en skogbruker og arealforvalter

Det er ikke bare studentene som engasjerer seg for Vollskogen, også de eldre i lokalsamfunnet er aktive. Tidligere skogbrukstudent ved NLH, Geir Goffeng (89), har i den siste tiden prøvd å varsle både NMBU og Ås kommune om at Ås Hageby er en dårlig idé.

Goffeng ble uteksaminert som skogbruker ved NMBU (da NLH) i 1962, senere supplert med geologi fra UiO, og har siden jobbet og engasjert seg for forvaltning av natur. “Jeg har vært heldig med at hobby og jobb har vært det samme”, flirer han. Han forteller at han har vært vitne til en trist utvikling i skogbruket hvor man forvalter skogene dårligere fordi man setter bort avviklingen til firmaer som ikke har noe ansvar for videre skogskjøtsel. Dette fører til at de driver med det som gir mest penger på kort sikt uten å tenke på hva som skal skje med skogen videre, noe han mener også skjer med Vollskogen i dag. Han sendte en klage på reguleringsplanen for Vollskogen til sivilombudet hvor han påpekte svakheter med hensyn til blant annet helse og bo- og naturmiljø.

Goffeng forteller at han ikke selv er fysisk berørt av prosjektet, men har et ønske om å bedre arealforvaltningen i egen kommune. Goffeng starter med å forklare at planen til Opsahl er urealistisk. Han peker på at bildet utbyggerne har laget som planforslag til Ås Hageby ikke er fysisk mulig. For det første ligger skogen i en relativt trang dal i en svakhetssone i fjellgrunnlaget med dyrket mark på begge sider, og Pentagon studentby ligger på oversiden av denne. Et eventuelt boligstrøk vil ligge mye lavere enn det som er vist på bildet, hvis man da ikke hever dagens terreng med et par millioner kubikkmeter fastmasse. Under dagens forhold mener Goffeng det vil føre til svekket trivsel på flere områder. Under slike dalbunnforhold, med skjerming for lys og utsyn, vil kald luft lett samle seg, noe som kan føre til helse- og energimessige utfordringer for de som bor under slike forhold. I tillegg vil beboerne få dårlig innsyn og utsyn. Vollskogens lokalisering har flere svakheter han mener planprosessen har oversett, blant annet er den i strid med plan- og bygningsloven og § 112 i Grunnloven som innleder med “Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares”. Goffeng mener det er en kunnskapssvikt fra politikerne og utbyggernes side.

Likevel tenker ikke skogbrukeren at alt håp er ute, til tross for at de har begynt å hugge. Han tror at når man innser hvor umulig det er å bygge i dette området etter å ha felt trærne, vil det fortsatt være mulighet for å dyrke opp naturen igjen så lenge man ikke har startet å bygge. Han mener Vollskogen er et eksempel på hvor galt det kan gå når man ikke tar i bruk fagkunnskap i arealforvaltning. “I dag er det mangel på fagkunnskap og mer fokus på å ivareta særinteresser til makthaverne”. Goffengs oppfordring til studentene er å få NMBU til å ta saken til jordskifteretten. NMBU har vært for stille mener han, og han oppfordrer oss til å presse universitetet til å vise mer faglig styrke i saken.

For hver dag som går forsvinner et til parti med skog. Ås hageby blir mer og mer virkelig, mens Vollskogen blir stadig fjernere. Det er en uenighet i Ås om boligprosjektet er en nødvendighet for en stadig voksende kommune eller et naturfiendtlig pengeprosjekt. Hvem som har rett kan bare fremtiden vise. Likevel er en ting sikkert: kampen om skogen er ikke over.

Kampen om skogen​​