Velkommen til GalapagÅS

For bare 50 år siden dro vi til månen for første gang, og det var først da vi så vår egen fantastiske planet fra utsiden. Man så antageligvis ikke det fabelaktig enestående parkanlegget på NMBU derfra, men hver dag vi går til skolen er vi velsignet med en vandring gjennom vår helt egen jungel av liv. Om man følger nøye med, kan man være vitne til både rødlistede fugler, sjeldne amfibier og søte rådyr. For hva skal vi med Galápagos når vi har Ås?

Journalist: Anna Gjems French
Fotograf: Malene Tangen
Illustratør: Linnea Santi Moe

I det studentene trekker hjem til Ås etter sommerferien og høstparallellen sniker seg innpå som en kald skygge, trekker fuglene til varmere strøk. Når vi får med oss NMBUs helt egen fugleekspert, Svein Dale, på tur gjennom både vilt og stelt landskap på Campus, er det nemlig mange fugler som glimrer med sitt fravær. Til tross for at noen av fuglene har lagt på reise sørover finner vi selvfølgelig fugler sammen med Svein. Der det er både vilt, vakkert og vått viser Svein oss et helt økosystem.

I Svanedammen (populært kjent som Andedammen) kan Svein fortelle oss om stokkender, stjertender og alt mulig rart, selv om vi kun får et glimt av linerle og gransangere sammen med fuglekjenneren. Selv om de ikke er å finne ved vårt besøk, er det stokkendene som i all hovedsak har lagt sin elsk på Svanedammen og er den mest observerte fuglen her. Tidligere har en også kunnet observere den stilfulle stjertanda. Svein forteller at grunnen til at det noen ganger kan dukke opp andre arter, er at de tar seg en pust i bakken på trekkruten. Når de ser vann og andre ender som trives, er det et godt signal på godkjent reisestopp. Så det er bare å holde øynene oppe, for plutselig kan en oppleve et realt fugleslabberas i den kjære badedammen vår. Svein kan også fortelle at grunnen til at fugler trives godt i dammen kan sees omvendt proporsjonalt med vår lyst til å bade der; gode fugledammer er næringsrike og fulle av vegetasjon (noe våre badeplasser helst ikke burde være). 

Langt mindre utbredt enn både stokkand, linerle og gransanger er den mektige regenten i Skogsdammen. Du trodde kanskje at det er PB som sitter på forvaltnings- og fiskeretten her, men det er den praktfulle sivhøna som dominerer Aud. Max. sitt store speil. Sivhøna er en rødlistet fugl som trives godt i områder med avrenning fra jordbruket og mye næring, som Skogsdammen, og med store føtter og gode svømmeferdigheter er den godt tilpasset livet her. Svein forteller oss at sivhøna er spesielt kul med sin skarpe hale med et slags hvitt signalflagg, som den veiver i advarsel mot andre fugler som prøver å innta dens territorium. Ulikt stokkandas villighet til å dele områder med andre fugler, er dette fjærkreet svært territorielt og det er kun plass til to territorier/par i dammen. Kommer andre fugler for nær vil derfor det hvite flagget til sivhøna veives i protest. Vi var heldige å få et glimt av sivhøna på vår tur, så om man har øynene med seg på vei til Eika eller Aud. Max. har den nylig vært i området. 

Den ultimate naturopplevelsen kan en dog få et steinkast fra Campus, nemlig på Årungen. Da snakker vi altså ikke om utsikt til rolandslagets treninger, men om det myldrende fuglelivet i de frodige løvskogene rundt Årungen. Vår fuglekjenner Svein utbroderer som i en feberdrøm om de 200 ulike fugleartene som er å finne der. Blant dem er isfuglen, en art så sjelden i Norge at dens eksistens virker mytisk, med en blå og metallaktig fjærdrakt som gir den et spektakulært utseende. Den hekker ikke i Norge hvert år, så om man er heldig og ser dette mirakelet av en fugl er det å regne som et ekte lykketreff. Det kan derfor anbefales å ha litt is i magen og god tid på tur.

“Til lands, til vanns og i lufta med”, heter det i eventyret om Askeladden og de gode hjelperne – og på Campus stemmer det, for det er vel så mye liv til vanns som til lands. Sirianna Stormo Pettersen tar oss med under overflaten og ned i dypet av de ulike dammene på Campus. Hun forteller med stor entusiasme at den tidligere meldte fiskedøden i Skogsdammen ikke tok livet av all fisk i det lille tjærnet. Da hun og noen andre studenter på naturforvaltning satte garn, kunne de nemlig håve inn gjedder. Den største de fant var på om lag 58 cm. Dersom man begynner å få et skrantent kjøleskap er det altså billig middag å hente i Skogsdammen. Det er dermed ikke selvsagt at det er liv her, dammen fryser nemlig i så stor grad om vinteren at det blir veldig lavt oksygeninnhold. Sirianna forteller at dette er svært vanskelig å unngå i kunstige dammer.

Knyttet sammen med Skogsdammen via et røranlegg, er lillebroren Smilehullet. Da Aud. Max. skulle bygges ble ikke bare Skogsdammen skapt, men også den lille dammen på andre siden av Samfunnet. Smilehullet gir også naturentusiastene god grunn til å trekke på smilebåndene. Sirianna kan fortelle Tuntréet at den lille dammen inneholder amfibier, ettersom både spissnutet frosk og salamander har blitt funnet her. Da hun og hennes team kartla artene i dammen fant de nemlig salamanderlarver. Hun forteller at salamanderen, i sine tidlige stadier, er avhengig av det våte terrenget som Smilehullet kan tilby, men at den nå, med stor sannsynlighet, har trukket vinterdyna godt over seg og at man må vente til våren for et gjensyn. 

Selv om det er mye liv på Campus, er det ikke en viltvoksende savanne eller en borealskog. I det spesielle økosystemet av rødlistede arter, vernet parkanlegg og hagelandskap er artenes bestand avhengige av både skjøtsel og rom for å vokse slik at de skal trives. Gartner på NMBU, David Arnott, er en av de som jobber daglig for å forme landskapet rundt universitetet, både fra tretopper og på bakkenivå. Han ser på tap av natur som den største trusselen for det biologiske mangfoldet, og forteller at det kan være vanskelig å finne en balanse mellom å la naturen utfolde seg fritt og samtidig bevare de historiske områdene på Campus på best måte. Det gjøres likevel en rekke tiltak for å tilrettelegge for natur på Campus. Det er blant annet noen områder med enger som får vokse fritt, mens andre steder står det høgstubber som danner godt habitat for insekter og dermed også for fugler. Når David ferdes i de mangfoldige tretoppene på Campus som arborist, pleies også trærne med omhu ved at greinene brekkes istedenfor å sages for et bedre insektshabitat. 

Å gå rundt Campus er altså som en liten skattejakt der man kan finne virkelige juveler og litt nips (selv om all natur er like mye verdt). Seilende på den blå planeten som rommer både svære hvaler og sibirske tigere, er det viktig å huske at det kan være like flott med gjedda i Skogsdammen og de andre naturfenomenene som gjemmer seg rett bakom din egen dør. Galápagos er nok flott det, men det er jammen Ås også.