Tar i et RØSKetak for naturen

Høsten 2024 ble studentforeningen RØSK/Restaureringsøkologene startet. Gjennom ulike aktiviteter og prosjekter ønsker de å øke engasjementet og kunnskapen om restaurering av natur. Tuntréet satte seg ned med deler av styret i RØSK – Christina Myklebust, Marius Aas Høy, Kristoffer Olsen og Amalie Paulsen – for å lære mer om både foreningen og naturrestaurering.

Journalist: Trygve Bø Kongsbakk
Illustratør: Marwa Nader

Hva er naturrestaurering?

“Jeg pleier å si at det er å reparere skadet natur. Du går inn i et naturområde som ikke er i en optimal tilstand og prøver å gjøre det bedre”, sier Kristoffer. “Mye natur vil i stor grad fikse seg selv hvis man bare lar det stå, men det tar gjerne veldig lang tid, så man har en del tiltak man kan sette i gang for å få det til å gå fortere”, forteller Marius.

Når RØSK driver med restaurering er det gjerne i samarbeid med andre organisasjoner eller fagpersoner som kan lære dem opp i metodene som brukes. Variert natur gir stor variasjon både i metoder og tidsperspektiv for restaureringen. De nevner slåtteng som en naturtype som er rask å restaurere. Det kan ta 10 til 20 år. Å restaurere en furuskog kan ta 1000 år, forteller Kristoffer. Men selv om ting tar tid på naturrestaureringsfeltet, er det ikke slik at man ikke ser resultater av innsatsen: “Det er viktig å poengtere at du får veldig mange fordeler raskt, så man får sett effekten av arbeidet man gjør”, sier Amalie.

Viktigst å unngå nedbygging

Den største trusselen mot det biologiske mangfoldet er arealendringer. Et nytt prinsipp innen arealplanlegging, kalt arealnøytralitet, har med bakgrunn i denne trusselen fått stadig mer oppmerksomhet de siste årene. Prinsippet handler om at man skal forsøke å unngå nedbygging av natur og at eventuell nedbygging av natur skal kompenseres med naturrestaurering. For RØSK-gjengen er det viktig at muligheten for å restaurere ikke blir en hvilepute som bidrar til fortsatt nedbygging av natur: “Det er mye viktigere å verne et område enn å restaurere noe”, sier Kristoffer. “Det har vært mye kritikk mot naturrestaurering i tidene før nå fordi man ikke ville at det skulle bli et alternativ til å verne. Nå er det såpass mye ødelagt natur at man ser at man må restaurere i tillegg til å verne”, forteller Amalie.

RØSK til nå – og videre

Siden starten i fjor høst har RØSK rukket å ta del i flere prosjekter. De har blant annet vært med på restaurering av våtmark og fremmedartsfjerning. I høst skal de fortsette med fremmed- artsfjerning, og hvis været tillater det skal en delegasjon til vestlandet for å brenne lyng for å ta vare på kystlyng- heiene.

De har også planlagt flere workshops og foredrag. I tillegg skal de i gang med et nytt prosjekt med fokus på å bedre helsen til Oslofjorden.

RØSK er åpen for alle. De forteller at det er lite behov for tidligere kunnskap, men at det er greit å tørre å ta i jord. Og hvis dét er et problem, så kjøpes det uansett inn hansker. De er med andre ord svært åpne for å ta imot nye interesserte. “Man blir kjent med veldig kule folk hvis man blir med i RØSK. Det er veldig sosialt”, sier Christina. “Hvis man føler seg alene med natursorg, så er det mange som er med her som sitter med den samme følelsen, og da kan man gjøre noe i lag for å motkjempe det”, sier Kristoffer. “Det gir håp”, avslutter Amalie.